Over 200 nordmenn har tjent millioner på salg av barnehager

– Å tjene såpass mye penger hadde aldri vært i tankene mine, sier tidligere barnehageeier Runar Henriksen.

STOLT: Å være barnehagegründer er «det artigste jeg har gjort», sier Henriksen. Han ønsker å bli husket for å ha drevet gode barnehager, fremfor å ha blitt rik på dem. Foto: David Engmo

– Si at du har jobbet flere år uten å ta ut lønn eller utbytte, og så kommer Læringsverkstedet og tilbyr deg åtte-ti millioner. Det er jo en bra lottogevinst.

Henriksen, ekskona og et vennepar startet Lille Frøbel barnehage i Bodø for nesten 20 år siden. Det skulle etter hvert vise seg å bli svært lønnsomt for barnehageeierne. Bodøværingene er ikke alene.

Utdanningsnytt og E24 har undersøkt norske barnehagesalg i perioden 2007 til 2023. Kartleggingen viser at:

• Over 200 personer har tjent mer enn to millioner på barnehagesalg
• Over 70 personer har tjent mer enn 10 millioner kroner på salgene
• Til sammen er fortjenesten på over 4 milliarder kroner

Gevinstene kommer ikke uten en pris, ifølge professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole.

– Det er tatt gevinster ved å selge barnehager og barnehagebygg. De som har betalt mye for dette, skal ha pengene sine igjen. Det blir en ekstra byrde for den enkelte barnehage, sier Bjørnenak.

Lengre ned i artikkelen kan du søke etter barnehagesalg i din kommune.

Eide fire barnehager

For litt over 20 år siden ble stortingspartiene enige om en omfattende velferdsreform. Alle som ønsket det, skulle nå få barnehageplass.

Barnehagereformen ga en betydelig vekst i antall private barnehager. Det ble gitt rause tilskudd, støtte til byggekostnader og gunstige lån i HusbankenHusbankenEn statlig bank som gir gunstige lån og tilskudd for å oppnå politisk vedtatte mål, for eksempel boligbygging eller bygging av barnehager.. Enkelte fikk også billige tomter fra kommunene.

Mange av de nye barnehagene var uavhengige. Senere har store barnehagekjeder slukt flere hundre barnehager, inkludert Henriksens Lille Frøbel i Bodø.

DEL AV STORSALG: Lille Frøbel barnehager ble i 2015 solgt til Læringsverkstedet. Regnskapet viser en gevinst for selgerne på 32 millioner kroner. Foto: David Engmo

Det var ikke en plan om å bli rik som førte til at de startet i barnehagebransjen, forteller han.

– Damene var førskolelærere uten jobb, og vi hadde ikke barnehageplass. Først tenkte vi på å starte en familiebarnehage, men så fikk vi en tomt fra kommunen for én krone. Da gikk vi fra en tanke om å starte smått i en enebolig, til å bygge nytt for 17 millioner.

I likhet med mange andre barnehager, ble det gitt husbanklån til byggingen av Lille Frøbel barnehage. Andre statlige ordninger bidro også, som tilbakebetaling av moms under byggeperioden.

Det var arbeid døgnet rundt, forteller snekkerutdannede Henriksen. Han hadde jobb som selger på denne tiden og brukte fritiden på barnehagen. Det hele gikk veldig bra, syntes parene. De bestemte seg for å utvide, vant en anbudskonkurranse og åpnet barnehage nummer to i 2008.

TILBAKELAGT KAPITTEL: Henriksens barnehagepenger har gått til nedbetaling av gjeld, investeringsbommerter og litt sløsing. – Jeg sa kanskje ja til litt for mye. Foto: David Engmo

– Først da startet vi å ta ut lønn. Men vi begynte aldri å spekulere. Vi syntes bare det var godt å ha litt penger på konto.

