Nye dino-modeller på Naturhistorisk museum. – De ser altså så ekte ut

– Se så gigantiske de er, sier Jørn Hurum.

Han er dinosaurforsker – og vant til å se tørre beinrester i bakken.

Nå har han tre gigantiske dinosaur-modeller rundt seg.

– Vi har endelig fått kledd på beina, sier han.

De tre modellene er laget av grønnaktig stoff med store skjell.

– De ser altså så ekte ut, sier Hurum.

Men vet vi egentlig hvordan de så ut?

Sånn ser det ut inni dinosaurene. Her kan du styre kroppen, øyelokkene og lydene dinosaurene skal lage. (Foto: Ingrid Schou)

Virker ekte

Modellene stabber brølende rundt og styres av mennesker innenfra.

– Vi kommer oss inn gjennom rumpa deres, sier Hurum og smetter inn.

To av modellene skal være dinosaurene Zara og Zelda. 

De ekte skjelettene deres står utstilt på Naturhistorisk museum.

– Hvor mye likner modellene på virkelige dinosaurer?

– Størrelsen er cirka den samme. Og vi vet at arten til Zara og Zelda hadde skjell på huden, sånn som krokodiller og slanger, sier han.

Jørn Hurum er vant til å se tørre beinrester i bakken. Nå har han tre gigantiske dinosaur-modeller rundt seg. – Vi har endelig fått kledd på beina, sier han. (Foto: Ingrid Schou)

– Kan ha vært rosa

Når paleontologer graver opp dinosaurrester, kan de ha ligget i bakken i 75 millioner år.

– Det var tilfelle for Zara og Zelda, sier Hurum.

Da er det ikke mye hud igjen.

– Men noen ganger blir det igjen litt myk hud i et fossil, sier han.

Funnene er nok til å si at de hadde hud som krypdyr. 

– Men det er ikke mulig å se fargen etter så lang tid, sier Hurum.

Han sier at de må gjette, og at de ser på hvilke farger krypdyr har i dag.

– De kan ha vært rosa alle sammen. Det vet vi ikke, sier han.

Dinosaurene brøler, blunker og stabber av gårde. – De ser altså så ekte ut, sier dinosaurforsker Jørn Hurum. (Foto: Ingrid Schou)

Kamuflasje

Dinosaurene hadde samme oppgave som mange av dagens dyr.

De måtte unngå fiender, finne seg en partner og mat.

– De måtte både kamuflere seg og pynte seg for en partner, sier han.

Dinosaurmodellene er mørke på ryggen og lyse under.

– Vi tror at dinosaurene kan ha vært sånn. Grunnen er at det gjelder for mange andre dyr også.

Og nettopp det er et kamuflasje-triks:

Når et dyr er mørk på ryggen og lys på magen, vil skyggene jevne det ut. 

Da synes dyret mindre, og det blir vanskeligere å oppdage.

Her er en modell av dinosauren Zara. (Foto: Ingrid Schou)

Bare tenk på fargene på ekorn, blåhval eller rådyr.

Sjekketriks på hodet

– Det ser litt ut som modellene har røde hanekammer på hodet. Hvorfor det?

Her kommer pynting for en partner inn i bildet.

– Det kan ha vært et sjekketriks, sier Hurum.

Han sier at dinosaurarten og slektninger av den hadde en kjedelig kropp. 

– Da gjaldt det å skille seg ut med hodeformen sin. Sånn kunne de kjenne igjen arten sin, sier han.

Kanskje hadde de mange ulike farger, slik som ulike fugler.

To av modellene skal være dinosaurene Zara og Zelda. De ekte skjelettene deres står utstilt på Naturhistorisk museum. (Foto: Zoic srl- Trieste/Naturhistorisk museum/NTB)

Tror på fargerike fjær

Dinosaurforskere har lenge trodd at alle dinosaurer hadde skjell-hud.

Men for 25 år siden fant de den første med fjær.

– Nå tror forskerne at rovdyr-dinosaurer under fire meter hadde fjær. De har funnet fjær på noen små planteetere også, sier Hurum.

Men det er vanskelig å si hvilke farge fjærene faktisk hadde, for farge forsvinner.

– Hittil har de bare funnet brun, svart, grå og litt rødt, sier han.

Hurum tror at fjærene var fargerike, slik som fugler er i dag.

– En oviraptor-dinosaur hadde en slags fjærvifte på halen, sier han.

Han tror den var til pynt, og at den hadde farger. 

– Ingen går vel rundt og vifter med noe grått? spør han.

– Vi kommer oss inn gjennom rumpa deres, sier dinosaurforsker Jørn Hurum og smetter inn. (Foto: Ingrid Schou)

Ser nydusja ut

– Er det noe med dinosaur-modellene som kunne vært mer ekte?

– Ja, de burde nok hatt litt flere skader. Og så burde de vært mer møkkete, sier han.

Det siste skjedde med en plateosaurus på museet. 

– Vi smurte den inn med gjørme før vi stilte den ut, sier han.

Hurum sier at dinosaurer i bøker og filmer ofte ser nydusja ut. 

– Men det kan jeg fortelle deg at de ikke var, sier han.

Du kan lese mer om den møkkete plateosaurusen her: Norges eneste dinosaurfunn skjedde helt tilfeldig.

Dinsoaur-modellene kommer til å dukke opp på Naturhistorisk Museum i Oslo.

– Det er bare å følge med, sier Hurum.

Hanneke J.M. Meijer er paleontolog ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på fossiler. (Foto: Universitetet i Bergen)

Hva vitenskapen kan – og ikke kan

– Det er veldig kult å vise fram modeller av utdødde dyr på museer, sier Hanneke J. M. Meijer. 

Hun er paleontolog ved Universitetet i Bergen. 

– Som oftest ser vi bare beinene deres og da kan det være vanskelig å forestille seg hvordan de så ut i virkeligheten, sier hun.

Modellene kan gi folk en idé om hvordan dinosaurene kan ha sett ut – men ikke svaret.

– Vi vet faktisk ikke sikkert hvordan dinosaurer så ut, sier hun.

– Av og til er vi heldige nok til å finne utrolige detaljer i fossiler, men farger og myke deler forsvinner som regel, sier hun.

Hun legger til at modeller er en god måte å snakke om hva vitenskapen kan – og ikke kan – fortelle oss.

– Jeg skulle gjerne sett en modell med fjær på også, sier hun.

Hvilke farger hadde dinosaurene? Det er en gåte vi fortsatt ikke har helt svar på. (Foto: Esther van Hulsen)