Nytt kart avslører hvor fjellet er dårlig

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.

«Råttent» fjell. Bildet viser såkalt dypforvitring på Hadseløya i Vesterålen. (Foto: Odleiv Olesen)

Kartet er ment som et hjelpemiddel ved planlegging av tuneller og fjellhaller.

Aktsomhetskartet er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse (NGU) i samarbeid med Statens vegvesen og Nye Veier. Nå er det publisert på Geonorge. Det er det nasjonale nettstedet for kartdata i Norge.

Kan skape trøbbel

NGU-forsker Vikas Chand Baranwal er faglig ansvarlig for kartet. Han opplyser at kartet er utarbeidet ved å tolke magnetiske data. Dette er målt fra fly og helikopter, inn i digitale terrengmodeller. 

– Dersom datasettene viser lave verdier, kan det tyde på soner som kan forårsake problemer både under anleggsfasen og etter at utbyggingen er ferdig, sier han.

Kartet er ikke laget som et fysisk kart. Data kan hentes ut fra Geonorge og brukes i de digitale verktøyene som for eksempel arealplanleggere bruker.

Aktsomhetskart svakhetssoner i fjell - Kartkatalogen (geonorge.no)

De rødeste områdene her er sannsynlige svakhetssoner. (Kart: NGU)

Kartet viser fire klasser: sannsynlige svakhetssoner i fjell, mindre sannsynlige svakhetssoner, ikke påviste svakhetssoner og områder hvor tolkningen er usikker.

Fra fast fjell til leire 

Det er 250 til 150 millioner år gammel dypforvitring som har dannet mange av disse svakhetssonene. 

Den gang lå Norge i et subtropisk klima på breddegrader hvor Middelhavet ligger i dag. Da ble berggrunnen utsatt for surt overflatevann. Det ga en kjemisk forvitring i sprekker og forkastningssoner i fjellet.

Soner i berget ble rett og slett omvandlet fra fast fjell til leire.

Forvitringen har trengt flere hundre meter ned i fjellet i soner som på forhånd var oppsprukket. Etter forvitringsprosessen ble det omvandlede materialet bevart under sedimentære bergarter i jordens middelalder. Dette ble i stor grad erodert vekk ved senere istider. 

– Resultatet er at vi i dag sitter igjen med dypforvitring i soner i berggrunnen. Dette er gjerne områder med dårlig stabilitet, forteller seniorforsker Odleiv Olesen ved NGU.

Bør gjøre flere undersøkelser

Grunnvann kan også trenge inn langs sidene av sonene med dypforvitring. Det kan gi problemer under anleggsfasen.

– I områder der det er sannsynlige eller mindre sannsynlige svakhetssoner i fjell, bør man derfor vurdere behovet for ytterligere undersøkelser av mulige svakhetssoner i en tidlig fase av planprosessen, sier Vikas Chand Baranwal.

Han forteller at flere tunnelprosjekter har støtt på problemer med å drive seg innover i berget. Senere har det vist seg at disse sonene ble bekreftet.

Her er oversikten over hvor svakhetssonene er kartlagt. (Kart: NGU)

Det nye aktsomhetskartet dekker kystområdene i Sør-Norge og store deler av Midt-Norge.

Senioringeniørene Kjersti Mølmann og Rut Eikeland ved NGUs seksjon for geomatikk og IT har tilrettelagt datasettet for GeoNorge.