Presset ble stort for Onlyfans-profilene

De startet med et ønske om frihet.

På Onlyfans kunne de jobbe hjemmefra, styre sin egen tid og selv bestemme hva de ville dele.

Så begynte meldingene å komme, med ønsker, krav og muligheten til å tjene mer penger hvis de sa ja.

– Det var alltid noe som krevde tid av dem, sier Rikke Marie Fosse.

Hun har studert norske kvinner på Onlyfans i sin masteroppgavemasteroppgave En stor skriftlig oppgave som studenter skriver på slutten av en mastergrad, som er en høyere utdanning etter bachelor..

Gjennom dybdeintervjuer med tidligere innholdsskapere undersøkte hun hvorfor kvinnene begynte, hva som ble utfordrende underveis, og hvorfor de til slutt forlot plattformen.

Funnene hennes peker særlig i fire retninger:

• Arbeidspress
• Administrativt ansvar
• Emosjonell belastning
• Stigma utenfra

– De gikk inn i Onlyfans fordi de ville ha frihet. Men i realiteten jobbet veldig mange av dem døgnet rundt, sier Fosse.

Rikke Marie Fosse

Master i psykologi

Kvinnene kunne i utgangspunktet selv bestemme når og hvor de jobbet.

Likevel opplevde flere at jobben fulgte dem hele tiden.

Mobilen var alltid i nærheten. Også hjemme ble vanlige situasjoner en del av arbeidet.

– Mens de pusset tenner, fikk de meldinger. Mens de dusjet, fikk de meldinger. De var alltid litt «på», sier Fosse.

Ingen feriepenger

Onlyfans fungerer ikke som en vanlig arbeidsgiver, påpeker Fosse.

Kvinnene måtte selv håndtere skatt, regnskap, valuta, markedsføring og kundekontakt.

– Man får ikke feriepenger, ikke sykepenger eller oppfølging, man har ikke de formelle rettighetene og tryggheten som følger med et tradisjonelt arbeidsforhold, sier hun.

For noen tok det administrative arbeidet mer plass enn ventet. Samtidig gjorde inntektene det vanskeligere å slutte.

– Enkelte kunne tjene opp mot 70.000–80.000 i måneden. Det er mye penger å gi avkall på, sier Fosse.

Flere av Onlyfans-profilene satte pris på kontakten med følgerne sine, men nærheten kunne også bli belastende.

Fans som presset grenser

Fansen kunne komme med konkrete ønsker og krav. Noen truet med å avfølge hvis kvinnene ikke leverte.

– Det virket som at de stod i sånne dilemmaer: De hadde satt noen grenser på forhånd,men kunne velge å gå over dem for å sikre inntekt. Sto de på sitt, kunne de miste penger både der og da og fremover, sier Fosse.

Hun mener dette var blant de mest krevende sidene ved plattformen: Ikke at kvinnene manglet grenser, men at grensene stadig ble utfordret.

– De var veldig reflekterte. De var klare på grensene sine, sier Fosse.

Foto: Maren Olava Hütt / VG

Levde to liv

VG har tidligere skrevet om hvordan flere av kvinnene på Onlyfans bruker alias.

– Inntrykket mitt er at det har mye med sosial skam og stigma å gjøre. Mange føler at de hele tiden må forsvare valgene sine. Folk har sterke meninger om dem, sier Fosse.

Fosse peker også på sikkerheten til kvinnene:

– Folk sender meldinger, og prøver å finne ut av hvem de er og hvor de bor, forklarer hun.

VG har hørt om lignende historier fra flere av kvinnene som har Onlyfans.

Fosse forteller om kvinner som følte de levde et «Hannah Montana-liv»«Hannah Montana-liv»I Disney Channel-serien «Hannah Monatana» er hovedkarakteren en vanlig skolejente, som holder identiteten sin som verdensberømt popstjerne skjult for klassekameratene., hvor de skjulte en del av seg selv.

– Å beskytte anonymiteten var viktig, og noe de brukte mye tid på.

Hos noen fulgte frykten også etter at de sluttet.

– Selv om de sluttet på Onlyfans, var det ikke alltid sånn at erfaringene deres var over. Frykten for å bli funnet, eksponert eller gjenkjent hang ved også i ettertid.

Kjente seg ikke igjen

Ifølge Fosse var stigmaet utenfra blant det som gjorde sterkest inntrykk. Kvinnene opplevde blant annet at andre så på dem som «horer».

– Det kjenner de seg ikke igjen i, sier Fosse.

Hun mener mange har et for snevert bilde av hvem kvinnene på Onlyfans er.

– Det kan være en du kjenner. De er helt vanlige, forskjellige mennesker, sier hun.

VG har fulgt norske OnlyFans-profiler. Se dokumentaren her:

Ingen anbefalte å begynne

Fosse spurte kvinnene om de ville anbefale andre å starte på Onlyfans. Det ville de ikke.

Samtidig understreker hun at erfaringene ikke bare var negative. Kvinnene beskrev også sider ved arbeidet som opplevdes som meningsfullt, som mestring, kreativitet, penger og kontroll og økt selvtillitt.

– Nettopp derfor er jo dette et komplekst tema. Mange går inn i det fordi de selv ønsker det, og fordi de opplever at de får noe positivt ut av det. Samtidig kan arbeidet innebære belastninger og risikoer som ikke alltid er like synlige i starten, sier Fosse.

– Noe kan være meningsfullt og belastende på samme tid.

Til daglig jobber hun i Sex og samfunn, og holder seksualitetsundervisning for ungdomsskoleelever i Oslo. Der dukker Onlyfans opp som tema.

Fosse forteller at ungdom kan spørre om plattformen som en måte å tjene penger på. Nettopp derfor mener hun det er viktig å snakke om flere aspekter ved jobben, ikke bare pengene.

– Når man er ungdom, kan det være vanskelig å reflektere godt over den faktiske risikoen, sier Fosse.

Samtidig mener hun at advarsler ikke må bli til fordømmelse mot kvinnene som bruker plattformen.

– Vi må kunne snakke åpent om både gleder og utfordringer uten å dømme menneskene som velger Onlyfans, sier Fosse.