Våpen for milliarder: – Helt usannsynlig at det er nye penger

Volodymyr Zelenskyj hadde med seg syv europeiske ledere og en milliardtung pengesekk til Washington, D.C. mandag denne uken.

Ukrainas president vil kjøpe amerikansk våpen. Prislappen: 90 milliarder dollar, omtrent 950 milliarder kroner.

Og hvem skal betale? Onkel Skrue heter i dette tilfellet Europa, ifølge Financial Times, som har sett interne dokumenter.

Målet er å sikre amerikanske sikkerhetsgarantiersikkerhetsgarantierLøfter fra et annet land – i dette tilfellet USA – om å beskytte Ukraina militært eller politisk dersom landet blir angrepet. for Ukraina.

Men hvor skal Europa hente pengene?

«Mo money? No problem». Foto: ANDREW CABALLERO-REYNOLDS / AFP / NTB

Detaljene om våpenkjøpet er ennå ikke offisielt bekreftet. Likevel er sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets trygg på én ting: Dette er neppe friske midler.

– Det er helt usannsynlig at det er nye penger. Definitivt ikke, sier han til VG.

Andreassen mener den mulige utgiften bokføres i Nato-utgiftene til Europa.

Harald Magnus Andreassen

Sjeføkonom Sparebank1 Markets

Han peker på at europeiske Nato-land allerede har vedtatt å trappe opp forsvarsutgiftene kraftig – fra dagens nivå på rundt 2 prosent av BNP til 5 prosent5 prosent3,5 prosent er øremerket rene forsvarsutgifter, mens 1,5 prosent skal brukes på tiltak som styrker landets sikkerhet, som sivil beredskap, infrastruktur, energisikkerhet og forsyningssikkerhet..

Og her kommer regnestykket hans:

• Å gå fra 2 til 5 prosent betyr rundt 750 milliarder dollar ekstra i forsvarsutgifter hvert år for europeiske medlemsland.
• Hvis Europa i tillegg skal kjøpe amerikanske våpen til Ukraina for 90 milliarder dollar fordelt over for eksempel fem år, utgjør det rundt 18 milliarder dollar i året.
• Det tilsvarer 2,4 prosent av økningen som uansett kommer.

– Det er en «piece of cake» for europeerne, som allerede har bestemt seg for å trappe opp, oppsummerer Andreassen.

Dermed blir våpenkjøpet som Zelenskyj har tilbudt, ifølge sjeføkonomen, enkelt å bokføre i regnskapene – uten at det fremstår som en ny utgift.

Ståle Ulriksen

Forsker og lærer på FHS/Sjøkrigsskolen

VG har forelagt Andreassens regnestykke for Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen. Han støtter beregningene.

– Da handelsavtalen med EU ble inngått, sa også Trump at Europa skulle kjøpe våpen for en slik sum fra USA. For Europa kan dette være det samme – ikke nødvendigvis dobbelt opp, skriver Ulriksen til VG.

Han understreker at et slikt kjøp heller ikke trenger å gå utover europeisk forsvarsindustri.

– Etterspørselen er stor. For Norges del er det dessuten slik at Kongsberg tjener når Raytheon selger NASAMSNASAMSNASAMS står for Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System. Utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med amerikanske Raytheon. Når Raytheon selger raketter og utskytningssystemer, tjener Kongsberg på produksjon og teknologi. til europeiske land som sender dem videre til Ukraina.

Støre: – Må forholde oss til hva Trump sier

Under et frokostintervju med VG tirsdag ble statsminister Jonas Gahr Støre spurt om det mulige våpenkjøpet.

Der pekte Støre på at Norge allerede bidrar på flere måter:

• Patriot-systemer: Sammen med Tyskland har Norge kjøpt amerikanske luftvernmissiler til Ukraina.
• Støttepakke: I samarbeid med Danmark og Sverige har Norge finansiert én pakke med amerikansk forsvarsmateriell. Den norske andelen er 1,5 milliarder kroner. Det planlegges flere støttepakker.
• Industri: Norge er i dialog med Ukraina om støtte til landets egen industri – særlig innen droneteknologi.

Støre etter TV 2 sitt partilederdebatt i Bergen tirsdag kveld. Foto: Paul S. Amundsen / NTB

– Trump har stanset pengestrømmen til Ukraina og sier Europa må ta regningen?

– Her må vi forholde oss til hva Trump sier, svarer Støre.

Han viser til at Trump under møtet med Zelenskyj gjorde det klart at USA holder igjen på økonomisk støtte, men vil bidra militært – mens Europa skal betale.

– Det er hovedlinjen, sier statsministeren.

Statssekretær i Forsvarsdepartementet, Marte Gerhardsen (Ap), skriver i en e-post til VG onsdag kveld at «regjeringen fortløpende vil vurdere ytterligere støtte til Ukraina, i tråd med deres behov og i samråd med våre allierte».

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen understreker at et europeisk våpenkjøp på nesten 100 milliarder dollar uansett ikke vil merkes på norsk økonomi.

– For Norge ville dette tilsvart tre–fire milliarder kroner i året. Det syns jo, men det er også et beløp som er veldig lite.

Zelenskyj sammen med Støre i Norge. Foto: Gisle Oddstad / VG

Han peker på at Norge i 2025 allerede bidrar med 85 milliarder kroner til Ukraina – langt mer enn hva en eventuell andel av våpenkjøpet vil koste.

Likevel mener Andreassen at summen ikke er dramatisk.

– Hvis man mener at dette ville berge Ukraina og redusere faren for et militært angrep på Europa senere, så er beløpet veldig lite. En billig forsikring, sier han.

Også i europeisk målestokk er dette småpenger. «Lommerusk», kaller sjeføkonomen det.

Skeptisk til Trump-tall

Sjeføkonomen minner samtidig om at erfaringene med Donald Trump gir grunn til å se på de store tallene med skepsis.

– Erfaringene med Trump viser at han ofte lanserer store avtaler som aldri blir fulgt opp, eller som ikke er reelle i utgangspunktet, sier han.

Han mener Trump ofte presenterer tall som først og fremst ser pene ut på TV.

– Det er ingen som tar det på alvor. Han kan slenge på et tall, og da er han happy.

Ifølge Andreassen bidrar dette til å skape et feilaktig bilde av hvem som faktisk har støttet Ukraina mest.

– Trump sier at Ukraina har mottatt mer i våpenstøtte fra USA enn fra Europa. Men sannheten er at europeerne faktisk har gitt mer støtte til Ukraina enn USA har gjort.