Kortversjonen
- EOS-utvalget gir i en ny rapport sterk kritikk til Forsvarets håndtering av sikkerhetsklareringssaker for flerkulturelle unge.
- Utvalget mener at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) ikke har sikret forsvarlig behandling av klareringssaker.
- FSA får også kritikk for ikke å ha etablert rutiner for forsvarlig framdrift i saksbehandlingen.
- Behandlingen av mange av sakene strider mot god forvaltningsskikk, fastslår EOS-utvalget.
Utvalget mener at Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) over år ikke har sikret en forsvarlig behandling av klareringssakene som er omfattet av rutinen.
FSA får også kritikk for ikke å ha etablert rutiner for å sikre en forsvarlig framdrift i saksbehandlingen.
Behandlingen av mange av sakene strider mot god forvaltningsskikk, fastslår EOS-utvalget.
Det fremgår av en tidligere gradert rapport som ble offentliggjort torsdag 12. desember.
BLE NEKTET SESJON: Lene Marie Godø (19), her avbildet på et besøk i sin russiske mors hjemby Tallinn i Estland. Foto: Privat
VG er kjent med at rapporten har blitt fremskyndet og ferdigstilt på bakgrunn av avsløringene i VG de siste ukene.
- Som konsekvens av VG-avsløringene får 97 unge som opplevde å få annullert innkallingen til førstegangstjenesten likevel muligheten til å tjenestegjøre.
- I tillegg vil Forsvaret kontakte 299 personer med tilknytning til Iran, Russland og Kina som i 2023 mottok et sesjonsnekt-brev.
- Forsvaret unnlot først å opplyse at de var pålagt av Forsvarsdepartementet å stoppe massebrev-praksisen. Det vekket sterke politiske reaksjoner da dette ble avslørt av VG.
Hva betyr «personer med tilknytning»?
- Forsvaret har en kategori som kalles «personer med tilknytning». Det er egne krav om sikkerhetsklarering for disse.
- Kategorien omfavner personer som har utenlandske foreldre, etniske nordmenn som har studert i utlandet og alle med en form for tilknytning til utlandet.
- Også mennesker som kan ha tilknytning til subkulturer inkluderes i kategorien. Eksempler på dette er høyreradikale grupper og MC-gjenger.
Henla saker for å rekke frist
Tirsdag 10. desember varlet forsvarsminister Arild Berg Gram (Sp) full gjennomgang av Forsvarets sikkerhetsklarerings-praksis og inntaket av unge til sesjon og førstegangstjeneste.
– Forsvarssjefen og jeg er enige i at vi nå er tjent med å gå gjennom hele systemet vi har for innkalling til førstegangstjeneste og sikkerhetsklarering, sa Bjørn Arild Gram i et VG-intervju.
Dette beroliget imidlertid hverken EOS-utvalget
eller lederen av kontroll- og konstititusjonskomiteen på Stortinget.I den ferske rapporten fremgår det at EOS-utvalget har undersøkt FSAs behandling av klareringssaker omfattet av Forsvarets «Sen fordeling»-rutine.
- Som en del av undersøkelsen gjennomgikk utvalget klareringssakene til 290 personer som har vært omfattet av rutinen fra 1. juni 2020 til 11. august 2023.
- Felles for alle var at Forsvarets personell- og vernepliktsenter (FPVS) har annullert deres innkalling til førstegangstjeneste, fordi klareringssaken ikke var avgjort i tide.
- Klareringssakene er så henlagt av FSA, fremgår det i rapporten.
Regelverket sier at personer som skal inn i førstegangstjenesten skal få beskjed om de er sikkerhetsklarert eller ikke senest to måneder før tjenestestart.
Utvalgets konklusjon er knusende. Rapporten fastslår blant annet at:
- Utvalget finner det sterkt kritikkverdig at FSA ikke hadde avgjort sakene til 290 personer, med den følge at de ikke ble innkalt til førstegangstjeneste.
- Det regnes som et skjerpende moment at sakene var omfattet av rutinen som har som mål å sikre at klarering er på plass før personen starter førstegangstjenesten.
- Utvalget legger vekt på at den lange saksbehandlingstiden ikke kunne forklares med nødvendige saksbehandlingsskritt.
– Forsvarsministeren har ansvaret
Peter Frølich (H) er leder i kontroll og konstitusjonskomiteen på Stortinget. Han tar nå til orde for at sakskomplekset bør undersøkes av hans komité.
– Jeg noterer meg at EOS-utvalget gir sterk kritikk til Forsvarets sikkerhetsavdeling. Forsvarsministeren må svare for kritikken. Jeg mener det er naturlig for Stortingets kontrollkomite å undersøke hvordan disse feilene kunne skje. Det er vår oppgave å finne ut om det er gjort noen feil fra regjeringens side, sier Frølich til VG.
– Det er til syvende og sist forsvarsministeren som har det øverste ansvaret for å sørge for at alle som vil tjenestegjøre for landet vårt får en ryddig og rettferdig behandling.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har møte ukentlig og skal tirsdag 17. desember vurdere om de vil starte undersøkelsessak.
Det innebærer i tilfelle at regjeringen må svare på spørsmål og sende komiteen opplysningene de etterspør.
Slik jobber kontroll- og konstitusjonskomiteen
- Komiteen har møte hver tirsdag.
- Der avgjør medlemmene om det skal åpnes en undersøkelsessak.
- Hvis det er enighet om undersøkelsessak vil kontroll- og konsitusjonskomitéen rette et formelt brev til regjeringen der komiteen ber om svar på spørsmål og utlevering av informasjon.
- En slik henvendelse har regjeringen én uke på å svare på.
- Hvis svarene ikke regnes som tilfredsstillende, kan saken gå fra å være undersøkelsessak til kontrollsak i Stortinget.
- Det innebærer ofte høringer.
KILDE: Peter Frølich (H), leder i kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget.no
Har du tips til denne saken? Befinner du deg i lignende situasjon? Kontakt VGs journalist eller VGs tipsportal på 2200@vg.no
– Helt uholdbart
Seher Aydar (R), medlem i kontroll- og konstitusjonskomiteen, påpeker at det i EOS-utvalgets brev framgår at Forsvaret allerede i desember 2023 hevdet at de hadde forbedra rutinene sine.
Likevel har ungdom med utenlandskfødte foreldre fått sine innkallinger til førstegangstjeneste annullert så sent som 5. november i år..
– Dette er helt uholdbart. Forsvaret har visst om problemet i over ett år uten å rydde opp. Det er oppsiktsvekkende at det må en VG-avsløring til for at folk får vite om problemet eller at Forsvarsministeren uttaler seg, til tross for at EOS-utvalgets brev har ligget på Forsvarets bord siden mars, sier Aydar til VG.
– Skal vi få til personelløkningen som trengs for å gjenreise den nasjonale forsvarsevnen, har vi ikke råd til å stenge døra for folk som er motiverte og kvalifiserte til å bidra, sier Aydar videre.
– Dette er faktisk diskriminering av minoritetsungdom. At staten forteller deg at den ikke har tillit til deg bare fordi du har utenlandske foreldre, er virkelig ikke greit.
Rødt-politikeren mener Forsvarets annullerings- og sesjonsnektpraksis beviser hvorfor det er viktig å ettergå hvordan forvaltningen og Forsvaret praktiserer regelverket.
– Dette viser hvorfor vi må gå de hemmelige tjenestene nøyere etter i sømmene. Når de trår feil og slurver, kan det gå ut over både sikkerhet, tillit og forsvarsevne.