Oljefondets suksessoppskrift

4 hours ago 1

E24s faste spaltister skriver jevnlig og gir uttrykk for sine egne holdninger.

31. mai 1996 var en tilsynelatende helt vanlig fredag i Oslo. Ute skinte vårsola og på Slottet var det statsråd i regjeringen Brundtland III.

På den offisielle agendaen sto det litt av hvert. En stortingsmelding om Lostjenesten; nye styremedlemmer til Norges Bank; og utnevnelsen av en ulønnet konsul til St. Thomas på Jomfruøyene.

Men det var en ting som ikke sto på agendaen som gjorde akkurat denne fredagen helt uvanlig. Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen hadde med seg et ark til lunsjen etter statsrådet. Det lokket frem flere smil hos statsrådskollegene da det tok runden rundt bordet.

Arket viste det første innskuddet i Statens Pensjonsfond Utland (SPU), signert dagen før av Johnsen selv. 1.981.128.502,15 – nesten to milliarder kroner.

Les også

Rekyl for Oljefondet: Bikker 21.000 mrd. igjen

Hvorvidt 30. mai 1996 skal regnes som fondets bursdag er ikke helt godt å si, all den tid det på papiret ble opprettet flere år tidligere. Uansett synes jeg det er grunn til å dvele litt ved at det i dag er nøyaktig 30 år siden det første innskuddet ble satt inn i fondet. Eller “pæeng på bok”, som Johnsen omtalte det som.

I dag er det blitt mye “pæeng” på den boken og verden den befinner seg i ser ganske annerledes ut enn i 1996. Det var ingen av dem som satt rundt det lunsjbordet, eller noen andre for den del, som da kunne forestille seg at fondet 30 år senere skulle ha en verdi på 21.000 milliarder kroner.

Tanken bak fondet, som vi i dag kjenner som Oljefondet, var mye av det samme som ligger til grunn for utvinningen av olje på norsk sokkel helt fra den spede begynnelsen.

Selv om ingen politiker eller byråkrat kunne ane hvor mye olje som befant seg i Nordsjøen, eller hvor store inntekter dette skulle gi Norge, så var intensjonen den samme: Hvordan kan vi sørge for at ikke oljerikdommen endrer Norge på en negativ måte? Hvordan kan vi sørge for at også kommende generasjoner nyter godt av denne rikdommen? Og hvordan kan vi spre risiko slik at vi ikke blir for avhengige av oljeprisen?

Alle disse tre spørsmålene har fulgt fondet i hele dets historie. Og svarene på dem er langt mindre spektakulære og spennende enn man kanskje ser for seg.

Vi får av og til besøk fra andre land som ønsker å sette opp sitt eget investeringsfond og vil lære av oss. Da forteller vi gjerne om hvordan vi er investert, organisert og forholdet mellom politikerne på Stortinget, Finansdepartementet, hovedstyret i Norges Bank, og forvalterne i fondet.

Historien om Oljefondet så langt, er en historie om mange kloke vurderinger og beslutninger både fra politikere, byråkrater og mine kolleger i Norges Bank Investment Management.

I tillegg må vi nok innrømme at vi har vært heldige med den tiden fondet så langt har eksistert. Globalisering av handel, en regelstyrt verden, og teknologiske fremskritt har gjort perioden fra starten av 1990-tallet og frem til i dag unik i internasjonale finansmarkeder. Det har gitt oss enorme verdier i fondet.

La meg plukke ut et par beslutninger som har vært viktige for at fondet har blitt det det er i dag.

Da forvaltningen av fondet i sin tid ble etablert, ble det lagt inn i Norges Bank og kalt Norges Bank Kapitalforvaltning. At det å bygge opp et profesjonelt kapitalforvaltningsmiljø i en sentralbank skulle lykkes, var på ingen måte gitt.

Fondets første sjef, Knut Kjær var da også av den oppfatning at det måtte et høyt ambisjonsnivå til for denne delen av virksomheten om vi skulle lykkes på sikt. Og for å gjøre en lang historie kort, det lyktes han med å få med seg både sentralbanksjefer og Finansdepartementet på. Uten den ambisjonen fra start av hadde vi kanskje ikke hatt en av verdens fremste kapitalforvaltningsorganisasjoner og de enorme verdiene vi har i dag.

En annen beslutning som er viktig for å forklare fondets suksess de første 30 årene ble tatt sommeren i 2007. Da sluttet Stortinget seg til anbefalingen i revidert nasjonalbudsjett om å øke aksjeandelen i fondet fra 40 til 60 prosent. Litt over ett år etter gikk den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs, og finanskrisen var et faktum. Fondet raste i verdi og beslutningen politikerne hadde tatt så alt annet enn smart ut.

Men det var den. Med stabil innførsel av penger fra oljevirksomheten fortsatte fondet å kjøpe aksjer som nå var på billigsalg. Andre aktører solgte i panikk. I Europa var vi i noen måneder i 2008 og 2009 nesten den eneste kjøperne av aksjer i markedet. Da aksjemarkedene tok seg opp igjen, steg fondet voldsomt i verdi.

Dette viser viktigheten av den langsiktige strategien som gjelder for fondet og den brede politiske forankringen av denne. Vi trenger ikke ta forhastede beslutninger. Større endringer gjøres etter grundige vurderinger og prosesser som ikke påvirkes av det som skjer dag-til-dag i markedene.

Politikerne setter retningen, Finansdepartementet gir oss strategien og vi i Norges Bank og fondet gjør jobben i markedene med ett mål for øye: Skape så høy avkastning som mulig på vegne av nåværende og kommende generasjoner.

Dette er E24s faste spaltister

Alle spaltene kan leses her.

TEKNOLOGI. Sophia Adampour

Grunnlegger av teknologihubben Verse. Skriver om blokkjede, krypto og teknologi.

TEKNOLOGI. Eirin Larsen

Teknologistrateg i Telenor og styremedlem i Fritt Ord. Tidligere journalist i bla. Adresseavisen og Dagens Næringsliv.

TEKNOLOGI. Ishita Barua

KI-forsker ved UiA, PhD, lege og techgründer.

UTENRIKS. Ine Marie Eriksen Søreide

Leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité (Høyre). Tidligere forsvarsminister og utenriksminister.

UTENRIKS. Espen Barth Eide

Utenriksminister (Ap). Tidligere klima- og miljøminister.

ØKONOMI, POLITIKK OG KLIMA. Kari Elisabeth Kaski

Tidligere stortingsrepresentant og finanspolitisk talsperson for SV. Bakgrunn fra miljøbevegelsen, blant annet som nestleder i ZERO.

UTENRIKS OG POLITIKK. Asle Toje

Utenrikspolitisk kommentator og forsker.

POLITIKK. Mathias Fischer

Daglig leder i Initiativ Vest. Tidligere journalist og politiker.

EU OG EUROPA. Lina Strandvåg Nagell

Leder for Prosjekter og EU-Politikk ved Bellonas Brussel-kontor. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.

EU OG EUROPA. George Riekeles

Assisterende direktør ved den Brussel-baserte tenketanken European Policy Center (EPC). Før dette var han blant annet diplomatisk rådgiver for EUs sjefforhandler under Brexit. Skriver spalten Fra Brussel om hva som skjer i unionen.