Nytt inflasjonssjokk truer

TARIFF MAN: Donald Trump mener «tariff» er det engelske språkets vakreste ord. Foto: Callaghan O'Hare / Reuters

Endelig har inflasjonen roet seg. Folk flest hater likevel det nye prisnivået. Med Trump kan det bli enda verre.

Dette er en kommentar

Akkurat da vi begynte å innse at pandemien lakket mot slutten, kom Putins fullskalainvasjon av Ukraina.

En gryende glede rakk knapt å få fotfeste. Inn kom nye mørke skyer.

Også i 2024 kan en gryende lettelse kveles i fødselen.

I oktober erklærte Det internasjonale pengefondet (IMF) at den globale kampen mot inflasjoninflasjonprisvekst stort sett var overvunnet. Uten massearbeidsledighet og økonomisk krasjlanding.

Så ble Donald Trump valgt til USAs president. Med Kongressen og Høyesterett i ryggen.

Foreløpig er det glede i markedet. Trumps triumf har sendt amerikanske aksjer og globale kryptoformuer rett i taket. Investorene jubler for 78-åringens lovnader om skattekutt og raus pengebruk.

Få bryr seg foreløpig om at de lange rentenelange renteneRenter på langsiktige lån over mange år, som amerikansk statsgjeld. samtidig bykser opp.

Tro på Trump har også flertallet av amerikanerne. For velgerne var en opplevd dårlig økonomi den soleklart viktigste saken. Og der hadde de mest tiltro til at republikaneren ordner opp.

Trump er åpenbart en god selger. I USA har børsene i hele år satt rekorder, samtidig som ledigheten er lav, prisveksten under kontroll og rentene på vei ned.

Lønnsøkningene og veksten «over there» ligger attpåtil nå på et nivå Norge og andre økonomier bare kan drømme om.

Det er likevel intet sjokk at velgerne var møkk lei en økonomi resten av verden misunner.

Selv om prisveksten har dempet seg, har dyrtiden satt dype spor. Prisene vil jo heller ikke falle. Folk flest sliter med akseptere det nye prisnivået. Som synes hver eneste gang betalingskortet trekkes.

Gjennom alle tider har prisgalopper vært forhatt. Inflasjon velter regimer – gjennom valg eller revolusjoner.

Og i år er misnøyen enorm. En analyse gjengitt av Financial Times, viser at de styrende har mistet velgeroppslutning i samtlige fulgte valg i verden i år. I 120 år med slike målinger, har vi aldri sett maken.

Antagelig er 2024 første år med slik unison tilbakegang noensinne.

En cocktail av inflasjon og innvandring antas å ligge bak. Statistikken indikerer en hel del om gjenvalgsjansene til den norske regjeringen neste år, også.

TAR SNART OVER: Donald Trump på visitt hos president Joe Biden onsdag. Foto: Evan Vucci / AP

På et tidspunkt vil selvsagt raseriet mot inflasjonen dempe seg. Også på denne siden av Atlanteren. I Norge i år vil endelig prisveksten vokse mindre enn lønningene.

Mot Kina har Trump snakket seg hes om en importmurimportmurDen avgiften som en stat krever på varer som innføres fra utlandet. på 60 prosent. Mot resten av verden har republikaneren gang på gang tatt til orde for en importmur på mellom 10 og 20 prosent.

Målinger i valgkampen viste at velgerne elsker forslaget økonomene hater.

For amerikansk og global vekst vil det ikke være bra. Heftige nye tollsatser kan også, som IMF indikerer, løfte importert prisstigning vesentlig. Selv i lille Norge.

Det er åpenbart de som håper tollmurene mest er skremsel. Se bare til USA-børsene.

Men Trump har gang på gang erklært at toll («tariffs») er det vakreste ordet i språket. Hans forslag er heller ikke et radikalt brudd med trenden. De bare forsterker hva som alt er på vei.

GlobaliseringenGlobaliseringenUttrykk om at dagens verden er global, der alle knyttes sammen til ett sammenvevd system, hvor alle er mer forbundet og avhengige av hverandre, skriver Store norske leksikon gjør riktignok den økonomiske kaken større. Men velgerne forventer at kakestykkene blir delt rettferdig. I land som USA har frihandelens gevinster blitt skjevfordelt. Mange tradisjonelle industriarbeidsplasser har gått tapt.

Den frustrasjonen sitter nå i. Da Trump i sin første presidentperiode trappet opp handelskrigen med Kina, hadde det ganske bred forankring og støtte. President Biden og demokratene har da også i stor grad videreført Trumps proteksjonismeproteksjonismeEn betegnelse på virkemidler med mål om å beskytte innenlandsk produksjon mot konkurranse fra andre land, skriver Store norske leksikon.

Trumps nye forslag er likevel dramatiske. 23 vinnere av Nobels minnepris i økonomi ropte varsku i et brev. Der advarer de om at om at Trumps politikk vil føre til høyere priser, større budsjettunderskudd og økende ulikhet.

Den ledende tankesmien Peterson Institute har på sin side beregnet at Trumps forslag vil gi et inflasjonssjokk innen to år.

En prisvekst som ellers ville ligget på under 2 prosent i 2026, kan med Trumps forslag i stedet bli svevende mellom 6 og drøye 9 prosent.

En annen beregning tilsier at Trumps tollmurer vil øke prisen på en iPhone 16 med opptil 240 dollar. Eller omtrent 2600 kroner.

Vi kan håpe skrekkscenariene overdriver. Og at Trump trekker i nødbremsen, før det går så langt. Kanskje er også «the dealmaker» villig til å gjøre avtaler underveis?

Men det er et paradoks at amerikanske velgere som stemte for endring, kan få en helt annen økonomi enn de ønsket seg.

Prisnivået et flertall hatet i 2024, kan fremstå lavt om få år.

Les kommentarer fra USA:

Lommebøkene viktigst i vippestatene, verdens mektigste klubb gir litt håp, Trump skyggelegger toppmøtene, vår sparegris ligger i USAs hender og menn kan levere Trump seieren.