Ny batteriavtale for Statkraft: – Der mener vi at vi er gode

Statkraft har inngått en syvårig kontrakt med OX2 i Finland om å distribuere kraften fra to batterianlegg på til sammen 235 megawatt.

– Det vil si at vi selger denne batterikapasiteten i markedet, sier Hallvard Granheim i Statkraft til E24.

Anleggene er under bygging. De er samlokalisert med OX2s vindkraftprosjekter i kommunene Halsua og Soini sør i Finland.

– Vi optimaliserer bruken av batteriet, når det lader og når det tappes, sier Granheim.

– Grunnen til at vi kan skape verdier i dette er at vi er gode på energidisponering, og lager gode markedsanalyser. Vi har Europas største vannkraftportefølje og har mye kompetanse på disponering.

For første gang i en slik kontrakt tilbyr Statkraft også et prisgulv på strømmen.

– Vi gir kunden en minimumspris, et gulv, og så selger vi batterikapasiteten inn i ulike markeder og optimaliserer timingen for bruken av batteriet. Og så har vi en deling av verdiskapingen, sier Granheim.

Fra før har Statkraft lignende avtaler med to store britiske batterianlegg, Thurrock Storage i Essex på 300 megawatt og Thorpe Marsh Storage på 1.400 megawatt (som er under utbygging).

Les også

Denne anden demper strømprisene i helgen

– Der mener vi at vi er gode

Store batterianlegg er et relativt nytt, men økende tilskudd til kraftmarkedet i Europa.

Noen slike anlegg har kapasitet som tilsvarer et relativt stort vannkraftanlegg. Men der vannkraftverk kan levere strøm i lange perioder, kan batteriparkene ofte bare levere strøm i 2-4 timer i slengen.

– Å selge kraft i markedet er ikke så vanskelig, men det å tjene mest mulig handler om hvordan man analyserer markedet. Det vanskelige er å finne helt optimal timing. Der mener vi at vi er gode, sier Granheim.

Statkraft skal tilby batteristrømmen i intradagmarkedet og day ahead-markedet, og i tillegg delta i nettoperatørenes markeder for fleksibilitet.

Det er ofte behov for kortsiktig tilførsel av strøm for å sikre stabil drift av kratnettet.

Større svingninger

De siste årene har strømprisene i Europa og Norden svinget mer enn før. En av årsakene er økt andel varierende sol- og vindkraft i systemet.

Faktorer som vindstille og overskyet vær, feil i kraftlinjer eller mellomlandsforbindelser, vedlikehold eller feil ved kraftverk eller økte gasspriser kan i perioder føre til store prishopp.

Batteriløsninger kan bidra til å dempe disse kortsiktige hoppene.

– Systemet har gått fra å basere seg på grunnlast-produksjon med kull og kjernekraft til å ha mer varierende vind og sol. Da har det blitt viktigere med fleksibilitet, enten den kommer fra batterier eller små gassturbiner. Når batterier blir billigere, blir de mer konkurransedyktige, sier Granheim.

– Er  batterier konkurransedyktige nå?

– Anlegget her i Finland er basert på rent økonomiske beslutninger. Det har vært større variasjoner i finske priser enn i Norge, og vi tror det vil være behov for fleksibilitet i det finske systemet.

Les også

Det grønne skiftet gir både minuspriser og strømsjokk

– Tror det kommer til å fortsette

I et system som alltid må være i balanse og hvor strømmen handles per kvarter, så kan selv kortvarige strømleveranser ha stor verdi. Spesielt i de kvarterene hvor det er betydelig strømmangel og markedet er villig til å bla opp store penger for ekstra kilowattimer.

– Hvor omfattende er utbyggingen av slike batterianlegg i Europa?

– Det har økt, og vi tror det kommer til å fortsette å øke på grunn av behovet for fleksibilitet og økende andel sol og vind i kraftsystemet. Det vil bidra til å dempe prissvingningene og balansekostnaden i de systemene som har behov for denne fleksibiliteten, sier Granheim.

– Men batterier løser ikke utfordringer med variert behov mellom årstider?

– Batterier kan hovedsakelig støtte opp under systemet kortsiktig, på to til fire timers basis. For Europa tror jeg at det fortsatt vil være behov for gasskraft i disse dunkelflaute-periodene.

Dunkelflaute er en periode hvor det er lite vind og mørkt, slik at både vind- og solkraft leverer mindre strøm enn i perioder med klarvær og sterk vind.

Granheim tror ikke at batterier vil viske ut prisforskjellene helt.

– Både tilbudssiden og etterspørselen svinger. Det vil nok fortsatt være svingninger i prisene. Men utslagene vil dempes hvis det blir mer fleksibilitet tilgjengelig, sier han.

Les også

Frykter kraftmål nås om 149 år

Venter flere avtaler

– Har dere planer om flere slike avtaler?

– Dette kommer vi til å fortsette med andre steder. Det viktige er å finne de lokasjonene som gir best verdi. Det handler litt om nettilknytning og lokale behov for fleksibilitet. Du vil oppleve kannibalisering hvis du setter inn for mange batterier i et område.

Kannibalisering vil si at det bygges ut svært mye av en løsning, som batterilagring eller solkraft, slik at prisene faller og inntjeningen faller for aktørene i markedet.

Statkraft har bygget ut flere batterianlegg selv, og ser også for seg å bygge ut flere i markeder der selskapet ser behov for det. Men de har ingen planer i Norge nå.

– Vi tror fleksibiliteten i Norge er såpass god på grunn av vannkraften at det er mindre interessant. Vi tror det er mer penger å tjene i andre markeder. Det viktige for oss er ikke dagens priser, men hvordan vi tror dette vil utvikle seg, sier Granheim.

Passert 250 gigawatt

Batterilagring i globale kraftsystemer har nå passert 250 gigawatt, ifølge en rapport fra Rystad Energy.

Ifølge selskapet er kapasiteten innen batterilagring nå større enn i pumpekraftverkkraftverk hvor vann pumpes opp igjen i magasiner når strømmen er billig for å brukes til å produsere strøm når strømmen er dyr.

Det er Kina, USA, Storbritannia, Australia og Tyskland som leder an i utbyggingen av batterianlegg, men det satses også i Italia, Saudi-Arabia, Chile og flere land i Øst-Europa, ifølge Rystad Energy.

I deler av Australia og i California erstatter batterilagring i økende grad gasskraftløsninger, blant annet om kvelden når solen går ned og solkraften slutter å levere strøm.

Kostnadene for investeringer i batterilagring i Kina falt i fjor 15 prosent til rundt 150 dollar per kilowattime, anslår Rystad Energy. Teknologiutvikling gjør at batterianleggenes levetid nå kan være på over 20 år, og mer enn 10.000 ladesykluser, oppgir de.

Med en investeringskostnad på 200 dollar per kilowattime vil levetidskostnaden (LCOE) for et batterilagringsanlegg være på rundt 50 dollar per kilowattime (om lag 48 øre per kilowattime), oppgir Rystad.