Økonomien er nærmere en kollaps

KRIGSHERRE: Under Vladimir Putin har Russland blitt en krigsøkonomi. Her er presidenten på besøk i Kasakhstan torsdag. Foto: Turar Kazangapov / Reuters

Russland i 2024 er en krigsøkonomi på høygir. Nå er lampene røde, renten i taket og rubelen i kjelleren.

Dette er en kommentar

I det siste har russerne til fulle fått kjenne på hva en virkelig svak valuta er. Rubelen har særlig falt kraftig mot dollaren.

Svakere har ikke valutaen ligget siden våren 2022. I ukene etter Vladimir Putins brutale fullskalainvasjon av Ukraina.

Noe er i gjære i den russiske økonomien.

Nye sanksjoner har trolig bidratt til at rubelen har mistet en tredel av sin verdi siden sensommeren. Men jammen tok det tid.

De siste årene har demokratiene innført en jernring av sanksjoner og boikotter. Målet var å knuse Putins evne til krigføring. Og det manglet ikke på spådommer om at den russiske rubelen og økonomien raskt skulle ned i kjelleren.

Det skjedde ikke. Den jevne russer har de siste knappe tre årene hatt det materielt bra. Ja, mange har aldri hatt det økonomisk bedre.

Mens russiske missiler terroriserer ukrainerne, har lommebøkene i Moskva og Murmansk vært velfylte. Lønninger, pensjoner og barnetrygd har vokst raskere enn snittprisene.

Importerte varer har ofte blitt dyre. Velstående byboere får ikke tilgang på fullt så mange vestlige varer og vaner. McDonalds og Starbucks har rømt.

Men oppfinnsomheten er stor. Russiske alternativer har vokst frem. Hamburgeren og kaffen rapporteres å se og smake noenlunde likt som de amerikanske originalene.

Samtidig har AS Russland gått for full maskin. Bedrifter flest har tjent godt. Veksten har vært høyere enn i mange land. Og jobbtilbudet stort. Ledigheten har ikke vært lavere siden Sovjetunionens fall.

At den økonomiske smellen har latt vente på seg, er egentlig ikke så underlig. Sanksjoner er ingen mirakelkur. Et fly kan fly lenge før lageret med reservedeler er tomt. Og det hjelper Putin godt å ha venner, produsenter og kunder i land som Kina og India.

PRISSJOKK: En kunde holder oppe en pakke egg i Moskva i desember 2023. I fjor eksploderte eggprisene. Foto: ALEXANDER NEMENOV / AFP

Vi har også sett denne filmen før. Selv mens Nazi-Tyskland holdt stø kurs mot undergangen, gikk mye rundt. Tysk produksjon toppet først ut høsten 1944. Midt under teppebombingen som la tusenårsbyer og våpenfabrikker i ruinhauger.

En krig kan lenge være en vitamininnsprøyting. En voldsom pengebruk på kuler, krutt og uniformer får opp den økonomiske dampen. Selv døde soldater kan bidra. Statlig kompensasjon til de etterlatte kan løfte familieøkonomier.

Fraværet av utenlandsk brus, teknologi og såpe hjelper samtidig hjemlige hermekråker med gründerambisjoner.

Men veldig mye penger på fly og tanks suger ressurser og penger ut av samfunnet ellers. Heller du inn for mye Møllers tran over tid, vil magesår til slutt komme.

I Russland i 2024 nærmer en krigsøkonomi på høygir seg et bristepunkt.

Det oppsparte velferdsfondet er tappet hardt. Statsgjelden eser ut. Rubelen faller. Importert prisstigning er på full fart opp. Styringsrenten svever på svimlende 21 prosent.

Og oljeprisen er en god del lavere enn i vår. Skulle prisen på det Russland er helt avhengig av falle videre, er økonomien utsatt. Da kan økonomien gå rett fra femte gir til revers.

Ukraina-krigen er også en kjøttkvern. Nye soldater må stadig rekrutteres. Arbeidere må holde liv i krigsindustrien. Og for å få tak i nok, tilbys lønninger skyhøyt over det russiske snittet.

Mange velutdannede unge har samtidig rømt et land som alt før krigen var i rask elding. Russland mangler nå anslagsvis fem millioner arbeidstagere. Omtrent 3 av 4 bedrifter får ikke tak i nok folk.

Særlig vanskelig er det å fylle stillinger i tradisjonelle mannsyrker. I én region er det en akutt mangel på skolebussjåfører. Andre er i beit for alt fra selgere til sushikokker.

Det lukter også krig av statsbudsjettet. Omtrent en av tre rubler renner nå vekk til opprustning. I 2025 kommer Russland til å bruke mer på «forsvar» (angrep) enn på velferd og utdannelse til sammen.

Summen inkluderer ikke engang hemmelige budsjettposter som innenlandsk sikkerhet.

PÅ BESØK: Russlands president Vladimir Putin i Kasakhstan. Foto: Turar Kazangapov / Reuters

Russlands krigsøkonomi nå kan minne om Sovjetunionen før kollapsen. Eller verre. Med mer diktatur og villere pengebruk enn da «glasnost» var på moten. Anslagsvis en av fem rubler havnet i forsvarets lommer i årene før kommunistregimets fall.

For den jevne russer kan likevel den nåværende pengefesten fortsette enda en stund. Kanskje kan også krisetiltak stabilisere rubelen kortvarig.

Akkurat når det brister, vet egentlig ingen. De færreste forsto heller ikke at Berlin-muren skulle falle.

Ikke før det hele utspilte seg på direktesendt TV.