Økonomer: Krisegrep kan sende renten opp

Etter at drivstoffprisene har skutt i været på grunn av krigen i Midtøsten, har politikerne på Stortinget fremmet flere krisetiltaksforslag for å hjelpe befolkningen med det høye kostnadsnivået.

Torsdag kveld ble regjeringen tvunget til å gjennomføre en rekke kostbare drivstoffkutt mot sin vilje.

Det betyr at veibruksavgiften midlertidig kuttes fra 1. april til 1. september, og at også næringslivet får en rekke drivstoffkutt.

Les også

Dette er de beste boliglånsrentene: – Ikke full dommedags­stemning

Støre kritiserer at Stortinget har overkjørt regjeringen og kuttet i drivstoffpriser.

– Det kan gjøre vondt verre og bidra til å forsterke prisstigningen og risiko for økt rente, sier han i en uttalelse til NTB.

Vil kutte i matmomsen

Det er ikke bare billigere bensin- og dieselpriser som vurderes som tiltak.

Enkelte partier som Fremskrittspartiet og Venstre er for å kutte i matmomsen, mens Arbeiderpartiet foreslår å gi engangsutbetalinger til befolkningen.

– Penger rett i lommen går nokså åpenbart, alt annet likt, i retning av høyere renter, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen mener et bedre og mer målrettet tiltak er å gi de med de laveste lønningene lavere skatt.

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Økt pengebruk og en seig inflasjon

For at Norges Bank skal sette ned renten må prisveksten dempes. I februar var kjerneinflasjonenKjerneinflasjonen ser bort fra energipriser, som kan svinge en del, og avgiftsendringer. Det er denne Norges Bank er mest opptatt av når de vurderer prisveksten. på 3 prosent mot Norges Banks mål om 2 prosent.

– Erfaringene tilsier at det er vanskelig å få kontroll på inflasjonen over tid ved å drive med avgiftsreduksjoner, sier Olsen.

I forkant av valgkampen lovet Arbeiderpartiet «rentekutt for alle».

Seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken peker også på at tiltak som øker husholdningenes kjøpekraft kan bidra til å øke inflasjonen.

– Samtidig er det viktig å understreke at tiltak for drivstoffprisene ikke løser det underliggende problemet, som i dette tilfellet er høyere energipriser. Hvis man kompenserer husholdningene fullt ut, så bidrar ikke det til lavere etterspørsel etter drivstoff og lavere oljepris, sier Nelson.

Seniorøkonom Karine Alsvik Nelson i Handelsbanken. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Nå kuttes veibruksavgiften midlertidig. Da blir pumpeprisen 2,85 kroner billigere per liter diesel og 4,71 kroner billigere per liter bensin – inkludert moms, ifølge NAF.

Det vil koste fire milliarder kroner å kutte avgiften fra 1. april til 1. september, sa Høyres Nikolai Astrup til VG tirsdag.

– Økt offentlig pengebruk vil isolert sett bidra til å holde etterspørselen oppe, og dermed også prisveksten. Det kan føre til at inflasjonen faller saktere enn ellers, sier Nelson.

Olsen legger også vekt på at det ikke er til å komme bort fra at oljepengebruken har økt i Norge de siste årene.

– Det har bidratt til å holde aktiviteten i den norske økonomien oppe, og sånn sett bidratt til økt prispress og dermed høyere rente enn du ellers ville hatt.

Han tror heller ikke det blir enklere fremover.

– Det ser ikke ut som det blir noe lettere å bruke mindre oljepenger fremover sånn som den politiske situasjonen er nå. Det kommer veldig fort krav om mer pengebruk, sier sjeføkonomen.

Sterk lønnsvekst over tid

Olsen peker på høy lønnsvekst som en vesentlig faktor i at prisveksten ikke går ned.

– For å få prisveksten over tid ned til nær 2 prosent, så vil det normalt være grunn til å tro at da må lønnsveksten ned mot 3 prosent over tid. De siste årene har den ligget på 5 prosent eller over, forklarer han.

Sjeføkonomen beskriver en sirkel der høy prisvekst fører til høy lønnsvekst, som igjen bidrar til høy prisvekst.

– Det blir litt sånn høna og egget her, sier han.

Fellesforbundet og Norsk Industri har siden mandag forhandlet om lønnsnivået. Torsdag ble det brudd i lønnsoppgjøret.

Nelson understreker at det er særlig prisveksten på norskproduserte varer og tjenester som holder inflasjonen oppe og at det henger tett sammen med høy lønnsvekst.

– For at inflasjonen skal komme ned mot målet, må også lønnsveksten avta videre. Den er på vei ned, men er fortsatt for høy til å være forenlig med inflasjonsmålet, sier hun.