Northug stempler det som «inkompetanse» - får svar fra Sundby

Livigno, 2208 meter over havet: Fjellene reiser seg høyt over Petter Northug og Johannes Høsflot Klæbo, som unnagjør en økt på snøstripen midt i dalen.

– Hvis du ikke har gjort høydetrening riktig, og strukturert den inn i treningsplanen, så har du ikke tatt ut potensialet ditt som skiløper. Det er 100 prosent sikkert, lyder det klokkeklart fra Petter Northug.

NRK møtte skikongen i Italia i høst, under et høydeopphold. 39 år gammel, med et langt langrennsliv på baken, sverger Northug fremdeles til gamle suksessoppskrifter når satsingen fortsetter.

– Jeg tipper rundt ett år, kalkulerer han på spørsmål om hvor lenge han har vært i Livigno i løpet av livet.

På toppen av karrieren reiste han til høyden hvert år. Northugs medaljefangst tyder på at han lykkes med opplegget.

Likevel er det langt fra alle som gjør det samme, og som tvert imot velger å unngå fjellene. Heller ikke forskningen klarer å bli enig med seg selv. Er det egentlig vits å trene i høyden?

Svarer på Northugs angrep

Blant herrene på dagens landslag er det bare Johannes Høsflot Klæbo som systematisk har brukt høydetrening de siste årene. For mens sprintesset gjorde seg klar til VM i Livigno, terpet Harald Østberg Amundsen på teknikken hjemme i Asker – cirka 200 meter over havet.

Norges kanskje to største gullhåp på herresiden, velger en vidt forskjellig oppladning når medaljene skal deles ut i karrierens kanskje største mesterskap – VM i Trondheim.

Tar ikke Amundsen ut potensialet sitt, slik Northug hevder?

– Kanskje har han et poeng, men samtidig tror jeg han ville vært enig i at jeg burde forbedre mine spurtegenskaper og styrke. Og det tror jeg han ville vært enig i at er lettest å gjøre i lavlandet, sier Amundsen om Northugs påstand.

Klæbo er glad for at han ikke møter landslagskamerater på trening i Livigno.

– Det er ingen tvil om at høyde fungerer. Så jeg takker og bukker for alle som ikke reiser til høyden og velger å være hjemme. Det er en fordel for meg, sier Klæbo til NRK, også han i Livigno.

Peker på Jakob Ingebrigtsen

Skistjernene Northug og Klæbo snakker av erfaring. De har kjent på fordelene høydetrening kan gi. Det samme har Therese Johaug, som i tidligere år har brukt høydetrening aktivt.

Målet med trening i høyden er å forbedre oksygenopptaket, og dermed også utholdenheten. Når man trener i høyden økes produksjonen av røde blodceller i kroppen. I høyden, hvor lufta er tynnere, er det mindre tilgang på oksygen, og kroppen stimuleres til å øke blodets evne til å frakte oksygen fra lungene til resten av kroppen.

Den effekten drar man nytte av under konkurranser i lavlandet.

– For meg var det en av de viktigste faktorene for å klare å henge med på det kjøret på distanserenn i min tid. Jeg så på tester i ettertid at jeg hevet meg vesentlig etter å ha vært i høyden, forteller Northug.

Han sier han flirer av de som ikke prioriterer høyde, og mener «inkompetanse» er grunnen. Northug bruker Jakob Ingebrigtsen, som er på flere treningsopphold i høyden hvert år, som eksempel.

– Så vidt jeg kan se, fungerer det for ham. Klæbo hadde heller ikke vært her hvis det ikke fungerte. Man må se på hva enerne gjør og følge dem, mener trønderen.

Hvis Northug og Klæbo – to av tidenes beste skiløpere – elsker høydetrening, hvorfor gjør ikke alle det samme?

Suksess uten høyde

NRKs langrennsekspert Martin Johnsrud Sundby peker på medaljestatistikken. I 2017 droppet landslaget høydetrening i forkant av mesterskap for første gang.

– Lynrask forskning viser at vi har plukket overlegent flere herremedaljer i langrenn etter at vi droppet høydetrening inn mot mesterskap enn før. Det finnes det ingen tvil om, sier Sundby.

Og har rett i det. I løpet av de tre siste verdensmesterskapene har de norske herrene vunnet alle bortsett fra ett gull. Den totale medaljefangsten har også vært suverent mye bedre i gjennomsnitt enn de foregående mesterskapene.

Konfrontert med Northugs påstand om at man ikke får tatt ut potensialet uten god høydetrening, svarer derfor Sundby:

– Den vurderingen er jeg ikke enig i.

Ifølge Sundby varierer høydeeffekten fra person til person. Noen responderer ekstremt godt, andre ikke. Det vet NRKs ekspert godt, for han har selv vært med Northug opp i fjellene.

– Petter får en enorm påvirkning. Det vet vi jo. Jeg har jo testet dette mot Petter. Vi kunne være tre uker på høydeopphold og Petter fikk helt vill respons. Mens jeg fikk ikke respons i det hele tatt, forteller han.

