Oda må nok en gang hente penger fra eierne

Oda planlegger tilførsel av en halv milliard kroner. Det er tredje gang på tre år at selskapet henter de siste pengene de trenger for å bli lønnsomme. 

TRENGER PENGER: Oda-sjef André Knüppel trenger en drøy halv milliard til på veien mot lønnsomhet. Foto: Siv Dolmen

Nettmataktøren Oda planlegger kapitaltilførsel fra deres største eiere i høst. Det går frem av årsrapporten for 2024.

Det skjer ved at to brolån på til sammen 410 millioner svenske kroner blir omgjort til aksjer, pluss at det planlegges en reparasjonsemisjon. Totalt opptil 530 millioner svenske kroner.

Dette er summen som trengs for å oppnå lønnsomhet, forteller konsernsjef André Knüppel.

Det er ikke første gang en Oda-sjef har brukt de ordene.

• På tampen av 2022 sa gründer Karl Munthe-Kaas at Oda var fullfinansiert med milliardbeløpet som de nye eierne Verdane og Summa Equity skjøt inn.

Lite visste han om hva som skulle komme, med rentehopp og en svindyr u-sving for utenlandssatsingen.

• I fjor sa Chris Poad, den forrige Oda-sjefen, at milliarden de fikk tilført skulle være nok for å oppnå positiv kontantstrøm.

Noen måneder senere besluttet selskapet å ta den svenske virksomheten inn i en kostbar rekonstruksjonsprosess.

– Det kan ikke være gøy å være Oda-aksjonær?

– Det får du spørre Oda-aksjonærene om. Vi har en plan som skal ta oss til lønnsomhet i Norge i år, på konsernnivå neste år og i Sverige i 2027. Så lenge vi følger den planen, skal vi ikke trenge å ta inn mer kapital, sier Knüppel.

En annen risikoprofil

Det har vært smertefullt å være investert i Oda de siste årene. Verdsettelsen nådde en topp i 2021 da selskapet oppnådde enhjørning-status enhjørning-statusVerdsettelse på over én milliard dollar. .

Siden har aksjene falt i verdi – helt frem til det ble en fullstendig «wipeout» av tidligere aksjonærer på forsommeren i fjor. Oda ble priset til null, slik at eksisterende aksjer ble verdiløse, da selskapet hentet pengene de trengte for å holde maskineriet i gang.

Konsernsjef André Knüppel sammen med Mathem-sjef Sara Tranarp. Om begge leverer på planen skal det ikke trenges mer penger til Oda. Foto: Siv Dolmen

Dette gikk ut over ikke bare investeringsfond, men også en rekke Oda-ansatte som hadde valgt å investere flere titall millioner totalt.

Det har ikke vært noen ny intern runde etter det, men ansatte vil få muligheten igjen i den kommende emisjonen, forteller finansdirektør Carl-Fredrik Iuell Bergan.

– Og så tror jeg at alle ansatte har lært at selskaper som Oda medfører en annen risikoprofil enn andre steder man putter sparepengene.

Han understreker at dette er noe som har blitt etterspurt internt – at det ikke er noe som ledelsen «går høyt på banen med» overfor de ansatte.

Droppet Oda

Tiden vil vise hva Oda verdsettes til i den kommende emisjonen.

Kinnevik er den eneste av storeierne som er på børs, noe som har gjort det mulig å se hvordan de vurderer Odas verdi fra kvartal til kvartal.

Det svenske investeringsselskapet har imidlertid gått lei.

Oda og Mathem har vært «en enorm skuffelse» uttalte Kinnevik-sjef Georgi Ganev i fjor sommer. I år har de ikke vist frem Oda-posisjonen i kvartalsrapportene overhodet.

Sist gang det skjedde, i rapporten fra fjerde kvartal i fjor, verdsatte de Oda til 281 millioner svenske kroner. Selskapet har investert totalt 3,7 milliarder svenske kroner siden de gikk inn for første gang i 2018.

Dette er dagens fem største eiere i Oda:

1. Summa Equity – 29,99 prosent
2. Kinnevik – 26,62 prosent
3. Verdane – 23,65 prosent
4. Sundt – 6,23 prosent
5. AMF Tjänstepension – 3,9 prosent