Partnerne ønsket å vokse enda litt, men ville ikke bygge mer. De syntes prosessen var for tung. I stedet kjøpte de et par barnehager av andre. I 2015 satt venneparene på fire barnehager og ett barnehagebygg.

Har du et tips om barnehageøkonomi? Kontakt våre journalister på geir@utdanningsnytt.no eller hans.jordheim@e24.no.

Høy barnehageavkastning

Før barnehagereformen sto tusenvis av barn uten barnehageplass, og i mange kommuner var det dyrt å sende barna i barnehagen. 

Dette var bakteppet for et uvanlig samarbeid, da Øystein Djupedal (SV) tok kontakt med Siv Jensen (Frp) i 2002. SV og Frp fikk med seg resten av partiene på Stortinget om en bred barnehagereform i 2003. 

Og reformen ble en suksess. Det ble full barnehagedekning i Norge.

UVANLIG SAMARBEID: Takket være et samarbeid mellom Siv Jensen (Frp) og Øystein Djupedal (SV) i 2002, ble det åpnet for storstilt bygging av privateide barnehager. Foto: Bjørn Erik Rygg Lunde / VG / NTB

Men de gunstige ordningene som fikk fart på utbyggingen, har også skapt store gevinster for mange i bransjen. Politikere fra både høyre- og venstresiden har reagert på utviklingen.

– De særlig høye overskuddene i de store kjedene tyder på at vi har et marked som ikke fungerer, sa daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til Aftenposten i 2018. 

Uttalelsen kom etter fremleggelsen av en rapport som konsulentselskapet BDO hadde laget på oppdrag fra regjeringen. Den viste at avkastningen på norske barnehager var tre ganger så høy som på Oslo Børs. Med høy avkastning pleier det ofte å følge høy risiko, men det har ikke vært tilfellet i barnehagebransjen, ifølge rapporten.

Konklusjonen var at det hadde oppstått en markedssvikt i det norske barnehagemarkedet. 

Solgte til landets største kjede

I 2015 hadde barnehagedriften blitt for mye for Runar Henriksen og de andre eierne. På det meste talte de 80 ansatte.

– Å starte barnehage er det artigste jeg har gjort i livet, men nå var det ikke gøy lenger. Jeg mistet oversikt.

FAIR AND SQUARE: Henriksen mener de offentlige støtteordningene ikke har vært for rause. «Vi har ofret ganske mye», påpeker han. Foto: David Engmo

Eierne bestemte seg for å selge, og de tok kontakt med Læringsverkstedet. Barnehagekonsernet hadde flere ganger de siste årene spurt om å få kjøpe. 

– Før hadde vi ikke vært interessert. Dette var jo «babyen» vår. Noe vi alle hadde vært med på å skape.

I grafikken under kan du søke på kommuner eller barnehager som fremkommer i Utdanningsnytt og E24s kartlegging.

Læringsverkstedet er Norges største barnehagekjede. Mye av veksten har skjedd gjennom akkurat denne typen oppkjøp. I 2011 ble lovverket endret, slik at det ble vanskeligere å starte nye barnehager. Kjedene måtte kjøpe for å vokse.

Utdanningsnytt og E24s kartlegging viser at over 100 personer sitter igjen med minst tre millioner kroner etter å ha solgt til Læringsverkstedet. Enkelte sitter igjen med flere titalls millioner.

Ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby, som eier Læringsverkstedet, er blitt milliardærer på barnehagevirksomheten. 

I 2020 solgte de 138 barnehagebygg ut av landet for 4,25 milliarder kroner. Blant disse var Henriksens Lille Frøbel i Bodø. To år senere flyttet ekteparet til Sveits.

Mener lønnsomheten blir dårligere

Professor Trond Bjørnenak ved Norges Handelshøyskole forteller at oppkjøpene i stor grad har vært lånefinansiert.

– Det ble kjøpt mange barnehager i perioden 2012 til 2018. Da var lønnsomheten god for de private barnehagene, og kjedene hadde betydelige overskudd, sier Bjørnenak.

