Direktoratet forventer et kraftoverskudd i Norge de neste tiårene.
Publisert: Publisert:
Nå nettopp
Vannkraft vil fortsatt være ryggraden i det norske kraftsystemet, skriver NVE.
Samtidig må vi regne med at prisene vil variere med været og nedbørsmengdene.
Det ligger an til en noe strammere norsk kraftbalanse fram mot 2030, men det vil fortsatt være et kraftoverskudd i normalår.
– Mer vindkraft utover 2030-tallet vil presse ned de norske strømprisene, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
De nordiske landene forventes samlet å få et betydelig kraftoverskudd.
Dette er vurderingene i Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2025. Analysen ser på utviklingen i kraftmarkedene i Norge og landene rundt oss fram mot 2050.
Mindre hydrogen og havvind
Sterk vekst i utbygging av fornybar energi i Europa de siste årene spiller også inn.
NVE anslår at veksten av fornybart vil fortsette, fra 45 prosent i 2023 til 74 prosent i 2050. Samtidig vil tempoet bli tatt noe ned fra sist prognose.
Det vil komme mer solkraft og vindkraft, mens hydrogen og havvind blir mer krevende enn først antatt. Anslagene for hydrogen og havvind er betydelig nedjustert.
Gasskraft fortsatt viktig
Det forventes fortsatt høye investeringer i batterier, og anslagene for ny kjernekraft er noe oppjustert.
NVE venter også at gasskraft kommer til å bli viktig for balansen i det europeiske kraftsystemet.
– Vi tror at det vil være like mye gasskraft i det europeiske kraftsystemet i 2050 som i dag. Gasskraft vil bli brukt til å balansere systemet i lengre perioder med lite sol- og vindkraft, sier Lund.
Les også