Nytt kraft­grep fra nyttår: Modne prosjekter først i køen

Fra nyttår skjerpes reglene for å luke bort umodne prosjekter fra køen for å få mer strøm. – Skal ikke ta opp plass, sier energiministeren.

Energiminister Terje Aasland innfører nye regler som skal rydde opp i nettkøen og sikre at bare modne prosjekter holder av kapasitet i kraftnettet. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Energidepartementet fastsetter nye krav fra nyttår.

Nettselskapene skal vurdere om ulike prosjekter som krever strøm er modne nok til å få stå i køen, eller om andre skal få tilgang på kapasiteten deres.

– Vi fastsetter nå modenhetskriterier gjennom en forskrift som gjelder fra nyttår. Dette er viktige krav som skal sikre at det er reelle prosjekter som får kapasitet i nettet, sier energiminister Terje Aasland (Ap) til E24.

Det er mange som ønsker mer strøm, men ikke alle prosjekter har nok fremdrift. De nye reglene skal sørge for at disse mister plassen i køen, og at praksisen er lik over hele landet.

– Skal ikke ta opp plass

Regjeringen har laget et sett av kriterier for å vurdere modenheten. Det har ifølge Aasland vært stor interesse for å gi innspill til høringen om de nye reglene.

Det enkelte nettselskapet skal vurdere modenheten for alt nytt forbruk på over én megawatt, ifølge de nye kriteriene.

– Umodne prosjekter som ikke ligger an til å bli realisert skal ikke ta opp plass i nettet. Hvis vi har for dårlig oversikt risikerer vi å bygge ut for mye nett, og at umodne prosjekter fortrenger andre prosjekter som faktisk kunne ha blitt gjennomført, sier Aasland.

Han peker på noen viktige krav:

– Du skal legge frem en prosjektbeskrivelse. Du har ikke en opsjon på nettilknytning, men modenheten i prosjektet ditt skal vurderes. Behovet skal være reelt og ikke innebære noen overkapasitet.

– Du skal oppgi tidspunkt og en forpliktende fremdriftsplan for prosjektet. Og du skal gå gjennom statusen på relevante tillatelser og avtaler, lokalisering og finansieringsplan, legger Aasland til.

– Skal sikre likebehandling

Det har også vært røsket opp i nettkøen tidligere. Blant annet har Statnett luket ut noen umodne prosjekter for å frigjøre kapasitet i nettet i Nord-Norge.

– Dette settet med kriterier skal sikre likebehandling over hele landet, sier Aasland.

Opprinnelig foreslo regjeringen at store, regionale nettselskaper skulle vurdere modenheten i alle prosjekter over 30 megawatt. I forskriften nedjusterer de dette til å gjelde fra bare 10 megawatt.

Det nasjonale nettselskapet Statnett skal inn og vurdere modenheten for alle prosjekter på over 100 megawatt. Dette tilsvarer et maksimalt årlig strømforbruk på nesten 0,9 terawattimer (TWh). Norge har et samlet strømforbruk på rundt 140 TWh per år.

Ifølge energiministeren kan det etter hvert også bli aktuelt å premiere nettselskaper som kobler opp nytt forbruk raskt.

Køene har vokst

Nettselskapene har plikt til å koble til nye kunder som ønsker det til nettet, men i det siste har mange aktører ønsket kraft, og køene har vokst.

NVE-myndigheten RME har stilt spørsmål ved hvorfor mange strømkunder får nei til å øke sitt forbruk.

Flere partier er skeptiske til visse typer strømforbruk, som datasentre eller elektrifisering av sokkelen.

Aasland ønsker likevel å beholde nettselskapenes plikt til å koble nye forbrukere som ønsker det til nettet.

– Jeg mener det bidrar til å gjøre Norge attraktivt for investeringer at vi ikke har noen politiske føringer på hvem som skal få kraft, men at alle behandles likt. Så setter vi nå noen krav til modenhet i tillegg, som at eksisterende industri har forrang på kraften, sier han.

– Hensikten er å sørge for at de som står i køen og ikke har fremdrift i prosjektene sine, ikke skal sperre for virksomhet som er klare til å investere.

Han vil også i større grad se samfunnets økte behov for kraft i sammenheng med nettutbyggingen.

– I dag kan det ta 10-12-15 år fra behovet oppstår til nettet er på plass, sier statsråden.

– Selskaper kan klage til RME hvis de mister sin plass i køen. Men hva skjer hvis de får medhold i klagen?

– Da må det lages en ordning for det. Hvis selskaper kunne fortsette å stå i nettkø frem til klagen var behandlet, ville det mest sannsynlig ha ført til at flere hadde klaget, sier Aasland.

– Jeg tror vi vil oppnå ryddigere køer med de nye reglene, og at selskaper behandles mer likeverdig og at prosjektene som får tilgang faktisk er modne.

Eksisterende industri har forrang

De nye reglene legger opp til at eksisterende industri skal prioriteres foran ny industri, hvis ellers like prosjekter konkurrerer om å få strøm.

– For de har allerede lagt ned en grunnlagsinvestering og sånn sett er modne, sier Aasland

– Betyr det at for eksempel nye datasentre kan måtte vike for eksisterende prosessindustri eller elektrifisering av eksisterende olje- og gassplattformer?

– Hvis prosjektene ut fra kriteriene ellers er like, så har eksisterende virksomhet forrang foran øvrig virksomhet.

– Datasentre er ofte modne og kan sette i gang med en gang, og kan fortrenge annen industri. Vil disse reglene ende på det?

– Hvis du søker og får plass i køen, så er du moden. Aktører som kan etablere seg raskt skal ikke automatisk fortrenge aktører foran seg i køen som trenger lengre tid, men som har god fremdrift i sine prosjekter, sier Aasland.

– Også datasentre må vise en fremdriftsplan og finansiell styrke, og dokumentere at de har tenkt å gjennomføre prosjektet og at kapasitetsbehovet er reelt.