Sundby er likevel ingen motstander av høyde. For han har selv gode erfaringer, men var avhengig av å være lenge i tynn luft for å få ønsket effekt.

– Jeg måtte være der lenge, og jeg måtte være der hyppig. Så i en treårsperiode hadde jeg veldig mange døgn i høyden.

Han ble først verdensmester individuelt etter at han droppet høydetrening. Samtidig har han vunnet flere verdenscuprenn i år med strukturert høydetrening.

– For meg var det aldri sånn at jeg kom i sånn ekstrem toppform av det høyderegimet. Og det er den nøkkelen jeg aldri klarte å løse, men det generelle nivået ble solid, forteller Sundby.

Forskerduell

Forskerne sliter med å bli enig med hverandre. Er høydetrening gunstig eller ikke?

I 2020 møttes de to prominente forskerne Christoph Siebenmann og Gregorie P. Millet til en slags forskerduell, hvor de trakk sverd og argumenterte for hver sin side av saken. Siebenmann mot høydetrening, Millet for.

Ifølge Siebenmann var ikke resultatene av høydetrening konsekvente nok, fra et vitenskapelig standpunkt, og hadde potensielle negative effekter på utøveren. Forskeren mente at gevinstene av høydetrening oftere skyldtes økt treningsmengde, ikke høyden i seg selv. Siebenmann mente også at høydetrening kunne virke negativt, blant annet ved økt blodtrykk i lungene, høyere belastning på hjertet og dårligere søvnkvalitet.

Millet på sin side var klar på at høydetrening, hvis gjennomført riktig, forbedrer oksygentransporten i kroppen og kan være nyttig for toppidrettsutøvere. Millet slo også tilbake mot Siebenmanns bekymringer og mente at de potensielle risikoene var overdrevet.

NRK møter professor Thomas Losnegard på Norges idrettshøgskole på Sognsvann i Oslo.

– Hva er det forskningen savner for å kunne trekke enda klarere konklusjoner?

– Forskningen er veldig klar på at høydetrening gir en effekt på røde blodceller. Det er ganske tydelig. Oppholder du deg i høyden over lengre tid, vil du ha en økning i røde blodceller, som igjen frakter mer oksygen til musklene. Det er litt mer usikkert hvor stor den effekten er, og det er også usikkerhet knyttet til prestasjonsevnen.

– Forskingen vil aldri kunne gi et entydig svar på om høydetrening har en effekt, eller i hvor stor grad den effekten er. Dette er et veldig komplisert puslespill der mange faktorer spiller inn i prestasjonsevnen til utøverne, forteller Losnegard.

En rekke individuelle, fysiologiske og treningsmessige faktorer avgjør i hvilken grad man lykkes med høydetrening eller ikke. Kanskje er det ikke for alle?

Setter spørsmålstegn ved Klæbo

Det har i hvert fall Norges Skiforbund konkludert med, da det ikke lenger er noen som «tvinges» til høyden.

– Skulle jeg gjort alt på nytt, ville jeg fortsatt ha satset på høydetrening fordi det fungerte for meg. Men skulle jeg vært landslagstrener for ti gutter, er jeg veldig usikker på om jeg hadde valgt høydetrening. Fordi kanskje to av ti vil lykkes med det over tid. Resten kommer til å gjøre feil, som gjør dem til dårligere utøvere, sier Sundby.

Det har Calle Halfvarsson fått erfare. Svensken har gått på flere smeller tidligere.

– Noen er veldig flink til å ta ned farten og la høyden gjøre jobben. Jeg har hatt vanskeligheter med å tilpasse treningen til høyden. Jeg har hatt dårlige vaner, der jeg går i samme fart og tenker at det skal gå bra. Det er ikke min greie, konkluderer han.

Heller ikke Northug ville praktisert tvang. Har du ikke troen på det, hold deg hjemme.

– Du må være i høyden for at du vet at det fungerer, og at det gir den tryggheten og roen med å være der og trene. Gjør det ikke det, så er det likeså greit være hjemme med kjerring og unger, og få trene på hjemmebane, mener han.

Svenske William Poromaa har brukt ukene før VM i høyden, og gir Northug støtte sin påstand. Det er dumt å ikke trene i høyden.

– Ja, det vil jeg si. Man må prøve. Så må man være smart når man er der. Det er kanskje ikke så lurt å teste det for første gang før et mesterskap, sier Poromoaa.

Også Klæbo skulle vært i høyden i en lengre periode frem mot VM, men måtte avbryte høydeoppholdet på grunn av sykdom. Sundby peker på at man utsetter seg for risiko ved å reise til høyden.

– Kanskje ble han syk rett og slett fordi han reiste. Kanskje var det fordi han var i høyden? Du blir mer utsatt. Luftveiene, alt er mer sensitivt. Du har mye mindre feilmargin i høyden enn i lavlandet.

Klæbo fikk ristet av seg mye av sykdommen til VM-generalprøven i Falun, hvor han vant. I VM-sprinten ble det gull, i kjent stil. Men får trønderen distansegullet han lengter etter? Følg VM videre på NRK.