Nye grep i Enova: – Får litt mer kondis

Enova har fått mer penger, og får et nytt oppdrag om å støtte både ny og moden teknologi. – Godt rom for begge deler, sier Enova-sjefen.

Enova får et nytt oppdrag, og skal støtte moden teknologi i større grad enn før, forteller klima- og miljøminister Tore O. Sandvik. Foto: Ine Schwebs / VG / NTB

Regjeringen har skrevet under en ny styringsavtale for Enova, et statlig foretak som gir støtte til klima- og energitiltak.

Frem til nå har Enova særlig vært opptatt av å støtte innovasjon og ny teknologi.

Nå skal de i større grad konsentrere seg om moden teknologi, både i næringslivet og husholdningene.

– Det har vært mye tilbakemeldinger om at teknologigjennombruddene har kommet, men at markedet ikke har vært modent, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik (Ap) til E24.

– Nå får Enova litt mer kondis for å kunne bidra lenger, til at markedet blir mer modent, sier han.

Enova støttet i fjor om lag 6.000 prosjekter i næringslivet og over 35.000 tiltak i husholdninger.

– Rammen er stor

Administrerende direktør Nils Kristian Nakstad i Enova mener han har rom for å gjøre mer innen moden teknologi, i tillegg til å støtte innovasjon og ny teknologi som før.

– Avtalen er stor, og rammen er stor. Dette gir godt rom for begge deler. Men det er viktig for oss å starte med det som er knyttet til det markedsnære og 2030-perspektivet. Det vil være en naturlig konsekvens, sier han til E24.

– Vi skal greie å balansere ut både innovasjon og teknologiutvikling med satsing på mer moden teknologi på en god måte, sier Nakstad.

Enova skal i større grad enn før gi støtte som kan gi raske klimakutt frem mot 2030. Norge henger etter regjeringens omstillingsmål om 55 prosent utslippskutt innen 2030, og ligger så langt bare an til å kutte 26 prosent.

– Vi driver med teknologi- og markedsutvikling. Nå er 2030-forpliktelsen så nær at vi har fått beskjed om å prioritere det som har effekt i 2030, uten at det går på bekostning av lavutslippssamfunnet i 2050, sier Nakstad.

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad, her fra åpningen av et hydrogenanlegg hos Yara i Porsgrunn, hvor det statlige selskapet har gitt støtte på 283 millioner kroner. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Har fått mer penger

Regjeringen har lagt mer penger på bordet til Enovas virkemidler, som spenner fra mindre støtte til solceller og varmepumper til milliardtildelinger som Hydros aluminiumsanlegg på Karmøy og havvindanleggene Hywind Tampen og Goliatvind.

Regjeringen har innstilt på en bevilgning på over ni milliarder kroner til Enova i 2025. Fra 2025 til 2028 skal selskapet få tilført minst åtte milliarder kroner årlig, ifølge avtalen.

– Det viktigste endringen siden regjeringen tok over er nesten en tredobling av pengesummen, så de kan gjøre mer, sier Sandvik.

– Må få med oss folk

I den nye styringsavtalen får Enova blant annet beskjed om å støtte omstilling innen tungtransport. Elbilene har høy andel av nybilsalget for personbiler, etter kraftige bidrag fra staten.

– Nå må vi gjøre noe med tungbiltransporten og varebiler, sier Sandvik.

– Bygg og anlegg er en annen stor utslippskilde. Der jobber vi sammen med næringen for å få treffsikre virkemidler. Der blir Enova viktig. Og det samme på maritim næring, sier han.

Enova gir også støtte til vanlige folk. Fra nå av kan foretaket støtte moden teknologi som for eksempel varmepumper i større grad enn før, uten krav om å bidra til varig endring av markedet.

– Vi må få med oss folk på omstillingen, eller så får vi ikke oppfylt våre klimaforpliktelser, sier Sandvik.

