Warning: session_start(): open(/home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions/sess_080c62d07e9053e3acdf61c0663ca5c0, O_RDWR) failed: No space left on device (28) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59

Warning: session_start(): Failed to read session data: files (path: /home/nortodco/public_html/rss4/src/var/sessions) in /home/nortodco/public_html/rss4/src/bootstrap.php on line 59
Olje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år - NorwayToday

Olje og gass: – Tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år

1 day ago 10


Reservene svinner på norsk sokkel, og produksjonsfallet kan potensielt bli bratt. – Er nok mange som ikke er klare over dette, sier oljeveteran.

Dette er Troll A-plattformen i Nordsjøen. Troll er det desidert største feltet på norsk sokkel, og dekker en betydelig andel av Europas gassbehov. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Publisert: Publisert:

For mindre enn 30 minutter siden

Kortversjonen

Det er store investeringer og høy aktivitet på norsk sokkel, men de neste årene ventes det å snu til nedgang.

I de fleste årene etter år 2000 har det vært produsert mer enn det har blitt funnet på norsk sokkel.

Det begynner å tære på reservene.

– Norge tar ut voldsomt mye av bankkontoen hvert år. Hvis det ikke letes mer og gjøres nye større funn, så går det raskt nedover, sier Arne Svendby til E24.

Han er tidligere sjefgeofysiker og har jobbet for Hydro og det som før het Statoil (nå Equinor), og følger med på utviklingen på norsk sokkel.

– Letesuksessen volummessig er jevnt fallende. I fjor ble det funnet 38 millioner kubikkmeter38 millioner kubikkmeterom lag 240 millioner fat oljeekvivalenter. Det utgjør bare 16 prosent av det som ble produsert, sier Svendby.

En del felt på sokkelen drar på årene. Blant de største er Troll (funnet 1979), Statfjord (1974), Ekofisk (1969), Oseberg (1979), Åsgard (1981), Gullfaks (1978), Johan Sverdrup (2010) og Ormen Lange (1997).

– Vi var heldige, vi som boret brønner på 80- og 90-tallet. Det var mye moro, sier Svendby.

Produksjonsfall frem mot 2030

De siste årene har det vært en opptur på norsk sokkel. Produksjonen i fjor var den høyeste på 15 år.

Men produksjonen ligger an til å falle med nær 14 prosentfalle med nær 14 prosentsamlet produksjon på norsk sokkel ligger an til å falle fra 4,13 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2024 til 3,57 millioner fat per dag i 2030, anslår Sokkeldirektoratet frem til 2030, ifølge anslag fra Sokkeldirektoratet.

– Norsk sokkel er moden. Vi har produsert i over 50 år, og har produsert litt over halvparten av det man antar finnes på sokkelen, sier sjeføkonom Marius Menth Andersen i bransjeorganisasjonen Offshore Norge.

Sjeføkonom Marius Menth Andersen i Offshore Norge. Foto: Offshore Norge

– Nå går det lengre tid mellom de kjempestore funnene, som en naturlig konsekvens av at vi er i en moden fase.

Sokkeldirektoratet har tegnet opp tre retninger for norsk sokkel i 2050, alle med fall i produksjonen:

  • Basisscenario: produksjonen faller 65 prosentfaller 65 prosentfra 4,13 millioner fat per dag i 2024 til 1,43 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2050 innen 2050
  • Høyt scenario: halvert produksjonhalvert produksjonfra 4,13 millioner fat per dag i 2024 til 2,07 millioner fat oljeekvivalenter per dag i 2050 innen 2050
  • Lavt scenario: produksjonen nærmer seg null i 2050

Andersen etterlyser nye letearealer.

– Produksjonen vil falle. Spørsmålet er hvor raskt det kommer til å gå. Poenget med leting er å bremse det naturlige fallet, sier sjeføkonomen.

– Tidligere begynte å man å ta sjanser

Blant feltene som har mest olje og gass igjen er Troll, Johan Sverdrup og Snøhvit.

Troll startet opp i 1995, og om lag en tredjedel av ressursene er igjen. Johan Sverdrup startet driften i 2019, og om lag 57 prosent av ressursene er igjen. Snøhvit startet opp i 2007, og om lag 61 prosent gjenstår.

Dette kan også suppleres av nye funn i områdene rundt feltene.

Arne Svendby har tidligere jobbet for Hydro og Equinor. Foto: Privat

Mye av dagens olje- og gassleting skjer rundt eksisterende infrastruktur. Det gjøres mange mindre funn som bygges ut raskt, men ikke gir så store volumer, ifølge Svendby.

Hvis Norge ønsker bremse fallet på norsk sokkel må det tas mer risiko, tror han. Han frykter Sokkeldirektoratets lave scenario, hvor det knapt er noe produksjon i 2050.

– Hvis man ikke tar mer risiko og trapper opp letingen etter gass, ligger man sånn som jeg ser det an til å havne et sted mellom basisscenarioet og det lave scenarioet. Det blir en bratt nedgang. Det er nok mange som ikke er klare over dette, sier han.

«Topp 10» drar på årene

De ti største produserende feltene på norsk sokkel står for over 60 prosent av produksjonen. Av disse er Johan Sverdrup det eneste som er funnet etter 1998.

Fire av de ti mest produserende feltene ble funnet på 1970-tallet, to på 1980-tallet og tre på 1990-tallet.

De ti største gassproduserende feltene i Norge er alle funnet før 1998. De står til sammen for over tre fjerdedeler av gassproduksjonen.

– Det tas ut ganske mye hvert år, men det virker som om man klarer å holde produksjonen rimelig godt oppe på de gamle kjempefeltene. Samtidig går det fort nedover på bankkontoen, i form av gjenværende reserver, sier Svendby.

– Fikk testet dette

Norge har allerede testet hva som skjer når oljeaktiviteten dempes, påpeker sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie. Foto: Adrian Nielsen

– En hyperlønnsom næring blir en mindre andel av økonomien fremover, sier hun.

I perioden 2014 til 2016 falt energiprisene. Det gjorde at petroleumsbransjens andel av økonomien, sysselsettingen og verdiskapingen gikk markant ned.

– Det ble en test på hvordan norsk økonomi ville takle en slik omstilling. Det virker som om det har gått ganske bra, sier Haugland.

Fortsatt har Norge lav arbeidsledighet. Men lønnsveksten og den økonomiske veksten har blitt mer lik handelspartnernes, mens den tidligere typisk var høyere og mer stabil, påpeker hun.

– Nedgangen i oljebransjen vil ha en negativ effekt på norsk økonomi, men det er grunn til å tro at dette vil skje gradvis, sier Haugland.

– Vi har nok blitt litt mindre bekymret for at dette skal bli veldig smertefullt for norsk økonomi. Vi fikk testet dette i 2014-2016, og det gikk egentlig bedre enn man skulle tro.

Read Entire Article