Norske hager har blitt sterile plenlandskap

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Nordmenns hager har gått fra å bugne av frukt og bær til å bli flate plener med trampoliner og gassgriller. – Vi har fått hager som krever mer, men gir mindre tilbake til naturen, sier professor.

Naturvennlige hager har blitt mangelvare. Den nye dokumentarfilmen «Paradisets bakside» viser fram ulike former for hager: alt fra frodige livsstilshager som den på bildet, til de enkle og langt mer utbredte trampolinehagene. (Foto: Anders Martin Helle)

– For mange har hagen blitt en forlengelse av huset – med tuja som vegger og gressplen som gulv. Det er ikke bra for det biologiske mangfoldet, sier Kyrre Kverndokk.

Han er professor i kulturvitenskap ved Universitetet i Bergen og aktuell med dokumentarfilmen Paradisets bakside på VitenTV. 

Filmen bygger på forskningsprosjektet Gardening the Globe. Her undersøker forskere hvordan hverdagslige praksiser som hagearbeid henger sammen med større landskapsendringer, naturtap og tap av biologisk mangfold.

– Den norske hagen er en del av større landskapsendringer og globale miljøendringer, sier professor Kyrre Kverndokk som står bak dokumentarfilmen Paradisets bakside. (Foto: Nasjonalbiblioteket)

Hagen har blitt et forbruksfelt

Nordmenn har dårligere tid, reiser oftere på hotellferier, bytter bolig hyppigere og gjennomgår flere samlivsbrudd enn for noen tiår siden. 

Ifølge forskerne er dette noen av grunnene til at mange norske hager har utviklet seg til sterile plenlandskap.

– Før i tiden dominerte nyttevekster i norske hager. Nå har nyttedelen blitt redusert, mens rekreasjonsdelen har fått større plass – med lounge-møbler, plattinger, gassgrill og trampoliner. Det er færre frukttrær og bærbusker, og åkerlapp er i beste fall blitt erstattet med en pallekarm, sier Kverndokk.

Dokumentarfilmen viser at moderne hager ofte utformes med tanke på videresalg, ikke natur. 

Det er rene linjer, kortklippet plen, store sittegrupper og frisert beplantning som gjelder. Folk lar seg inspirere av luksus-resorts og storhandler på hagesentrene.

Men det er ikke bare forbruket av utemøbler og andre masseproduserte varer som har økt. Bruken av vann, gjødsel og planter som må byttes ut fordi de ikke overlever, har også steget betraktelig.

– Det finnes en god del nordmenn som ønsker å dyrke stauder, busker og trær, men som sliter med å få det til fordi forutsetningene er for dårlige. Mange moderne hager er anlagt på utsprengte tomter som er planert ut med stein og pukk under et tynt lag med næringsfattig jord. Resultatet er et høyt forbruk av innsatsmidler, sier Kverndokk.

Norske hager har altså blitt enklere, men mer ressurskrevende enn de gamle hagene.

– Drømmen om hage møter realiteten i dårlig jord og krevende forhold.

Hva vi gjør i hagen har betydning

Småhushager dekker trolig større arealer enn dyrket mark i Norge. Derfor har det stor betydning hva som plantes – eller ikke plantes – i hagene til helt vanlige nordmenn.

– Når plenen og plattingen tar over, reduseres naturligvis det biologiske mangfoldet. Dermed forsvinner også noe av leveområdene for pollinerende insekter, sier Kverndokk.

Han har imidlertid observert en motreaksjon til den striglede trampolinehagen i løpet av de siste årene.

– Motreaksjonen ser vi blant annet gjennom kampanjer som «Gjør hagen din villere», som WWF Norge har stått for, der folk oppfordres til å bytte ut plen med blomstereng.

Kverndokk sier at vi befinner oss i en dramatisk periode med endringer i landskap og naturmangfold, og han håper at Paradisets bakside vil få hageeiere til å reflektere over egen praksis. Han har flere konkrete råd.

– Velg mer mangfoldig beplantning, la plenen vokse om våren, unngå sprøytemidler, bruk naturgjødsel, velg planter som ikke er fremmede arter med høy spredningsrisiko, og tenk over hvor dekorstein og andre hageelementer kommer fra. Dekorsteinene som ofte brukes i bed kan være en del av translokale masseforflytninger og et produkt av omfattende inngrep i naturen andre steder på kloden, sier han.