Ny forskning kan endre behandlingen av alvorlig lungesykdom

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

I dag starter behandling ofte først etter at lungefunksjonen er forverret.

I dag overvåkes pasientene gjerne i 6-12 måneder, og behandling starter først ved tydelig forverring i lungefunksjonen. Dette kan føre til feil behandling, mener forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Forskerne anbefaler at behandling starter tidligere enn det som er vanlig i dag. Det gir pasientene bedre livskvalitet, forhindrer sykdomsutvikling og bedrer overlevelsen.

Anna-Maria Hoffmann-Vold mener at behandlingen bør starte basert på risiko for sykdomsforverring, ikke først når sykdommen er fremskredet. (Foto: Øystein Horgmo / OUS)

– Å stanse utviklingen av sykdommen ILD hos pasienter med systemisk sklerose er viktig for å forbedre livskvaliteten og øke overlevelsen, sier revmatolog  Anna-Maria Hoffmann-Vold.

Hun oppfordrer til en mer aktiv tilnærming. Behandlingen bør starte basert på risiko for sykdomsforverring, ikke først når sykdommen er fremskredet.

Sammen med forskere i Sveits og USA står hun bak nye funn som kan endre behandlingen av lungesykdom ved systemisk sklerose. 

Klar anbefaling fra forskerne 

Forsinket behandling kan føre til mer alvorlig sykdom og høyere dødelighet.

– ILD har vært den vanligste dødsårsaken blant pasienter med systemisk sklerose i mange år, sier Hoffmann-Vold.

Forskernes anbefaling er derfor klar: Pasienter med høy risiko for forverring bør få behandling tidlig. På den måten kan legene sette i gang tiltak for å unngå uopprettelig skade på lungene og gi bedre livskvalitet.

– Å hindre at ILD forverres er viktig for å gi pasientene bedre prognose.

Vanskelig å vite hvem som bør få behandling videre 

Sykdomsforløpet av ILD varierer mye. Noen blir raskt dårligere, mens andre kan være stabile i lang tid. Dette gjør det utfordrende å vite hvem som bør få behandling tidlig.

I dag overvåkes pasientene gjerne i 6-12 måneder, og behandling starter først ved tydelig forverring i lungefunksjonen. Dette kan føre til feil behandling. 

Noen med kortvarig nedgang i lungefunksjon kan bli overbehandlet. Andre som virker stabile, men senere får forverring, kan bli underbehandlet.

Forskerne mener det er risikabelt å vente for lenge med å sette inn tiltak. Pasienter med høy risiko for at sykdommen utvikler seg bør få behandling før en alvorlig forverring skjer.

Dagens kliniske praksis bør endres 

– Resultatene tyder på at dagens behandlingspraksis bør endres, sier Hoffmann-Vold. 

En endring i klinisk praksis bør skje med tidlig oppstart av behandling hos de som har høy risiko for forverring.

Studien gir også viktige føringer for fremtidige kliniske studier. Forskere bør være forsiktige med kun å inkludere pasienter med nylig forverring. Det kan gi et skjevt bilde, siden noen av disse senere vil forbli stabile.

En ny tilnærming til hvordan leger vurderer pasienter og når de starter behandling, kan gi bedre resultater for både pasientene og utviklingen av nye behandlinger.

Referanser:

Ali El-Halwagi mfl.: Insights into the genetic landscape of systemic sclerosis, Best Practice & Research. Clinical Rheumatology, 2024.

Anna-Maria Hoffmann-Vold mfl.: Predicting the risk of subsequent progression in patients with systemic sclerosis-associated interstitial lung disease with progression: a multicentre observational cohort study. The Lancet Rheumatology, 2025.

Katerina M. Antoniou mfl.: ERS/EULAR clinical practice guidelines for connective tissue disease-associated interstitial lung disease developed by the task force for connective tissue disease-associated interstitial lung disease of the European Respiratory Society (ERS) and the European Alliance of Associations for Rheumatology (EULAR). Annals of the Rheumatic Diseases, 2025.