Det skal brukes minst 587 millioner i året på energitiltak i husholdninger, ifølge Enovas nye styringsavtale.

– Det vil være mer enn før. Og så har det svingt litt. Enova-tilskuddet har fanget opp både energi- og klimatiltak. Nå er energitiltak i husholdningene et oppdrag som er spesielt beskrevet. Vi kommer tilbake til hvilke konkrete tiltak vi ser for oss, sier Nakstad.

– Gledelig

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er fornøyde med endringen, og sier at den forrige avtalen ikke vektla energieffektivisering i bygg og boliger.

– Det er derfor gledelig at Enova nå får tilbake et mandat om å støtte vanlige energisparetiltak for vanlige folk. Det har NBBL jobbet for lenge, sier NBBL-sjef Bård Folke Fredriksen i en kommentar.

Han vil gjerne doble statens innsats på dette feltet, for å få fart på effektiviseringen.

– Galopperende strømpriser og mangel på kraft gjør det helt nødvendig å mobilisere norske boligeiere til innsats.

Miljøstiftelsen Zero er skuffet over at regjeringen ikke følger opp sin avtale med SV.

– I budsjettavtalen ble regjeringen og SV enige om at Enova skulle bidra til et utslippskutt på 4 millioner tonn utslippskutt i perioden 2025–2028. Det er ikke tatt med i den nye avtalen, noe som er svært skuffende, sier Zero-leder Stig Schjølset.

Bård Folke Fredriksen, leder for Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL). Foto: Javad Parsa / NTB

– Ville ha sølt bort veldig mye penger

Mange aktører etterlyser statsstøtte og statlige lån, garantier og avgiftslettelser for å finansiere sin omstilling. Ønskene kommer fra både batterifabrikker, hydrogenaktører, eksisterende industri og oljebransjen.

Samtidig har blant andre Frp advart mot å gi næringslivet et sugerør inn i statskassen.

– Det kan ikke være staten som finansierer markedene. Markedene må finansiere seg selv gjennom konkurranse og teknologiutvikling. Det skal vi være obs på, sier Sandvik.

– Men nettopp derfor er det viktig å ha Enova, som har kompetanse, er ute i markedene, kjenner teknologimiljøene og tar pulsen på det og kan gjøre de vurderingene.

– Så slipper du å dele ut pengene selv?

– Hvis Stortinget eller vi i Klima- og miljødepartementet eller Energidepartementet skulle sitte og finne ut hva som er lønnsomt eller ikke, så ville vi ha sølt bort veldig mye penger, sier klima- og miljøministeren.

Han mener også at staten må tåle at ikke alle prosjekter lykkes.

– Noen av teknologiutviklingsprosjektene vil gå skeis, sier Sandvik.

Han mener likevel at lærdommen fra ulike prosjekter ofte kommer til nytte. Han mener det er viktig å bidra til å redusere risikoen for å få flere teknologigjennombrudd.

– Det har i flere sektorer vist seg å være lønnsomt, som for utslippsfrie ferger der markedet når tar over, etter at man har vært med på å redusere risikoen underveis.

– Må brukes effektivt

Energiminister Terje Aasland peker på at Enova har en viktig rolle blant annet innen energieffektivisering. Det å spare energi kan dempe presset på å bygge ut mer kraft og nett, påpeker han.

– Enova skal ha fokus både på energieffektivisering og effekt. Det å redusere effektbehovet i nettet er kjempeviktig for å unngå utbygginger, sier Aasland.

Det å pålegge Enova å støtte moden teknologi vil kunne bidra til å hjelpe både vanlige folk og kraftsystemet, tror han.

– Tidligere var markedsintroduksjon ett av Enovas styringsmål. Men det å for eksempel støtte ordinære varmepumper i kombinasjon med smart strømstyring til erstatning av panelovner vil være en kjempestor besparelse både for den enkelte og samfunnet, sier han.

Energiminister Terje Aasland (Ap). Foto: Fredrik Varfjell / NTB