Hvem sin feil er det at du kjeder deg på jobb?

Foto: Shutterstock

Kan det kanskje være på tide med en #mentalhealthday for å unngå «boreout»?

Dette er en kommentar

Boreout er blitt den nye snakkisen.

Folk kjeder seg syke på jobb.

Mens burnout handler om stress og gjerne en følelse av utilstrekkelighet, handler boreout ofte om understimulans og en følelse av mangel på retning.

Lavt engasjement og understimulerte ansatte koster visstnok bedrifter og samfunnet generelt store summer hvert år.

Samtidig har Aftenposten denne høsten fulgt trenden hvor det på sosiale medier oppfordres til å ta en fridag fra jobben for å få tid til å sette egen psykisk helse først, en såkalt «mental helsedag».

Under emneknaggen #mentalhealthday deles tips til hvordan fortelle sjefen at du blir hjemme og hva folk gjør hjemme på slike dager.

Stadig flere sykmeldes på grunn av stress og psykiske lidelser.

Ifølge tall fra Nav skyldes nesten halvparten av økningen i sykefraværet fra 2019 til 2023 psykiske diagnoser, og det gjelder på tvers av alle aldersgrupper i befolkningen.

Det er bra at vi får et økt fokus på dette og at man i større grad tar hensyn til det psykososiale i arbeidslivet.

Men er manglende motivasjon og kjedsomhet en god nok grunn til å bli hjemme?

I debattene om hvordan den nye generasjonen, Gen Z, setter andre krav til arbeidslivet, trekkes det ofte frem at denne generasjonen er mer enn generasjonene foran dem opptatt av meningsfulle arbeidsoppgaver. Det skal være purpose og en mission.

For to år siden kom den danske boken En giftig stresscocktail ut, hvor forfatter og forsker Helle Hedegaard Hein tar for seg nettopp det at arbeidsrelatert stress ikke nødvendigvis skyldes at man har for mye å gjøre, men at det man gjør mangler mening.

Hun skiller mellom fire stressformer: burnout, boreout, moralsk stress og eksistensiell stress, hvor de tre siste skyldes nettopp mangel på mening.

Jobben skal gi «noe mer» og bidra til personlig vekst.

Har man det, er man i større grad investert i arbeidsoppgavene sine, og man vil føle at man bidrar til noe større på jobben.

Dette gjelder både unge og eldre.

Betyr det at om man går for en jobb med purpose, så vil man ikke kjede seg på jobb?

Det kan godt hende. Men de aller fleste yrker kan i dag vris dit hen at det har en slags mening i det store bildet, om man legger viljen til.

Jobber du i dagligvarebransjen?: Du sørger for mat til folket. Er du revisor?: Du sørger for nødvendig orden og struktur. Jobber du i finans?: Du sørger for finansiering av selskaper som bygger landet, og så videre.

Dette med purpose er ikke noe nytt, så da hjelper det nok ikke mot kjedsomhet heller.

Dette lukter mest ny innpakning av gammelt nytt.

Evig aktuelle temaer pakkes inn i filter og emneknagger, det får nye og fengende navn, spres på sosiale medier og videre inn i spalter og rapporter.

Hva om løsningen også her ligger i at det enkle ofte er det beste? Hva med å logge av TikTok og slutte å dele hver opp- og nedtur?

Boreout er tross alt fortsatt lettere å gjøre noe med enn en burnout.

Som vår spaltist Claudia Antwi-Adjei Hedegaard skrev i sommer da hun tok for seg boreout-fenomenet: Snakk med lederen din, finn utfordringer selv der du er og sett ord på hva du trenger.

For å beholde de beste hodene og oppnå best mulig produktivitet, bør arbeidsgiver legge til rette for at de ansatte trives og utvikler seg. Det lønner seg jo for alle.

Men noe ansvar må man ta selv.

Og som mangeårig lege Bjørn B. Hansen sier til Aftenposten:

– Man blir ikke sterkere av å gå hjem og legge seg.