– Alle de tre koronavaksinene som er brukt i Norge, kan gi sykdom i form av utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer.
Det sier professor i immunologi Elling Ulvestad.
På oppdrag for Norsk Sykepleierforbund (NSF) har han i sommer sett på studier som finnes på ettervirkninger fra vaksinene AstraZeneca, Pfizer og Moderna.
– Vi har ganske gode indikasjoner på at dette har å gjøre med betennelsesimmunsystemet i kroppen, sier Ulvestad.
Professoren forklarer at de som har fått langtidsplager har en betennelsesreaksjon i kroppen som ikke blir slått av.
– Vi vet ikke hvorfor det skjer. Men dette er ikke overraskende funn. Dette har vi sett med andre typer vaksiner, at det er bivirkninger som følger etter dem.
Ulvestad mener likevel at det ikke var uansvarlig å rulle ut vaksinene i Norge.
– Rapporten bør endre saksbehandling
Bakgrunnen for oppdraget er at NSF har bistått rundt 50 sykepleiere i saker som er blitt behandlet av Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
I februar varslet forbundet søksmål, dersom ikke staten snur og utbetaler erstatning til sykepleierne som mener å ha blitt syke av vaksinen.
- I fjor intervjuet NRK sykepleieren «Linda» som mener hun ble syk etter vaksinering, men fikk ingen erstatning.
Advokat Kjell Inge Ambjørndalen representerer Sykepleierforbundet. Han mener Ulvestads rapport er et gjennombrudd for de som kjemper for å få sykdommen sin godkjent som bivirkning av vaksinen.
– Rapporten sier at det er en biologisk plausibel mulighet for noen veldig, veldig få mennesker å få varige skader. Dermed er også det rettslige årsakskravet oppfylt.
Nå håper NSF at rapporten fører til endring i saksbehandlingen om erstatning hos NPE.
– Den bør endre saksbehandlingen fullstendig. De bør nå godkjenne alle søknadene som har standardsymptomer som fatigue, hjernetåke, hodepine og muskelplager, sier Ambjørndalen.
Vaksineskade kan komme lenge etterpå
Ulvestad mener Pasientskadeerstatningens tidsgrense er for streng.
– I Norge heter det seg at hvis du ikke har fått vaksineskade innen åtte uker etter vaksinering, så er det ikke en vaksineskade. Men det er feil. Svineinfluensavaksineringen i 2009 viste at skaden kan komme opptil to år etterpå.
Bivirkningene ble ikke avslørt da det ble gjennomført vaksineutprøvingsstudier før koronavaksinene ble godkjent for bruk. Ulvestad viser til at det i utprøvingen av hver vaksine var kun 15.000 som fikk vaksinen, og 15.000 som fikk placebo-vaksine uten innhold.
– Det er altfor få mennesker til å avsløre vaksinebivirkninger. Generelt er det slik at metodene vi har innen medisin, er veldig gode til å si om vaksiner virker. Men de er veldig dårlige når det gjelder å avdekke eventuelle bivirkninger.
– Var det uansvarlig å innføre vaksinen, eller var det en dyd av nødvendighet i situasjonen verden sto i?
– Nei, det var ikke uansvarlig. Det vi fikk vite med innledende undersøkelser, var at vaksine virket mot alvorlig sykdom og død. Det å sette i gang en massevaksinasjon basert på det kriteriet, synes jeg ikke var urimelig.
Ulvestad poengterer samtidig at folk ikke bør være redde for å vaksinere seg, i frykt for bivirkninger. Han sier de fleste vaksiner medfører bare godt.
– Vi frykter at barnevaksinasjonsprogrammet skal lide av at folk blir skeptiske til vaksiner. Nettopp derfor er det viktig å snakke om de sjeldne bivirkningene på vaksinene som har blitt utviklet raskt.
FHI: – Vanskelig å finne sammenheng
Are Stuwitz Berg, smitteverndirektør ved Folkehelseinstituttet (FHI) svarer at de sammen med Direktorat for medisinske produkter bruker mye ressurser på å overvåke sikkerheten rundt koronavaksinene.
Overvåkningen pågår fortsatt, for å avdekke eventuelle bivirkninger som «svært sjeldent» oppstår.
– Rapporten viser at de som har fått langtidsplager har en betennelsesreaksjon som ikke blir slått av, som en slags bivirkning. Hva sier FHI til dette?
– Betennelsesreaksjoner, utmattelse, muskelsmerter og kognitive problemer er symptomer som er svært utbredt i en befolkning. Det er ofte vanskelig å finne årsakssammenhenger. Ulvestad viser til noen vitenskapelig rapporter, som har sett på sammenhengen mellom enkelte biologiske markører hos vaksinerte med disse symptomene. Vi kan ikke utelukke en sammenheng, men kunnskapen er begrenset, sier Stuwitz Berg.
FHI kommenterer ikke prosessen med NPE som brevet fra Ulvestad er en del av. Men de står inne for anbefalingen om å innføre vaksinene i Norge.
– Vaksinen er et av de viktigste bidrag for å forebygge alvorlig sykdom og død som følge av infeksjon med covid-19. Vi ser blant annet at personer som nylig er vaksinerte har mindre risiko for langvarige plager som følge av covid-19 infeksjon enn personer som ikke er nylig vaksinert, sier Stuwitz Berg.
Saker kan bli behandlet på nytt
Direktør Kristin Kart-Hansen i Norsk pasientskadeerstatning sier de sakkyndige der skal vurdere all relevant medisinsk informasjon, og at de nå vil se på rapporten fra professor Ulvestad.
På spørsmål om premissene for saksbehandlingen blir endret nå, svarer hun at de hele tiden er i endring.
– Det er de medisinske kunnskapene til enhver tid som skal legges til grunn i den sakkyndige vurderingen. Så må de sakkyndige vurdere om hvert enkelttilfelle kan være av en sånn karakter at det faller inn under ordningen.
NPE utelukker ikke at også gamle erstatningskrav som tidligere har fått avslag, kan bli tatt opp for ny vurdering.
– Vi må vurdere alle disse sakene konkret. Og når vi får ny kunnskap, så må vi vurdere disse i samarbeid med våre sakkyndige.
Publisert 18.09.2024, kl. 17.32