Oppdrag Nemo

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache Foto: Skjalg Vold

Rentekuttene kommer, men det er ingen grunn til å sprette champagnekorkene riktig ennå.

Dette er en kommentar

Norges Bank vedtok torsdag å holde styringsrenten uendret på 4,25 prosent.

Det var som forventet, selv om vi etter rentesjokket i juni aldri mer kommer til å være like sikre.

Renten er på vei ned. Men det vil ta tid.

Og det er ingen grunn til å vente på prepandemiske tider med null prosent rente med det første.

Norges Bank venter at styringsrenten vil komme ned til 3 prosent først i 2028. 2028! Det er lenge til!

Hva er det som tar så lang tid?

Kutter vi for fort, risikerer vi at prisveksten tiltar igjen. Vi må passe på å ikke ta for mye Møllers tran.

Etter pandemien og nullrente, skjøt prisene i været. På et tidspunkt var prisveksten oppe i syv prosent. Rentene måtte opp for å kjøle ned økonomien. Nå er prisveksten mer enn halvert og ligger på i overkant av tre prosent.

Under torsdagens pressekonferanse i Arendal fikk sentralbanksjefen spørsmål fra salen om hvordan de setter renten.

Gløden i ansiktet til Ida Wolden Bache da hun endelig fikk snakket økonomisk teori, var vanskelig å ikke få med seg.

For det handler om den norske NEMONEMOFra Norges Bank: «NEMO bygger på at Norge med egen valuta kan bestemme sitt eget nivå på inflasjonen over tid. Et krav i modellen er derfor at pengepolitikken forankrer inflasjonsforventningene og bringer inflasjonen tilbake til målet. I modellen legges det til grunn at aktørene tar hensyn til pengepolitikken og ser framover når de fatter beslutninger om pengeplasseringer, forbruk og investeringer, lønn og priser.»-modellen.

Jeg skal ikke dra en lang økonomisk teori her, men det er veldig enkelt forklart en modell som brukes for å lage prognoser når pengepolitikken styrer etter et inflasjonsmål.

– Vi setter ikke renten ut fra å trykke på en knapp, sa sentralbanksjefen.

For det er mange hensyn å ta.

Renten holdes relativt høy for å dempe prisveksten, men det må balanseres med andre faktorer som spiller inn i den økonomiske utviklingen.

Om renten viser seg å være så høy at den demper for eksempel bedriftenes vekst og behov for arbeidskraft, vil det påvirke arbeidsmarkedet.

Selv om vi i Norge har hatt og fortsatt har veldig lav arbeidsledighet, tikket den noe opp i juli i år. En trend med stigende arbeidsledighet kan være vanskelig å snu, derfor er dette tall Norges Bank følger tett.

Målet er å få prisveksten ned til to prosent, uten at arbeidsledigheten påvirkes.

Og så er det den store jokeren i Det hvite hus.

President Donald Trumps handelskrig og tollmurer skaper stor usikkerhet for verdenshandelen fremover og den økonomiske veksten globalt.

Det er ventet at tollmurene vil dempe veksten ute, mens effektene vil være begrensede på den økonomiske aktiviteten og prisveksten i Norge.

Norsk økonomi går bra og de aller fleste har jobb.

Renten er på vei ned og neste rentekutt kommer mest sannsynlig i september, men som Ida Wolden Bache sier: Signaler om rentekutt er ikke løfter.

Lavere rente gjør oss tøffere i budrunder og i lånesøknaden til banken.

Men nordmenn med allerede høye huslån må fortsatt holde igjen. Vi må venne oss til en ny normal hvor det koster mer å låne penger enn det gjorde for bare få år siden.