Ny sak og nytt resultat – lagdommerne ikke enig med kollegene om bevisavskjæring for advokater

Det rettslige etterspillet av Baneheia-saken er på langt nær over, og nå har det utkrystallisert seg en problemstilling som tydeligvis ikke har noe åpenbart svar: Kan Viggo Kristiansens tidligere medhjelpere føre Kristiansens tidligere advokat Arvid Sjødin som vitne i søksmålet de har reist mot Kristiansen?

Spørsmålet seiler opp i to forskjellige prosesser, reist av to forskjellige eks-medhjelpere. Begge hevder de har inngått avtale med Kristiansen om betaling dersom saken skulle bli gjenåpnet, og til sammen krever de mellom sju og åtte millioner kroner i honorar fra Viggo Kristiansen.

Kristiansen har som kjent fått utbetalt 55 millioner kroner i erstatning for sine 20 år i fengsel.

Nye dommere

Begge de saksøkerne ønsker å føre Arvid Sjødin som vitne. Rett24 omtalte onsdag at Agder lagmannsrett i februar konkluderte med at Sjødin ikke kunne føres, som følge av at Sjødins advokatrolle og tilhørende taushetsplikt. Høyesteretts ankeutvalg sa nylig nei til å fremme saksøkerens anke.

Onsdag kom imidlertid nøyaktig samme spørsmål opp i det andre søksmålet. Og denne gangen kommer Agder lagmannsrett, med en annen sammensetning enn forrige gang, til motsatt resultat av sist. Retten mener Sjødin kan føres som vitne, og skriver:

«I kjennelsen 5. februar 2025 ble det lagt til grunn at bevisforbudet i tvisteloven § 22-5 i like stor grad omfatter opplysninger som er allment kjent som fullstendig ukjente opplysninger. Det er denne lagmannsrett ikke enig i. Det følger nå også uttrykkelig av advokatloven § 32 første ledd at taushetsplikten ikke omfatter alminnelig kjente eller alminnelig tilgjengelige opplysninger. At anken til Høyesterett over kjennelsen 5. februar 2025 ikke ble tillatt fremmet etter tvisteloven § 30-5, er ikke avgjørende for så vidt. At en anke nektes fremmet på dette grunnlaget, er ikke uttrykk for en realitetsvurdering og øker ikke vekten av den påankede avgjørelsen som rettskilde.»

– Saksøker mener lagmannsretten har gjort en riktig vurdering av hvor langt en advokat har taushetsplikt om forhold som allerede er allment kjente. Saksøker ser frem til å føre sine vitner i saken, sier advokat Vegard Austgulen, som representerer den av de to eks-medhjelperne som nå har fått medhold, Terje Helland.

Ber Høyesterett avgjøre

Viggo Kristiansens prosessfullmektig, Carl Aasland Jerstad, sier de vil anke kjennelsen til Høyesterett.

– Det er selvsagt fortvilende for Kristiansen å oppleve at en og samme domstol med få ukers mellomrom kan komme til stikk motsatte konklusjoner. Det er å håpe at Høyesterett vil behandle anken for å gi svar på hva som er riktig, sier Jerstad, som mener kjennelsen både har saksbehandlingsfeil når det gjelder hva som er allment kjente opplysninger av relevans for saken, og feil lovanvendelse.

Den sentrale uenigheten mellom lagmannsretten av februar og lagmannsretten av mai, går på at sistnevnte mener Sjødin ikke dekkes av bevisforbudet i den grad han forklarer seg om ting som allerede er offentlig informasjon. Retten viser i den sammenheng til at det i en kjennelse fra Borgarting fra 2023, som gjaldt Sjødins godtgjørelse, foreligger en tre sider lang, detaljert skildring av Sjødins arbeid:

«Det er ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse av Borgarting lagmannsretts kjennelse, og opplysningene i kjennelsen må anses som allment kjent og ikke undergitt taushetsplikt for advokat Sjødin med korresponderende bevisforbud etter tvisteloven § 22-5. Han vil derfor kunne forklare seg som vitne i betydelig utstrekning om hvilken rolle Helland har hatt og arbeidet han har utført.»

– Merkelig

Taushetsplikten vil imidlertid legge begrensninger på hva Sjødin kan uttale seg om, mener lagmannsretten:

«For eksempel antar lagmannsretten at det nærmere innholdet av kommunikasjonen som er utvekslet når Helland skal ha fungert som «sparringpartner», vil være fortrolig informasjon som er undergitt taushetsplikt. Nærmere opplysninger om innholdet av kommunikasjonen, hvilke problemstillinger som har vært drøftet og synspunkter som har vært utvekslet, kan heller ikke antas å være av nevneverdig betydning for spørsmålet om Hellands krav på vederlag som er tema for nærværende sak.»

– Lagmannsretten legger til grunn at opplysningene som ønskes fra advokat Sjødin i det alt vesentlige er allment kjente opplysninger. Dette utgangspunktet er noe merkelig, all den tid det neppe hadde vært behov for å føre Sjødin som vitne dersom så var tilfelle. Lagmannsrett sier ikke noe om hvilke opplysninger dette er, eller hvor de kan finnes, sier Jerstad.

Om begge de to avgjørelsene blir stående, vil man etter dette ha én rettssak der Sjødin tillates ført som vitne, og én der han ikke får vitne, med samme tema.

De to hovedforhandlingene er – enn så lenge – berammet i juni og juli.