Ny norskutviklet hurtigtest kan redde liv

– Nå har vi en metode som fungerer veldig bra, og som gir oss svar innen fire timer. Den forteller oss hvilke bakterier det er, og kanskje aller viktigst, hva slags antibiotika en lege kan bruke.

Det sier professor Rafi Ahmad ved Universitetet i Innlandet på Hamar. I flere år har han og forskerteamet jobbet med å utvikle bedre hurtigtester for bakterier som sykehus kan bruke i det daglige.

Målet er å kunne gi raskere svar og riktig behandling så fort som mulig. Det kan bety mye i kampen mot resistente bakterier som er sett på som en av de største truslene mot helse i verden.

I fjor gjennomførte Universitetet i Innlandet forsøk på urinprøver fra pasienter ved et sykehus i Tyskland. Nå tester de videre på Sykehuset Innlandet i Hamar.

– Helt revolusjonerende

Rafi Ahmad forteller at resultatene så langt er svært lovende.

Utfordringene med den tradisjonelle metoden er at man må dyrke fram bakterieprøvene før man kan teste dem. Det tar tid, og det kan ta to til fire dager før man har svar på hva slags bakterie pasienten er syk av.

Dermed vet ikke legen hvilken antibiotika som skal brukes. Det fører igjen til at det blir brukt store mengder bredspektret antibiotika mens man venter på svar.

Seksjonsoverlege Nabeel Yousaf Khan ved Sykehuset Innlandet på Hamar, sier det er helt avgjørende for både pasienter og leger å få svar på hvilke bakterier som er i urinprøvene kjapt.

– Det å kunne få svar på en prøve i løpet av 3–4 timer vil fullstendig endre måten man behandler dårlige pasienter på.

– Å kunne gi korrekt behandling i forhold til type bakterie og så snevre inn på bredspektra antibiotika. Det vil være helt revolusjonerende å kunne gjøre, sier Khan.

En gåtur med prøver som kan gi viktige svar

De siste ukene har sykehuset på Hamar levert urinprøver fra sine pasienter til Rafi Ahmad. I en liten eske har han båret mange prøver over gata til labben ved Universitetet i Innlandet.

Der bruker de hurtigtesten de har utviklet, og kan sammenligne med resultatene fra prøvene som sykehuset gjør på tradisjonell måte.

De har brukt åtte år på komme dit de er i dag. Professor Rafi Ahmad forteller at den største utfordringen har vært at det finnes millioner av menneskelige celler i en prøve, men bare få bakterieceller.

Det er bare bakteriecellene de vil teste og de har selv utviklet en egen programvare for å teste bakteriens DNA.

Han omtaler gjennombruddet som stort.

– Vi kan redde mange millioner pasientliv. Hvis vi for eksempel tar urinveisinfeksjoner, så er det hvert år 400 millioner pasienter som behandles for det. Da kan vi spare opptil 1,6 milliard doser av antibiotika per år.

– Hamar ligger langt framme

Det er mange som forsker på hurtigtesting av bakterier i verden. Mange av dem har langt større forskermiljøer, og det er ingen selvfølge at Universitetet i Innlandet finner løsningen som får det endelige gjennombruddet i verden.

Likevel mener professor emeritus Truls E. Bjerklund Johansen ved Universitetet i Oslo at forskermiljøet på Hamar ligger langt framme.

– Det handler ikke bare om hvor fort bakteriene kan identifiseres, men også om hvor mye vi får vite om deres forsvarsmekanismer, det vil si hvor mye etterretningsinformasjon testen gir oss om bakteriene. Ahmads metode gir mer informasjon enn andre hurtigtester, sier han.

Johansen er en av Norges fremste eksperter i urologi. Han sitter i styringsgruppen for prosjektet til Ahmad og mener artikkelen de nå har fått i det anerkjente tidsskriftet Nature Communications viser det gjøres noe riktig på Hamar. Blant annet ved å ansette Rafi Ahmad fra India.

– Når du er blant de beste i et land med 1,5 milliarder innbyggere – da er du god. Han har også evnet å etablere et stort nasjonalt og internasjonalt nettverk.

Norges forskningsråd har støttet prosjektet med mange millioner kroner.

Universitetet i Innlandet skal nå også etter hvert starte testing på blodprøver, blant annet ved Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tromsø. Men testing av blod er mer krevende enn urin.

Alvorlig trussel

Truls E. Bjerklund Johansen sier det gjenstår en del før hurtigtestene kan brukes ved sykehus.

– Testen krever foreløpig uforholdsmessig mye laboratoriemessing håndarbeid. For at metoden skal kunne tas i bruk rutinemessig, må analysene automatiseres. Det er fullt mulig, men krever arbeid og penger. Det kan ta to til fem år.

Rafi Ahmad mener de har noen fordeler fordi de så langt har den raskeste testen av bakterier og antibiotikaresistens. De har også en billigere løsning, mener han.

Han håper forskningen på Hamar i hvert fall kan bli en del av løsningen for den store globale utfordringen.

– Denne forskningen kan putte lille Hamar på verdenskartet på infeksjonsdiagnostikk. Det kan vi være stolte over, sier Ahmad.