Oljefondets kaosuke: Dette har skjedd

Den siste uken har det stormet rundt Oljefondet og investeringene i israelske selskaper.

Det har vært en tøff uke med flere krisemøter for Oljefondssjef Nicolai Tangen. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Finansminister Jens Stoltenberg hadde torsdag og fredag krisemøter med oljefondssjef Nicolai Tangen og sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Fredag sa Stoltenberg at det vil komme avklaringer og tiltak tidlig i neste uke.

Avsløringene rundt Oljefondets investeringer i israelske selskaper og selskaper som leverer til det israelske militæret har kommet som perler på en snor den siste uken.

Men hvor startet dette?

Oljefondssjef Nicolai Tangen på vei inn til møtet i Finansdepartementets lokaler fredag morgen. Foto: Mathilde Nordskog/VG

Mandag skrev Aftenposten om Oljefondets investeringer i det israelske selskapet Bet Shemesh Engines Holdings, som vedlikeholder israelske kampfly.

Ved utgangen av fjoråret, eide Oljefondet 2,09 prosent at aksjene i det israelske selskapet, til en verdi av 172,4 millioner kroner.

Oljefondet kjøpte seg inn i selskapet i 2023. Ved slutten av året eide fondet 1,28 prosent av Bet Shemesh Engines. Ifølge Aftenposten kjøpte fondet seg opp i selskapet gjennom 2023, altså mens krigen på Gaza pågikk med full styrke.

Etter avsløringene ba Stoltenberg om en gjennomgang av fondets investeringer i israelske selskaper.

Skrev det samme allerede i juli

Allerede i starten av juli skrev FriFagbevegelse om fondets investeringer i Bet Shemesh Engines og andre selskaper, men det var først denne uken at debatten tok fyr.

I juni sendte forskere en 118 siders rapport til finansdepartementet, Norges Bank og Etikkrådet, som blant annet omhandlet investeringene i Bet Shemesh Engines.

Finansdepartementet takket for rapporten og viste til Etikkrådet. Etikkrådet svarte at «mye av det som påpekes, nok faller utenfor hva retningslinjene er ment å ramme», men at de skulle gå gjennom innholdet.

Israelske dronekamera

Hver dag denne uken har mediene kommet med saker om oljefondets investeringer:

• Ved nyttår eide Oljefondet 1,2 prosent av israelske Next Vision Stablilized Systems. Det tilsvarte 184 millioner kroner. Selskapet produserer kameraer til bruk i droner. Blant kundene er det israelske militæret.
• Torsdag skrev Aftenposten at krigen på Gazastripen bidro til økte inntekter for Next Vision Stabilized Systems. Det førte til større utbytte til aksjonærene i selskapet. Oljefondet mottok utbytte fra selskapet i 2024, men vil ikke opplyse om beløpet.

Onsdag sa Stoltenberg til pressen at ansvaret for investeringskaoset til syvende og sist er hans. Foto: Thomas Andersen / NTB

Bruker israelske forvaltere

• Onsdag skrev E24 at Oljefondet bekrefter at de har engasjert tre israelske forvalterselskaper:  Ion Value Management, Meitav Dash Portfolio Management og Sphera Funds. Meitav har store eierposter i Bet Shemesh Engines. Oljefondet vil ikke kommentere hvem som var forvalter da Bet Shemesh Engines ble tatt inn i porteføljen.
• Tidligere Etikkrådet-sjef og jusprofessor Ola Mestad sa til DN at det er veldig ufornuftig å bruke Meitav som forvalter på grunn av deres tette koblinger til Israels politiske elite.
• Norges største pensjonsselskap KLP droppet å investere i Bet Shemesh Engines. Tidligere i sommer kastet KLP også ut to selskaper fra sin portefølje: Oshkosh og Thyssenkrupp. Grunnen til det var en FN-rapporten som listet opp selskaper med tilknytning til det israelske militæret, IDF.
• KLP kastet også ut Caterpillar fra sin portefølje i juni i fjor. Begrunnelsen var at de mente det var fare for å bidra til brudd på menneskerettighetene og folkeretten på Vestbredden og Gaza. Oljefondets investeringer, som sist ble oppdatert ved utgangen av 2024, viser at fondet er investert i Oshkosh, Thyssenkrupp og Caterpillar.

• Fredag skrev Aftenposten at Oljefondet i mai kastet ut energiselskapet Paz Retail & Energy Ltd. Samtidig hadde de kjøpt seg opp i eierselskaper. Oljefondet har fortsatt eierposter i selskaper som eier utestengte israelske selskaper.

Ikke-israelske leveranser til IDF

Torsdag skrev E24 at det ikke bare er Oljefondets israelske investeringer som kan knyttes til krigen i Gaza.

• Oljefondet eide ved utgangen av 2024 aksjer for 2,3 milliarder i den italienske våpengiganten, Leonardo Spa. Den israelske hæren har krigsskip som er utstyrt med våpen produsert av selskapet. Her økte fondet eierandelen i 2023.
• Ved utgangen av 2024 eide fondet aksjer i det amerikanske datterselskapet til Leonardo Spa, kalt Leonardo Drs, for flere hundre millioner kroner. Selskapet leverer radarer brukt av IDF. Fondet økte investeringene i løpet av 2023.

Et israelsk krigsskip skyter mot Gaza. Oljefondet er investert i et selskap som leverer våpen til denne type skip. Det israelske militæret har selv publisert klippet. Foto: IDF, det israelske forsvaret

• I april i år sendte en av FNs spesialrapportører et brev til finansministeren om Oljefondets investeringer i en rekke selskaper, deriblant Leonardo Spa. I brevet står det at Oljefondet er investert i selskaper som FN har «rimelig grunn til å tro at forsyner Israel med nødvendige våpen, reservedeler og komponenter for å utruste dets militære styrker».
• Stoltenberg svarte at «den norske regjeringen er trygg på at Oljefondets investeringer ikke bryter Norges forpliktelser etter folkeretten».