Også under vann kommer høsten senere enn før

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Havet skifter fra årstid til årstid. Om vinteren blander strømmer og vind de kalde vannmassene slik at næringsstoffer stiger opp fra dypet. (Foto: Ellen Grong)

Visne alger daler gjennom vannet, legger bunnen under et lag av forråtnelse. Overflaten kjølner. Det er høst i havet, og noen fisker svømmer sørover.

Somrene er blitt lengre, vintrene kortere. 

Også sjøen er varmere. Når man hører at makrellen har nådd Svalbard, skulle man tro at alt liv vil forskyves nordover, at alt fiskerne trenger å gjøre, er å følge etter. 

Men livet er mer enn temperatur. 

– Man kan ikke flytte lyset, sier Mari Myksvoll. 

Oseanografen ved Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret for klimaendring har ledet en studie av fremtidens primærproduksjon. 

Primærproduksjon handler om alger og andre planteplankton nederst i næringskjeden. Dette er mikroskopiske planter som spises av hoppekrepsen raudåte som spises av lodde som spises av torsk som spises fra hvite tallerkener, med mindre noe i kjeden allerede er blitt mat for alker, sel eller sjøstjerner. 

Mari Myksvoll er spesialist på effekten av havstrømmer, klimaendringer og miljøfaktorer på livet i havet. (Foto: Christine Fagerbakke / Havforskningsinstituttet)

Fisk trenger lys til riktig tid 

Som alle andre planter krever planteplankton lys for å vokse. 

Lyset følger verken havstrømmer eller vanntemperatur, det følger solens gang. I nordlige strøk blomstrer plankton opp om våren, uavhengig av hvor fisken måtte befinne seg. 

Derfor er det ikke så enkelt som at alger og fisk får nye leveområder hvis klimaendringer gjør det for varmt i de gamle. 

– Alt må matche i tid. Hvis oppblomstringen av alger kommer på feil tidspunkt, er det ikke sikkert fisken gyter slik at det passer. Da får ikke fiskelarvene mat når de trenger det, sier Mari Myksvoll.

Mer mat der isen forsvinner 

Områder som nå er dekket av sjøis i vekstsesongen, kan bli livligere i fremtiden. 

Mari Myksvoll og kollegene hennes har brukt en klimamodell til å studere vilkårene for planteplankton i Barentshavet og de nordiske hav utover i århundret. 

Å ta for seg disse plantene nederst i næringskjeden er et nødvendig, første steg.

– For å kunne si noe om fremtidens fiskeressurser, må vi vite hvor mye mat fisken har tilgjengelig, sier hun. 

Resultatene viser at områder som i dag er helt eller delvis islagte, vil få mer planteplankton. Uten is trenger sollyset lenger ned i vannet og gir plantene mer plass å vokse på. 

Usikkert i isfrie områder 

Hva som vil skje i områder som allerede isfrie, er ikke like lett å vite. Heller ikke solskinn og temperatur styrer alt. Om vannet er ustabilt eller stabilt, påvirker hvorvidt næringsstoffer blir liggende i dypet eller blandes opp dit hvor plantene kan dra nytte av dem. 

– Det kan være det ikke blir så store endringer i norske farvann, sier Myksvoll, men viser til et viktig unntak. 

Våroppblomstringen i norske fjorder står ikke tilbake for knoppene som skyter på land. 

Fra en maidag til den neste kan sjøen gå fra glassklar til ugjennomtrengelig turkis. Lyset har kommet, og når næring brått strømmer opp fra dypet, formerer Emiliana huxleyi og andre alger seg eksplosivt. 

I områder med våroppblomstring tyder modellsimuleringer på at algene vil få enda bedre vekstvilkår i de kommende tiårene.

Satellittbildet viser Hardangerfjorden 30. mai 2020 under en våroppblomstring av Emiliana huxleyi. Denne algen har et kalkskall som reflekterer lyset og farger sjøen turkis. (Foto: Joshua Stevens / NASA Earth Observatory)

Storhavet er en ørken

Halvparten av oksygenet i atmosfæren kommer fra planter i havet. Likevel er de store havområdene som golde ørkener. 20 prosent av havet står for 80 prosent av fisken vi fanger. 

En av grunnene til at Norge har så rike fiskeressurser, er at alger blomstrer på riktig sted til riktig tid. 

Sild og makrell stimer gjennom Norskehavet, og på bunnen av Barentshavet beiter torsk og hyse på reker og småfisk. Mat er tilgjengelig for sultne fisk og fiskelarver. 

De virkelig store oasene finnes ellers i konsentrerte områder nært land, som utenfor Peru og sørvestkysten av Afrika, der kaldt og næringsrikt vann veller opp fra dypet. 

I slike oppvellingsområder har planteplankton gode vekstvilkår – så gode at det ikke finnes nok større organismer til å spise opp maten. Dette er rike fiskeområder, men hvis produksjonen av plankton skulle øke, ville det trolig bare bli flere maneter. 

Fisken svømmer sin egen sjø 

Det er november. Makrell som svømmer sørover, møter fisk på vei mot nord, for ikke alle arter er som enkle trekkfugler. Fisken følger sine egne ruter.

Hva fremtiden vil bringe oppover i næringskjeden, med dem som spiser dem som spiser planteplankton, er komplisert å forutsi, både i områder med og uten sjøis. 

– Å finne ut hvordan det vil gå med fremtidens fiskerier, krever svært detaljerte klimamodeller, sier Mari Myksvoll. 

Verdens samlede fiskeressurser avhenger av utviklingen utenfor kysten av hvert kontinent. Man må vite hvordan næringsstoffer blandes og fordeles i områder der solen alltid skinner og der natten varer halve året. 

Sjøens høstfarge er svart. Snart skal vinterstormer piske opp vannet slik at plankton ville hatt vanskelig for å gro selv med lys og varmere vann. Men under overflaten treffer døde dyr og alger bunnen, der de brytes ned til næring for nytt liv. 

Havet er snart klart for en ny vår. 

Forskere fra alle Bjerknessenterets partnere – Havforskningsinstituttet, NORCE, Nansensenteret og Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen – samarbeidet om denne studien.

Referanse:

Mari S. Myksvoll mfl.: Key physical processes and their model representation for projecting climate impacts on subarctic Atlantic net primary production: A synthesis. Progress in Oceanography, 2023. Doi.org/10.1016/j.pocean.2023.103084.