For første gang får man høre historien til en som står kronprinsessens sønn nær. – Et ansvar for å vise ulike sider, sier VGs nyhetsredaktør.
- Nora Viskjer
- Gordon Andersen
- Natalie Remøe Hansen
- Christian Thorkildsen
- og 1 tilvis færre
– Jeg syns Marius fortjener en stemme. Han har blitt høvlet ned. Nesten alle hater ham.
Det forteller «Erik», som har kjent Marius Borg Høiby (28) i ti år, til VG.
I podkastserien «Kompisen til Marius» forteller han sin og Høibys versjon av saken som har preget nyhetsbildet det siste drøye halve året.
– Det finnes en person bak fasaden. Selv om han har gjort noe galt, så skal det være muligheter for å komme tilbake til samfunnet og bli bedre. Man må huske at han ikke er dømt ennå. Og det er ikke opp til oss å dømme ham, fortsetter han.
Det var i august i fjor Høiby ble pågrepet og siktet for vold og skadeverk mot sin daværende kjæreste, etter en voldshendelse på Frogner i Oslo.
Siden den gang har siktelsen blitt utvidet flere ganger, og omfatter nå også voldtekt uten samleie og mishandling i nære relasjoner
.Høiby har erkjent å ha utøvd vold og ødelagt gjenstander i alkohol- og kokainrus mot kvinnen på Frogner, samt å ha truet en mann i 20-årene. For de øvrige siktelsene erkjenner han ikke straffskyld.
Hele podkastdokumentaren hører du hos podme. Første episode kan du høre gratis her:
Kameraten forteller en siden av saken som ikke har vært kjent for offentligheten – før nå.
Den anonyme vennen i 30-årene forteller om forholdene Høiby har vært i, lydopptaket mellom Høiby og ekskjæresten og om voldtektsanklagene mot Høiby.
«Erik» er ikke hans virkelige navn, og i podkastserien er han anonymisert. Høiby synes at det greit at kompisen hans forteller denne historien.
Kronprinsesse Mette-Marits sønn
– Hvorfor velger VG å gi så mye plass til Marius’ venn og denne siden av saken?
– Utgangspunktet vårt er at alle kilder skal være åpne. I noen tilfeller er det riktig å gjøre unntak. Det er viktig å si at VG kjenner til mannens identitet, som er avgjørende for å drive faktakontroll, sier nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken.
Nyhetsredaktør i VG
Håndlykken legger til at kompisen opplevde det som belastende å stå fram med navn i denne saken, fordi han ikke ønsket å bli knyttet til de alvorlige siktelsene.
– Samtidig har han perspektiver vi mener er relevante og som ikke ville kommet fram uten hans stemme. Vi vurderte derfor at det var riktig å la ham fortelle anonymt for å kunne belyse en viktig side av saken.
I podkastserien forteller kompisen til Høiby også om:
- At han mener Høiby aldri kan stole på om folk liker ham eller kjendisstatusen hans.
- At han mener venner har lekket informasjon om straffesakene til mediene.
- Hvordan det er å være i en vennegjeng hvor media har skrevet at det er flere kriminelle.
Håndlykken forklarer at VG har dekket siktelsene og kritikken mot kronprinsessens sønn grundig over tid.
– Når en sak får stor oppmerksomhet, har vi også et ansvar for å vise ulike sider av den. Vennen møter kritiske spørsmål fra våre journalister og hans vurderinger er heller ikke endimensjonale. Vår vurdering er at hans historie bidrar til å utfylle dekningen.
– Hvordan vurderer VG balansen mellom offentlig interesse og hensynet til de fornærmede?
– VG har vært opptatt av at de fornærmede skal få komme til orde, og at innholdet i siktelsen blir tydelig presentert, sier Håndlykken.
Hun forklarer at VG har forståelse for at det kan oppleves som krevende å høre beskrivelsene til en nær venn av den siktede.
– Samtidig er vi åpne om at hensikten med podkasten er å vise en annen side. Mediedekningen har i stor grad vært kritisk til Marius Borg Høiby. Det forplikter oss til også å løfte fram stemmer som nyanserer bildet. Vennen er en av dem.
Dekningen av straffesaken mot Høiby har vært omfattende – både i VG og i andre medier, sier hun.
– Det er naturlig, gitt den siktedes rolle i kongefamilien og sakens alvor. Samtidig er vi bevisste på at omtalen kan være en belastning – for de fornærmede, for Marius Borg Høiby og for personer rundt dem. Vi har derfor valgt å heve nyhetsterskelen, slik at vi omtaler vesentlig utvikling, men ikke alle detaljer eller mindre endringer.
Målet er å ivareta offentlighetens behov for informasjon, samtidig som man tar hensyn til de berørte, sier Håndlykken.