Ny forskning tyder på at støytiltak på jobben har fungert

DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV STAMI - LES MER.

Hvis ansatte ikke beskyttes godt nok mot støy på jobb, kan de få en rekke helseskader, inkludert hørselstap og øresus (tinnitus). (Illustrasjonsfoto: STAMI)

Det er nå bare en svak sammenheng mellom å bli utsatt for støy på jobben og øresykdommer. Dette kan tyde på at tiltakene mot dette på norske arbeidsplasser har vært vellykkede.

Sterk støy er en vanlig del av jobbhverdagen til mange yrkesaktive, både i Norge og i resten av verden.

Hvis ansatte ikke beskyttes godt nok, kan de få en rekke helseskader. Det er blant annet hørselstap og øresus (tinnitus).

Disse tilstandene skaper ikke bare problemer for menneskene som rammes av dem. Det fører også til store kostnader for samfunnet.

Må følge med

– Det er viktig å følge med på arbeidsrelatert støyeksponering og helseskader i Norge i dag. Vi må se om dette fortsatt er et aktuelt problem og om det er noen ansatte som rammes mer enn andre. 

Det sier forsker Ina Charlotte Molaug på Statens arbeidsmiljøinstitutt STAMI.

Molaugs forskning er i tre deler og baserer seg på data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT). Det er en stor norsk befolkningsundersøkelse som blant annet inkluderer undersøkelser av hørsel og spørreskjema.

Hun har også brukt data om arbeidsstatus og yrke fra Statistisk sentralbyrå. I tillegg har hun sett på informasjon om støynivåer innenfor ulike yrker fra en dansk jobbeksponeringsmatrise.

En slik matrise kobler eksponeringer, som for eksempel støy, opp mot spesifikke yrker. På denne måten kan man si noe om hvor mye støy en snekker utsettes for.

Liten forskjell i hørselstap mellom ulike yrker

Den første studien viser hvordan hørselen endrer seg i løpet av 20 år for ansatte i ulike yrker.

– Forskjellene i hørselstap mellom ulike yrker var beskjedne. Det kan være et resultat av gode forebyggende tiltak mot støyeksponering på jobb de siste tiårene. Likevel ser vi at arbeidere innen bygg- og anleggsyrker og håndverksarbeidere taper mer av hørselen sin over tid sammenlignet med kontor- og kundeserviceyrker, forteller Molaug.

Latensperiode for hørselstap

I den neste studien benyttet hun en jobbeksponeringsmatrise for å beregne støyeksponering gjennom 20 år.

For mannlige ansatte var det en sammenheng mellom støyeksponering og hørselstap i samme tidsperiode.

Videre var sammenhengen mellom støyeksponering og hørselstap uklar blant de yngste arbeiderne. Disse var 20-29 år ved starten av studien til Molaug. Sammenhengen var sterkere blant de eldre arbeiderne, i alderen 30-39 år.

– Dette kan tyde på at det tar noe tid før man kan se effekten av støyskader på hørselsmålinger. Det er altså en latensperiode før vi kan fange opp hørselstapet, forklarer hun.

Støyindusert tinnitus og hørselstap

Den siste studien handler om tinnitus.

– Vi fant ingen sammenheng mellom støyeksponering gjennom arbeidskarrieren og risiko for å ha tinnitus over en time daglig. Det var beregnet ved hjelp av jobbeksponeringsmatrisen. Bruk av hørselsbeskyttende utstyr kan ha hatt betydning. Det tok dataene våre ikke høyde for, kommenterer Molaug.

Studien tok også for seg selvrapportert støyeksponering. 

Her var det en sammenheng mellom støyeksponering og tinnitus for deltagere som hadde et hørselstap, men ikke for de med normal hørsel.

Dette kan ifølge Molaug tyde på at såkalt støyindusert tinnitus i stor grad er avhengig av at man allerede har et hørselstap. Støyindusert tinnitus er en type øresus som skyldes at hørselen har blitt skadet av høye lyder.

Vellykkede tiltak

Studiene viser altså kun en svak sammenheng mellom arbeidsrelatert støyeksponering og øresykdommer.

Dette kan bety at man har klart å sette inn vellykkede tiltak mot støyeksponering på norske arbeidsplasser. Vanlige tiltak av denne typen er først og fremst støysvakt utstyr og god lydisolering.

– Likevel ser vi at støyrelaterte øresykdommer fortsatt forekommer i Norge, og at noen arbeidere er mer utsatt enn andre. Det er derfor viktig å fortsette det støyreduserende arbeidet og øke bevisstheten blant arbeidsgivere og arbeidstakere, samt bedriftshelsetjeneste og myndigheter om helseskadelige effekter av støyeksponering, konkluderer Molaug.

Referanse:

Ina Charlotte Moluag: Occupational noise exposure and ear disease: A population-based longitudinal study. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2024. (Nettside på UiO om avhandlingen)

Ina Charlotte Moluag mfl.: Occupation and 20-year hearing decline: findings from The HUNT Study. Occupational Medicine, 2022. Doi.org/10.1093/occmed/kqac085

Ina Charlotte Moluag mfl.: Quantitative levels of noise exposure and 20-year hearing decline: findings from a prospective cohort study (the HUNT Study). International Journal of Audiology, 2022. Doi.org/10.1080/14992027.2022.2143432