Omsetning i valutamarkedet: – Ryktet om dollarens død er kraftig overdrevet

Amerikanske dollar har fortsatt en helt overlegen posisjon i det globale valutamarkedet.

En plakat med bilde av en dollarseddel utenfor et vekslingskontor i Bengaluru, India, 25. september i år. Foto: IDREES MOHAMMED / AFP / NTB

Den internasjonale oppgjørsbanken BISBISBank for International Settlements (BIS) publiserte nylig en treårige undersøkelse om omsetninger i valutamarkedet.

Den tar for seg perioden april 2025, og viser at den amerikanske dollaren fremdeles er dominerende.

«Dollaren er fortsatt kongen på haugen», skriver valutastrateg Magne Østnor i DNB Carnegie i en rapport.

– Fortsatt kongen på haugen

I gjennomsnitt ble det omsatt valuta for 9.600 milliarder dollar per dag i april, en oppgang på hele 28 prosent fra 7.500 milliarder dollar i 2022-undersøkelsen.

Undersøkelsen er påvirket av uroen rundt president Donald Trumps såkalte «frigjøringsdag» 2. april, da USA innførte toll på import fra en rekke land over hele verden, påpeker Østnor. På samme måte ble undersøkelsen i 2022 preget av uroen etter Russlands invasjon av Ukraina, ifølge valutastrategen.

Magne Østnor er valutastrateg i meglerhuset DNB Carnegie. Foto: E24

Dollaren sto for 89,2 prosent av alle valutahandler (200 prosent200 prosentAll handel med valuta involverer to valutaer, noe som resulterer i at summen av all omsetning fordelt på valutaer er 200 prosent, ifølge Østnor) i perioden, opp fra 88,4 prosent i 2022.

– I ni av ti handler er dollar en av de to valutaene som handles, forklarer Østnor til E24.

Den høye andelen tilsvarer et beløp på 8.560 milliarder dollar, mot 6.599 milliarder for tre år siden.

«Det er ingen stor overraskelse at dollaren fortsatt er kongen på haugen», skriver Østnor, og peker på at finansmarkedet i USA er det klart «største og dypeste».

I tillegg er dollaren en såkalt «vehicle-currency», som vil si at den gjerne benyttes ved vekslinger av to mindre valutaer for å gjøre det mer kostnadseffektivt.

– Et sjokk for markedet

– Ryktet om dollarens død er kraftig overdrevet, skriver Robert Bergqvist, seniorøkonom i SEB, på X.

– BRICSBRICSBRICS er et forum for koordinering av internasjonale politiske og økonomiske spørsmål mellom Kina, Russland og land i det globale sør. Elleve land er medlem: Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Saudi-Arabia, Egypt, Etiopia, Indonesia, Iran og De forente arabiske emirater. -landene hadde et møte i høst der de snakket mye om at de ville redusere dollarens betydning for verdensøkonomien, lage et alternativ til denne og dermed redusere dens betydning. Men selv om for eksempel Kina og Russland ønsker dette, tror jeg dollaren kommer til å spille en viktig rolle også fremover, sier Bergqvist til E24.

Han mener det er to grunner til det:

1. Den amerikanske økonomien er verdens største. Det gjør at mange har behov for å handle med dollar. Bergqvist tror ikke dette vil endre seg med det første.

2. USA har verdens største finansmarkeder. At disse raskt skal miste sin betydning, er lite trolig, ifølge SEB-økonomen.

– Den amerikanske dollaren er fortsatt episenteret for det globale valutamarkedet. Men jeg tror vi gradvis kommer til å handle litt mindre med dollaren, etter hvert som andre finansmarkeder vokser frem, sier han.

Kronen på 16. plass

På andre og tredje plass over de mest omsatte valutaene kommer euro og japanske yen.

Euroens andel av den globale valutahandelen er redusert fra 30,6 til 28,9 prosent i de siste tre årene, ifølge BIS-undersøkelsen. Yen-andelen er «så godt som uendret» og ligger på 16,8 prosent.

Deretter kommer britiske pund (ca. 10 prosent), kinesiske yuan (9 prosent) og sveitsiske franc (6 prosent).

Den norske kronen havner på en 16. plass i undersøkelsen, med en andel på 1,3 prosent av verdens valutahandler i april 2025. Svenske kroner ligger på 13. plass.

I likhet med Østnor sier Bergqvist at april i år var spesiell på grunn av de mange tollsatsene fra USA.

– Det ble et sjokk for markedet. Siden da har det vært en økt uro rundt hva som skal skje med dollaren, sier han.

Robert Bergqvist, seniorøkonom i Skandinaviska Enskilda Banken (SEB). Foto: Joachim Lundgren/SEB

– Litt mindre valutaer som den svenske og den norske kronen havner ofte litt i skyggen av de store valutaene når det skjer mye i de globale finansmarkedene.

Valutahandelen fortsetter å være konsentrert til store finanssentra, skriver BIS. Rundt tre fjerdedeler av den totale valutahandelen foregår i Storbritannia, USA, Singapore og Hongkong.

Flere valutasikrer

Når det gjelder hva slags kontrakter som brukes til å omsette valuta, viser BIS-undersøkelsen at oppgangen i handelen med såkalte spot spot Avtale om kjøp og salg av verdipapir eller vare for øyeblikkelig levering, normalt innen to dager. – og terminterminAvtale om kjøp og salg av verdipapir eller vare frem i tid. I dette tilfellet mer enn to dager. kontrakter har vært særlig stor.

Til sammen utgjorde disse halvpartenhalvpartenHenholdsvis 31 og 19 prosent, opp fra 28 og 15 prosent i 2022. av den globale valutaomsetningen i perioden, men såkalte swapswapAvtale om bytte av bytte av f.eks. valuta (de vanligste typene for swap-kontrakter er valutaswap og renteswap) i en bestemt tidsperiode. For valuta betyr det eksempelvis at en aktør kjøper en valuta til dagens kurs, for så å inngå en terminkontrakt om å kjøpe valutaen tilbake til en avtalt kurs på et gitt tidspunkt. -kontrakter er fortsatt dominerende (42 prosent).

Økningen i spot- og terminkontrakter «må sees i lys av økt etterspørsel fra utlendinger etter valutasikringer av amerikanske investeringer», påpeker Østnor.

Investorer valutasikrer for å redusere effekten av svingninger i markedet. Det kan i seg selv bidra til kursfall for valutaen som sikres, fordi det innebærer salg av denne.

BIS’ hovedkvarter i Basel. Foto: Arnd Wiegmann / Reuters / NTB

Bergqvist kobler økningen til tollsatser fra USA og uro i markedet.

– Det var en veldig tydelig oppførsel (at flere ville valutasikre, journ.anm.). Det har sannsynligvis dratt opp volumene i valutamarkedene i april, sier han.

Valutasikring fra ikke-amerikanske investorer som har verdipapirer i dollar, var et viktig bidrag til svekkelsen av dollaren før sommeren, ifølge en (annen) BIS-rapport.

Forventede rentekutt fra den amerikanske sentralbanken kan også gi investorer incentiv til å øke sikringen, skriver Reuters i en analyse. Markedet priser inn rundt to rentekutt til før nyttår, og lavere rente peker isolert sett mot en svakere dollar.

Dollaren har falt kraftig i verdi i år, og er fredag ned nær 10 prosent siden nyttår, ifølge indeksen ICEICEmåler dollaren mot euro, japanske yen, britiske pund, kanadiske dollar, svenske kroner og sveitsiske franc.