Helsetoppen koster skattebetalerne 3,2 millioner kroner: – Vært flinke til å øke lønningene

Reaksjonene har haglet i landsdelen de siste dagene.

Bakgrunnen er ansettelsen av Helse Nords kommunikasjonsdirektør Kim Hannisdal.

Lønnen hans på 1,85 millioner kroner, pluss utgifter til pendling og bolig i Bodø, har vekket reaksjoner fra både aviskommentatorer, politikere og helsearbeidere på «gulvet».

Og den har reist en debatt rundt lønninger til helsetoppene i Norge.

Derfor har NRK har kartlagt godtgjørelsene til alle toppdirektørene i de regionale helseforetakene.

I denne tabellen viser fastlønn viser den årlige, opptjente lønnen inneværende år, inkludert opptjente feriepenger og overtid der det er aktuelt. Derfor kan summene være høyere enn det direktørene faktisk har i ren lønn.

Oversikten viser at Helse Nord-sjef Marit Lind, som bor i Tromsø men jobber i Bodø, har en samlet godtgjørelse på 3,221 millioner kroner.

For i tillegg til grunnlønnen på 2.450.000 kroner kommer:

• pendlerbolig i Bodø på 201.000 kroner
• pendlerreiser for 96.000 kroner
• pensjonsopptjening

Det gjør at sjefen for det minste regionale helseforetaket koster mer enn sjefen for det største, Terje Rootwelt i Helse Sør-Øst.

– Tar seg veldig dårlig ut

Lederen i Nordland legeforening, Kai Brynjar Hagen, mener måten sykehusene er organisert på, nemlig helseforetaksmodellen, må ta sin del av skylden.

– Inntrykket er at helseforetaksmodellen har vært veldig flink til å øke administrasjon og lønningene i administrasjonen. Det tar seg veldig dårlig ut når man sammenligner med situasjonen i klinikkene mange steder.

For mens lønningene til Helse Nord-lederne øker år for år, går selve Helse Nord med kraftige underskudd.

Ved utgangen av august måned har Helse Nord et totalt underskudd på ca. 330 mill.

Det har igjen gjort at de lokale helseforetakene har måttet svinge sparekniven for å redusere kostnadene.

Blant annet i Mosjøen, hvor akuttfunksjonene nylig ble nedlagt.

Tidligere direktør hyllet for lønnsgrep

Men for tre år siden fikk daværende Helse Nord-direktør Cecilie Daae ros av sykehusstyret da egen lønn skulle justeres.

Da hadde hun en årlig lønn på 2,075 millioner kroner, en økning på 55.000 kroner fra året før.

Samtidig var Helse Nord allerede da i alvorlige økonomiske problemer.

Ved utgangen av august måned i 2022 styrte det regionale helseforetaket mot et underskudd på 453 millioner kroner.

En rekke sparetiltak var iverksatt og alle større byggeprosjekter i Helse Nord var satt på vent til det ble orden i økonomien.

På slutten av styremøtet ble saken om direktørens lønn introdusert av styreleder Renate Larsen.

Hun leste opp den litt overraskende innstillingen fra sykehusdirektør Daae.

– I år har Cecilie selv bedt om at årets lønnsoppgjør blir et nulloppgjør. Hun har også signalisert at det samme gjelder for neste år (2023), sa styreleder Renate Larsen.

Årsaken var den svært krevende økonomiske situasjonen i Helse Nord.

Et enstemmig gikk inn for å holde direktørlønnen på stedet hvil, og Daae fikk ros i vedtaket.

Ny direktør fikk lønnshopp

Men Daae ble aldri så lenge i jobben at hun fikk nulloppgjør også i 2023.

31. oktober i 2022 gikk hun av som øverste sjef i Helse Nord på grunn av helseutfordringer.

Marit Lind ble konstituert som ny direktør, med en lønn like i underkant av 2 millioner kroner.

Da stillingen som administrerende direktør ble lyst ut fast, søkte ikke Lind på jobben.

Men etter å ha «gått noen runder med seg selv», bestemte hun seg likevel for å søke – og fikk jobben.

Nå var lønnen skrudd opp til 2,3 millioner kroner.

– Dette er en stor rolle, vi har fått en direktør som har lang og bred erfaring og som kom fra en god stilling i utgangspunktet. Vi mener lønnen er god, men ikke lønnsledende i forhold til sammenlignbare stillinger, uttalte styreleder i Helse Nord, Renate Larsen, til NRK.

Stemte mot lønnspakke i styret

Høsten 2024 var tiden igjen kommet for å justere lønnen til Helse Nord-direktøren.

Forslaget fra styreleder var å justere denne opp med nye 150.000 kroner til 2,45 millioner kroner.

Men denne gangen var ikke styret enstemmig.

De tre ansattrepresentantene i styret stemte mot forslaget – men fikk ikke flertall.

Derfor ble lønnen satt til 2,45 millioner kroner.

Kari B. Sandnes leverte en stemmeforklaring til protokollen hvor hun skriver at:

NRK har vært i kontakt med Sandnes, som nå har søkt permisjon fra styret for å bli fast møtende stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og ønsker derfor ikke kommentere stemmeforklaringen.

Lind vil ikke gjøre det samme

Administrerende direktør i Helse Nord, Marit Lind sier til NRK at hun ikke kommenterer sin egen lønn, men sier at den ble regulert for et år siden.

– Betyr det at du ikke har vurdert å gjøre det samme som Daae så langt?

– Jeg har ikke vurdert det så langt, nei.

Når det gjelder lønna til direktøren Hannisdal sier hun det er et virkemiddel for å få tak i de beste folka.

– Det er hard konkurranse for kompetente medarbeidere, og særlig i nord. Lønn er et virkemiddel vi har og kan bruke for å nå fram i konkurransen. Svært god kompetanse innen kommunikasjon og samfunnskontakt er svært avgjørende for Helse Nord, og spesielt i den situasjonen vi er i nå.

– Hvorfor må direktører i Helse Nord òg få dekket pendlerleilighet, hjemreise og ekstra feriedager?

– Som sagt så er det ikke alltid like enkelt å tilegne seg den kompetansen som man trenger i sånne overordna krevende stillinger. Og når noen er villig til å pendle for å dekke en jobb, for oss bidrar med sin kompetanse inn, pendlerutgiftene.

SV: – Helt absurd

– Det er helt absurd å lese at enda en gang er det direktørsjiktet som stikker av med de sårt tiltrengte pengene som helsevesenet vårt har, til direktører og deres godtgjørelser i stedet for lønn til ansatte.

Det sier helsepolitisk talsperson i SV, Marian Hussein.

Hussein mener lønnsgapet mellom helsepersonellet på gulvet, og direktørene på toppen, er i ferd med å øke.

– Problemene i Helse Nord er ikke mangel på direktører, men å beholde sykepleiere å leger og rekruttere det viktigste helsepersonellet.

Også hun mener at foretaksmodellen må ta en stor del av skylden.

– Det er kanskje det som er det største problemet med helseforetaksmodellen; at vi har fått flere direktører enn intensivplasser – og at de stadig vekk stikker av med pengene selv.