Nye erstatningskrav etter Pride-terroren: – Først nå er jeg klar

Arfan Bhatti er tiltalt for medvirkning til grov terror i Oslo sentrum natt til 25. juni 2022.

Statsadvokaten mener Bhatti var hovedmannen bak angrepet. Selv nekter han straffskyld.

Rettssaken mot Bhatti starter i Oslo tingrett 2. september.

I fjor sommer ble gjerningsmannen Zaniar Matapour dømt til 30 års forvaring i Oslo tingrett. Matapour ble også dømt til å betale oppreisningserstatning til 312 fornærmede.

Nye erstatningskrav

Etter dommen mot Matapour har 92 nye personer kommet med erstatningskrav. Alle disse var til stede under terrorangrepet.

De krever 350 000 kroner hver for de psykiske skadene de har fått i etterkant.

Siden kravene ble reist etter at dommen mot Matapour ble avsagt, rettes de denne gangen mot Bhatti.

Sammenlagt blir erstatningskravet mot Bhatti på over 32 millioner kroner.

– De 92 nye har nå fremmet sine krav på oppreisning i saken mot Bhatti. For å kunne få utbetalt erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, må de ha en dom i hånden, sier koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin.

Flere av bistandsadvokatene vil også gå til en sivil rettssak mot Zaniar Matapour, for kreve oppreisningserstatning av ham.

Lundin forklarer at det er en måte å sikre seg, i tilfelle Bhatti skulle bli frifunnet.

– Som å være med i en krigsfilm

– Jeg har meldt meg først nå, fordi det er nå jeg er klar for å ta kampen. Det er jo alvorlig, det som har skjedd. Det er viktig at det får konsekvenser, og at man melder seg, at man står i det. Men, det tok litt tid før jeg klarte å gjøre det, sier Chris-André Sjøveian.

For tre år siden var 25-åringen i Oslo for å være med på sin første pridefeiring. Han hadde akkurat gått inn på London pub da terrorangrepet startet.

Sjøveian la seg oppå en kvinne for å beskytte henne i kaoset som oppsto. Han beskriver det som å være med i en krigsfilm.

Sjøveian forteller at han har traumer som gjør at han får mareritt og at han skvetter til av høye lyder.

– Junimåned pleier å være ganske tung. Det er en måned hvor det er litt mer mareritt og hvor man ser seg litt ekstra over skuldra, forteller Sjøveian.

Tre år etter terroren

Han ble avhørt av politiet på morgenen etter at skytinga skjedde, men ble registrert som vitne, ikke som fornærmet.

Det fikk konsekvenser i ettertid.

– Jeg fulgte ikke med på hva som skjedde. Jeg holdt ganske mye distanse til alt som hadde skjedd, og fikk heller ingen oppfølging eller spørsmål i etterkant av politiavhøret. Det var ingen informasjon, og jeg var ikke akkurat på leting etter informasjon om noe som hadde med det å gjøre, sier 25-åringen.

Bistandsadvokat Lundin sier det er forskjellige forklaringer på hvorfor de 92 nye personene ikke kom på banen med sine krav før etter tingrettens dom mot Matapour.

– Den ene hovedforklaringen er at de har opplevd saken som en så stor belastning at de ikke har orket å ivareta interessene sine og følge opp sine krav, sier Lundin.

– Den andre hovedforklaringen er personer som har vært inne til avhør hos politiet og ikke fått noe informasjon fra politiet om veien videre og om hva de skal følge opp. Så dette er personer som har falt mellom flere stoler.

Lundin sier disse personene ikke var klar over at også de hadde et krav, før det ble litt publisitet om de andre fornærmede som ble tilkjent oppreisningserstatning.

Bhatti nekter all skyld

– Bhatti nekter medvirkningsansvar i saken, og det gjelder også for erstatningskravene. Han vil be om å bli fullt frifunnet, sier forsvarer John Christian Elden.

– Vi har ellers bedt om dokumentasjon på disse 92 personene sin tilknytning til saken, særlig ut fra at det allerede er avsagt fellende straffedom mot en dame som hevdet at hun var offer i saken, mens hun i realiteten ikke var i sentrum.

En kvinne ble i fjor høst dømt til fengsel i 90 dager for å ha gitt falsk forklaring til politiet etter terrorangrepet. Kvinnen nektet straffskyld i rettssaken, men anket ikke dommen.

Lundin sier alle de 92 personene med krav er identifisert gjennom politiavhør, slik at det er fullt mulig å ettergå at de rent faktisk var til stede, og hvor de var.

– Unødvendig tungvint system

Bistandsadvokat Lundin mener Kontoret for voldsoffererstatning burde ha puttet de 92 nye personene inn i «gruppe 3» av fornærmede fra dommen mot Matapour. «Gruppe 3» er de fornærmede som var til stede, men ikke ble fysisk skadde.

I dommen ble gjerningsmannen dømt til å betale 350 000 kroner til 291 fornærmede i denne gruppen.

Staten ved Kontoret for voldsoffererstatning har betalt ut dette beløpet, fordi Matapour selv ikke har penger.

Men Kontoret for voldsoffererstatning sier til NRK at de ikke kan dekke kravene til de øvrige 92 personene, fordi de ikke er nevnt i noen dom.

– Dokumentasjon på at man har vært til stede under en straffbar handling, eller at man har status som fornærmet i politiets etterforskning, er i seg selv ikke tilstrekkelig for å få voldserstatning etter loven, sier direktør Yvonne Andersen ved Kontoret for voldsoffererstatning.

Det reagerer den koordinerende bistandsadvokaten sterkt på.

– Det er et særdeles tungvint system. Her burde man tenke praktisk på det, fordi alle disse 92 er i akkurat samme situasjon som de 291 som har fått oppreisning på 350 000 kroner, sier Lundin.

– Jeg mener at disse 92 burde vært skånet for å måtte vente ytterligere på å få en avgjørelse på det, sier bistandsadvokaten.

Direktøren for Kontoret for voldsoffererstatning sier de har forståelse for at situasjonen kan være krevende, men at de ikke har mulighet til på gjøre unntak.

– Vi som forvaltningsorgan er forpliktet til å følge det lovverket Stortinget har vedtatt, og har ikke adgang til å gjøre unntak basert på skjønn eller rimelighetsbetraktninger. Vi kan derfor ikke ta hensyn til individuelle forhold uten at vilkårene i loven er oppfylt, sier direktør Yvonne Andersen.