Ny vurdering av Breivik: Finner ikke tegn til psykotiske tilstander

1 day ago 1

Onsdag legger de nye rettspsykiatrisk sakkyndige frem sin rapport om Anders Behring Breivik.

Emma Fondenes Øvrebø

Rapporterer fra Ringerike fengselOnsdag 20. november kl. 10:35

Den over hundre sider lange sakkyndigrapporten er den første fullstendige erklæringen om Anders Behring Breivik (45) siden rettssaken i 2012.

Den blir beskrevet som svært sentral, og skal vurdere om Breivik har gjennomgått endringer de siste tolv årene.

Det er de nye rettspsykiatrisk sakkyndige, psykiater Pia Jorde Løvgren og psykologspesialist Kåre Nonstad, som legger frem sin rapport onsdag.

– Vi finner ikke tegn til schizofreni eller andre psykotiske tilstander, sier Nonstad fra vitneboksen.

Videre forteller han at Breivik har et ekstremt høyrepolitisk standpunkt.

– Det er de sakkyndiges vurdering at innsatte ikke er «syk», det vil si har en funksjon som er uttrykk for en skadet hjerne, men at han har en identitet og måter å forholde seg til andre og omverden på som er klart avvikende.

Det har flere ganger blitt tatt opp om han kan ha en forstyrrelse innenfor autismespekterforstyrrelser.

– Vi kan se at Breivik har særegenheter som kan minne om autismespekter.

I retten tirsdag sa Breivik at han har konkludert med at han ikke har Aspergers.

Aktor Hulda Karlsdottir fortalte tirsdag at hun oppfatter de sakkyndiges erklæring å være veldig godt i samsvar med det tingretten kom til i 2012:

Han var ikke psykisk syk
Han har alvorlige personlighetsforstyrrelser
At det er en kombinasjon av forstyrrelser og fanatisme som gjør at terroren skjer

Ringerike fengsel ved underdirektør Marit Rossehaug skal også gi sin forklaring under rettens andre dag.

Det var i juni i fjor at Breivik søkte om prøveløslatelse for andre gang. Han soner en forvaringsdom på 21 år for å ha drept 77 mennesker 22. juli 2011.

Saken skulle egentlig starte i juni, men ble utsatt etter at psykolog Inni Rein, som var med å lage den siste risikovurderingen av Breivik, innledet et forhold med advokat Andreas Hjetland hos Regjeringsadvokaten.

Hadde med plakater

Under rettens første dag inntok Breivik, som skiftet navn til Fjotolf Hansen i 2017, vitneboksen. Han brukte mye tid på å snakke om sin politiske ideologi.

Breivik ba også om tilgivelse, men sa samtidig at han fortsatt er tilhenger av en høyreekstrem ideologi.

– Jeg ber om unnskylding til dem jeg har rammet. Vær så snill å tilgi meg, sa han.

Slik aktor Hulda Olsen Karlsdottir oppfatter det, så ber han om unnskyldning fordi han mener han må.

Forsvarer Øystein Storrvik ønsker ikke å utdype dette noe mer enn det Breivik har gjort i retten.

Da den terrordømte mannen ankom retten tirsdag viste han frem en plakat. Denne hadde han også med onsdag.

45-åringen har barbert hode med en «Z» på begge sider. Bokstaven «Z» er et symbol på at man støtter Russlands krigføring og invasjon av Ukraina.

Fakta

Terrorangrepet

Fredag 22. juli 2011 eksploderte en 950 kilo tung gjødselbombe i regjeringskvartalet i Oslo. Rundt to timer senere startet skytemassakren på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud.

Åtte personer ble drept i bombeeksplosjonen. Rundt 30 ble såret. Bomben gjorde omfattende skader på flere av regjeringsbygningene.
69 personer ble drept på ungdomspartiet AUFs sommerleir på Utøya. Rundt 60 ble såret.
Anders Behring Breivik, da 32 år gammel, ble pågrepet på Utøya samme kveld. Han er dømt til 21 års forvaring med en minstetid på ti år for terrorhandlingene.

Kilde: NTB

Forvaringsstraff

Straffelovens paragraf 40 gir domstolene mulighet til å gi de aller farligste forbryterne en tidsubestemt straff.
Forvaringsstraff kan idømmes når det er fare for nye alvorlige forbrytelser etter endt soning og vanlig fengselsstraff ikke anses å være tilstrekkelig til å verne samfunnet.
Retten skal fastsette en tidsramme med en maksimumstid og en minstetid. Maksimumstiden kan ikke overstige 30 år.
Ved forvaringsdom kan den dømte i prinsippet risikere å bli sittende bak murene resten av livet ettersom straffen kan forlenges med inntil fem år om gangen etter at minstetiden er utløpt.
Domfelte kan på sin side begjære seg prøveløslatt så fort minstetiden er utløpt. Deretter først ett år etter at forvaringsdommen eller en dom som nekter prøveløslatelse, er endelig.
Det er spesielt i saker der personer har begått flere alvorlige vinningsforbrytelser, seksualforbrytelser, grov vold eller drap, at forvaring er aktuelt.

Kilde: NTB

Tirsdag leste aktor Karlsdottir opp fra en fengselsrapport der Breivik blir referert å ha brukt begrepet «Breivik-show» om sin neste rettssak.

– Etter min oppfatning er det helt klart at han bruker alle rettsakene til å nå ut. Nå mener jeg at det skal være godt ivartatt i denne prosessen, at han ikke får det til, sa hun etter at rettsadagen var over.

Det er ikke realistisk at Breivik skal gå ut av denne rettssaken som prøveløslatt, sa forsvareren til VG.

– Det har vi aldri sagt, men det er en viktig prosess. Det er likhet for loven.

Forrige gang Breivik ba om løslatelse var i januar 2022. I en enstemmig dom sa tingretten nei til løslatelse.

I januar var det også rettssak i Ringerike fengsel etter at Breivik hadde saksøkt staten for brudd på menneskerettighetene. Under rettssaken gråt Breivik over dårlige soningsforhold:

Read Entire Article