Nytt grep: Derfor kan Norges Bank snart kjøpe kroner

Rentestrateg ser Norges Banks kommende pengegrep som en del av innsatsen for å unngå at rentesjokket i markedet høsten 2022 gjentar seg.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache, her under en pressekonferanse tidligere i år. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache varslet torsdag om endringer i håndteringen av overskuddet på valutareservenevalutareserveneNorges Bank eier valutareserver for rundt 730 milliarder norske kroner. De skal gi beredskap i valuta som kan brukes for å fremme finansiell stabilitet eller for å nå målene i pengepolitikken., der et av alternativene innebærer kjøp av kroner.

Det fortalte hun i et foredrag for Senter for monetær økonomi på BI.

Fra nyttår vil Norges Bank måtte håndtere overskuddet på en annen måte enn før, som følge av en beslutning Finansdepartementet har tatt om statens konto i Norges Bank.

Kan kjøpe kroner

Ifølge Bache er det flere alternativer som er aktuelle.

– Der ene alternativet er at vi rett og slett selger noen av valutareservene våre. Og så kjøper vi kroner, og gir de kronene til staten, sier hun til E24.

Dette vil i så fall ikke være relatert til Norges Banks daglige valutahandel som skjer for å overføre valuta til Oljefondet.

Overskuddet på valutareservene i Norges Bank har variert over tid.

– Det var perioder hvor det ikke var særlig overskudd, hvor overføringene ikke var betydelige i det hele tatt, sier Bache.

– Men de siste årene har overskuddene vært ganske store. Da snakker vi om beløp på 30–40 milliarder kroner for ett år, sier hun.

Peker på rentetrøbbel

Rentestrateg Lars Mouland i Nordea ser Norges Banks grep som del av arbeidet for å gjøre pengesystemet mer effektivt etter at oppsto problemer i det finansielle systemet høsten 2022.

Da førte veldig store skatteinnbetalinger på kort tid fra oljeselskapene, som følge av skyhøye gasspriser, til at systemet kom i ulage og enkelte markedsrenter skjøt opp til nærmere 60 prosent på det meste, ifølge Mouland.

– Det var tydelig at slik systemet virket i oktober 2022, det fungerte ikke spesielt bra.

– Det var et kjempesjokk, sier han.

Rente- og kredittstrateg Lars Mouland i Nordea Markets. Foto: Adrian Nielsen

Mouland peker på at en arbeidsgruppe ble satt ned i etterkant, som deretter kom med flere forslag.

Det inkluderte både å dele opp oljeskattebetalingene i flere terminer, tilbakeføring av midler på statens konto til Oljefondet og beslutningen som gjør at Norges Bank må tenke nytt om overskuddet på valutareservene.

– Det var på bakgrunn av det som skjedde i forbindelse med oljeskattebetalingene da, at denne arbeidsgruppen ble satt ned og kom med tiltakene, sier Mouland.

– Hvis man har mer penger i banksystemet hele tiden er det mindre sannsynlig at man får den type episoder igjen, sier han.

Mouland sier at han synes mye foreløpig er uavklart, men venter at Norges Bank vil bestemme seg for hva banken vil gjøre i desember.

Han sier også at det er usikkert om det vil føre til noen utslag i rente- eller kronemarkedet.