Han forteller at kjedene kjøpte med forventning om at de gode marginene også skulle vedvare i fremtiden. Samtidig var det flere kjeder som var interessert i å kjøpe, noe som var bra for selgerne.

Han er tydelig på at salg av barnehager og barnehagebygg, gir utfordringer for driften av barnehagene. 

– Det er en årsakssammenheng mellom at barnehagene er blitt solgt, byggene er blitt solgt, og den økonomiske situasjonen barnehagene står i.

Syntes det var vanvittig

Da Lille Frøbel barnehage ble solgt i 2015, ble gevinsten fordelt på tre like store aksjonærer. Regnskapene viser finansinntekter på 32 millioner kroner.

– Å tjene såpass mye penger hadde aldri vært i tankene mine. Der og da syntes jeg det var helt vanvittig. Og det gjør jo noe med deg, sier Runar Henriksen.

Han forteller om økonomisk frihet, reising, nedbetaling av gjeld, men også investeringsbommerter og sløsing.

– Med det samme man får litt penger, skapes det forventninger rundt deg. Jeg sa kanskje ja til litt for mye.

BLE RIK: Runar Henriksen tjente mange millioner på barnehagesalg da Læringsverkstedet dukket opp med sjekkheftet. – Å tjene såpass mye penger hadde aldri vært i tankene mine, sier han. Foto: David Engmo

Henriksen har nettopp stengt ned investeringsselskapet han forvaltet pengene fra salget gjennom. Nå er det hele et tilbakelagt kapittel.

– Jeg har tatt mine tap, men det har ikke vært lånte penger og jeg har aldri utnyttet noen. Jeg skriver det hele på livets skole.

– Har du opplevd noe negativt ved det å være en som har tjent seg rik på barnehager?

– Ja, det var en del kommentarer. De som kom fra ansatte i barnehagen var kanskje de vondeste. Om at vi solgte sjela og ødela arbeidsplassen deres.

– Når såpass mange har blitt rike på salg av barnehager, tenker du at støtteordningene var for rause?

– Nei, for det var jo ikke sånn at vi hadde mange millioner på konto da vi solgte. Jeg synes det har vært ganske «fair and square». Vi har måttet ofre ganske mye for å få til det vi har gjort. Og så har vi hatt litt flaks.

Når Henriksen nå ser tilbake på tiden som barnehagegründer er det med stolthet, forteller han.

– De fleste blir bare mer og mer pengekåte, og så roter de det bort til slutt, før de får betalt. Jeg kunne sikkert hatt mye mer penger på konto nå, men jeg kan ikke bruke energi på å tenke på det. Jeg skulle uansett mye heller ønske at folk peker på meg og sier «der er han som drev de gode barnehagene» i stedet for «der er han som ble så rik på barnehager». 

– Til det beste for barna

Læringsverkstedet er ikke enige i at barnehageoppkjøpene svekker økonomien til barnehagene. Ragnar Sagdahl, kjedens leder for samfunnskontakt, mener barnehagene kommer styrket ut av det.

– Ved å bli en del av en større kjede som Læringsverkstedet, får både eiere og ansatte tilgang til et bredere spekter av faglige ressurser og muligheter for kompetanseutvikling, skriver Sagdahl i en e-post.

Han viser også til at barnehagene får tilgang til økonomispesialister, noe han mener gir barnehagene bedre forutsigbarhet og trygghet.

Sagdahl omtaler kjedens valg om å selge barnehagebygg som en «verdibasert beslutning»:

– Vi skal gjøre det vi er best på – barnehagens innhold og kvalitet. Overdragelsen til profesjonelle eiere gjorde at vi kunne innfri lån og dermed frigjøre kapital til utvikling av barnehagevirksomheten, til det beste for barna og de ansatte, skriver Sagdahl.