Kaukasus er sivilisasjonenes «veikryss». Hvorfor har genene til de opprinnelige innbyggerne blitt så lite forandret i løpet av 5.000 år?
Noen av individene som har fått undersøkt sitt DNA er fra Samtavo-kirkegården i byen Mtskheta nord for Tbilisi, hovedstaden i Georgia. Flere av disse hadde fått hodeskallen deformert. Mtskheta var i nesten tusen år før og etter år 0 hovedstad i kongedømmet Iberia i Kaukasus. Innbyggerne ble noen av de første kristne. (Foto: Kirill Skorobogatko / Shutterstock / NTB)
I det sørlige Kaukasus har forskere fra Tyskland, Georgia, Armenia og Norge nå undersøkt genene til blant andre noen av de aller første kristne.
Kaukasusfjellene er et sted hvor folk og kulturer har kommet og gått i tusener av år.
Derfor er forskningsfunnet til den internasjonale forskergruppen så oppsiktsvekkende.
Forskerne har analysert gammelt DNA hos 230 individer fordelt på 50 ulike steder i Georgia og Armenia.
Har brukt ny analysemetode
Sturla Ellingvåg har vært norsk deltager i forskergruppen, som er blitt ledet av forskere fra Max Planck-Harvard-forskningssenteret for arkeovitenskap i det gamle Middelhavsområdet.
– Dette skjelettmaterialet fra flere hundre forhistoriske mennesker som levde i dagens Georgia og Armenia fra 3.500 år før vår tidsregning og fram til rett før vikingtiden, har gitt oss et unikt bilde av mennesker i Kaukasusfjellene i flere tidsperioder, sier Ellingvåg til forskning.no.
Forskerne har brukt en ny analysemetode som på engelsk kalles for time transect.
Slik klarer de å lage en tidslinje av DNA-prøver som viser genetiske endringer befolkningen opp gjennom historien.

En armensk kirke med fjellet Ararat i bakgrunnen. (Foto: Wangyz/Shutterstock)
Overraskende lite endret DNA
– Kaukasusfjellene ligger historisk sentralt til, både for spredningen av indoeuropeiske språk fra steppelandskapet i nord og spredningen av jordbruket fra store sivilisasjoner lenger sør.
DNA-resultatene reflekterer dette, forteller Ellingvåg.
– Men samtidig viser de oss at populasjonen her har vært overraskende stabil gjennom flere tusen år.

Sturla Ellingvåg er historiker og DNA-forsker. (Foto: Athenas Norge)
Ser parallell til Skandinavia
Sturla Ellingvåg mener å kunne se en interessant parallell til folk i det fjellrike Skandinavia.
– Akkurat som i Skandinavia, har det vært mye blanding mellom ulike folkeslag.
– Men det har ikke vært mye utskifting av folk.
Ellingvåg foreslår at nettopp geografi og fjellandskapet i Kaukasusfjellene og Skandinavia kan være en årsak.
– Begge steder ser vi en genetisk kontinuitet helt fra bronsealderen, til tross for en høy grad av mobilitet i senere tidsperioder.
Ellingvåg trekker fram at det kanskje har vært enklere å søke tilflukt i fjellområder.
Et veikryss for kulturer
Samtidig var Kaukasusfjellene i flere tusen år et sted der både ideer, teknologier og mennesker møttes.
Det forklarer trolig hvorfor noen av de aller eldste kristne kirkesamfunnene ble etablert her.
Fjellområdet mellom Svartehavet og Kaspihavet brakte folk fra steppene i nord – i dagens Ukraina og Russland – sammen med folk fra høykulturene i Mesopotamia og Persia i sør.
Vikinger fra Skandinavia kan også ha vært noen turer innom her.
– Vikinger var med i et slag i Georgia i år 1042. Dette er noe «alle» georgiere vet om, forteller Ellingvåg
Jamnakrigere fra steppene
Midt i bronsealderen – for rundt 5.000 år siden – kom det folk fra jamnakulturen, ofte kalt jamnakrigere, fra steppelandskapet i dagens Ukraina og Russland ned til Kaukasusfjellene. De blandet seg med den lokale befolkningen.
Tidligere hadde mennesker fra jordbrukskulturer sør i Mesopotamia og Persia gjort det samme.
– Når vi likevel ser at de opprinnelige innbyggerne i Kaukasusfjellene blandet seg relativt lite med folk fra andre områder, så kan det naturlig nok skyldes geografi, sier Sturla Ellingvåg.
Barn fikk deformerte hodeskaller
Befolkningsgenetikeren Harald Ringbauer ved Max Planck-instituttet i Tyskland, peker på at Kaukasusfjellene skiller seg ut sammenlignet med andre regioner i det vestlige Eurasia (Europa+Asia). Der er mange endringer opp gjennom historien blitt knyttet til omfattende folkevandringer.
– At en dypt forankret lokal genpool vedvarte (i Kaukasusfjellene) gjennom flere skifter i materiell kultur, er eksepsjonelt, sier han i en pressemelding fra instituttet.
Forskerne ser nemlig også tydelige spor av påvirkning fra andre områder og kulturer.
Et av de mest slående funnene handler om hvordan noen folk i Kaukasusfjellene i tidlig middelalder, begynte med bevisst derformering av hodeskallene til barn.
Denne kulturelle praksisen ble lenge antatt å være direkte knyttet til sentraleurasiske steppefolk.

Deformering av hodeskaller var en praksis som ble overført. (Illustrasjon fra studien.)
En tradisjon som ble overført
– Vi identifiserte mange individer med deformerte hodeskaller som genetisk var sentralasiatiske, forteller genetikeren Eirini Skourtanioti.
– Men analysene våre viste at de fleste av disse individene var lokale, ikke migranter.
– Dette er et overbevisende eksempel på hvordan en praksis først ble introdusert av nomadegrupper, men senere ble tatt opp som en lokal tradisjon.
Sturla Ellingvåg forteller at praksisen med kraniedeformering også til en viss grad ble kopiert av gotere, etter at de hadde migrert fra Skandinavia til Svartehavsregionen.
Kilde og referanse:
«Population history of the Southern Caucasus», pressemelding fra Max-Planck- Gesellschaft, august 2025.
Eirini Skourtani m.fl: «The genetic history of the Southern Caucasus from the Bronze Age to the Early Middle Ages: 5,000 years of genetic continuity despite high mobility», Cell, august 2025

Opptatt av arkeologi og historie?
Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.