Opplysninger til VG: Satsinger blir utsatt eller droppet i den nye forsvarsplanen

8 hours ago 4

Ifølge VGs opplysninger vil regjeringen holde fast på at Norge skal anskaffe fem nye fregatter fra Storbritannia.

Alf Bjarne Johnsen

Oppdatert torsdag 26. mars kl. 18:39

Regjeringen opprettholder planen om å kjøpe fem nye fregatter fra Storbritannia.
Den nye forsvarsplanen har som mål å styrke Forsvaret raskt og effektivt, ifølge VGs opplysninger.
Men kostnader og leveringstider for forsvarsmateriell har økt betydelig. Noe må dermed utsettes eller droppes.
Norge brukte 3,2 % av BNP på forsvar i fjor, høyere enn USA.

Fredag sender Støre-regjeringen fram en ny forsvarsplan med betydelige endringer til Stortinget.

Allerede to år etter at Stortinget enstemmig vedtok den gjeldende langtidsplanen for Forsvaret, ligger de økonomiske rammene an til å bli sprengt. Alt forsvarsmateriell blir nemlig dyrere.

Når regjeringen har gått igjennom forsvarsplanen på nytt, vil noen satsinger bli utsatt. Andre vil bli droppet, etter det VG kjenner til.

Maksimal styrking

Det aller viktigste målet i den nye planen skal være å styrke Forsvaret maksimalt, på kortest mulig tid, med det aller mest nødvendige – for å gi mer kampkraft og større dybde i forsvarsevnen.

Noen av de viktigste bestillingene er allerede gjort. Langtrekkende presisjonsild til Hæren og et større antall nye ubåter til Sjøforsvaret er blant de viktigste.

I et intervju med VG tirsdag sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at droner blir prioritert høyere.

Mange av prosjektene som lå i den vedtatte langtidsplanen, har blitt veldig mye dyrere. Og mye av det som skal anskaffes har fått lengre leveringstid.

«Det gjør at vi må gå gjennom finansiering og varigheten på planen», sa Støre.

Nato-tallene: Går forbi USA

Natos ferske årsmelding som Mark Rutte legger fram torsdag, viser at Norge nå er blant landene i Nato som bruker størst andel av brutto nasjonalproduktet, BNP, på forsvar.

I fjor brukte Norge 3,2 prosent av BNP på forsvarsutgifter.

Det er til og med litt høyere enn USA, som brukte 3,19 prosent. Forklaringen på at Norge hopper oppover Natos liste, er at den norske Nansen-støtten til Ukraina kan regnes inn i Nato-statistikken.

Bare Polen, Litauen, Latvia, Estland og Danmark brukte mer enn Norge på forsvar i andel av BNP i 2025.

Holder fast på fregatt-planen

I februar avslørte VG at det gikk en intern diskusjon i Forsvaret og regjeringen om det var mulig eller ønskelig å redusere antallet bestilte fregatter fra fem til fire for å spare penger.

Fredag kommer svaret.

Ifølge VGs opplysninger er det ikke aktuelt for regjeringen å gjøre noen kutt i fregatt-bestillingen.

Det handler både om Norges behov for en seilende fregatt-flåte, men også om hva som allerede er avtalt med Storbritannia, som bygger fregattene og anskaffer selv et større antall enn Norge.

VG har opplysninger om at de første fregattene kan leveres tidligere enn opprinnelig planlagt. Også leveransen av nye ubåter fra Tyskland kommer raskere, får VG opplyst.

Verden er blitt farligere

Endringene i den reviderte forsvarsplanen følger av alt som har skjedd de to siste årene, og som påvirker planen:

Verden er blitt farligere, og Russland fremstår enda mer uforutsigbar som den definerende trusselen mot Norge og vesten.
Nato er i endring som en følge av at USA er mindre forutsigbar og Europa må ta mer ansvar for eget forsvar.
Prisene på forsvarsmateriell har økt dramatisk og det tar lengre tid å få levert det man bestiller.
Teknologiutviklingen går i stort tempo, det viser erfaringene fra Ukraina.

Read Entire Article