Norsk studie: Nedgang i spiseforstyrrelser etter covid

En ny norsk studie fra Oslo universitetssykehus viser at antallet nye pasienter med spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten i Norge nådde en topp i 2021, med en økning på nesten 50 prosent sammenlignet med utviklingstrenden før pandemien. Selv om tallene nå har gått ned, er de fortsatt betydelig høyere enn før pandemien.

Studien er nylig presentert i det anerkjente tidsskriftet International Journal of Eating Disorders.

Regional seksjon for spiseforstyrrelser ved Oslo universitetssykehus og Folkehelseinstituttet har samarbeidet om studien.

– På bakgrunn av den voldsomme økningen av behandlingstrengende med spiseforstyrrelser vi så under covid, ønsket vi å finne ut hva som skjedde etterpå, sier Øyvind Rø, forskningsleder ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser, OUS og professor ved medisinsk fakultet, Universitetet i Oslo.

<-Øyvind Rø

Forskningsleder og professor

Ifølge ham har studien et positivt og et negativt budskap:

– Det gode er at toppen under covid har gått tilbake. Det negative er at antall nye henvisninger dessverre fortsatt ligger på et høyere nivå enn før pandemien. Dette må tolkes som at det har vært en gradvis økning av pasienter siste fem år og ikke tolkes som at vi kan trappe ned behandlingstilbudet.

Unge jenter hardest rammet

Forskerne har analysert data fra Norsk pasientregister fra 2010 til 2023, som viser antall nye pasienter som har fått behandling for spiseforstyrrelser i spesialisthelsetjenesten. Tallene viser at økningen under pandemien var særlig stor blant jenter i alderen 15–19 år.

– Vi kan spekulere i om at den negative påvirkningen av isolering under pandemien rammet jenter mer enn gutter. En mulig forklaring er at når det kommer til internettbruk, er jenter mer på sosiale medier og utsettes mer for kroppspress mens gutter gamer mer, sier professoren.

Foto: Sabrina Bracher / Getty Images

I 2021 var forekomsten av spiseforstyrrelser blant jenter i denne aldersgruppen hele 64,7 prosent høyere enn forventet basert på trender før pandemien, ifølge studien.

Nedgangen etter covid-pandemien har vært størst i aldersgruppen 15–19 år som også økte mest i løpet av covid.

For jenter i alderen 10–14 år og unge kvinner i alderen 20–24 år er tallene fortsatt rundt 30 prosent høyere enn forventet, selv i 2023.

Et annet viktig funn i studien er at økningen i hovedsak skyldtes flere tilfeller av anoreksi og såkalte uspesifiserte spiseforstyrrelser. Antallet personer med bulimi har derimot falt jevnt gjennom hele perioden fra 2010 til 2023.

– Økningen vi ser i denne studien er særlig knyttet til et anoreksilignende sykdomsbilde, mens bulimi har hatt en svak tilbakegang gjennom hele perioden med kun en liten topp i 2021. Tolkningen er litt komplisert, men det kan henge sammen med diagnosepraksis har endret seg i spesialisthelsetjenesten. Vi ser at også andre, internasjonale studier har funnet samme trend. Det kan være noe i symptombildet ved spiseforstyrrelser som er i ferd med å endre seg, ifølge Rø.

I 2021 var forekomsten av anoreksi 56,9 prosent høyere enn forventet basert på trender før pandemien. I 2023 var den fortsatt 21 prosent høyere enn forventet.

Forskerne peker på at behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten for spiseforstyrrelser fortsatt må videreutvikles.

Menn mindre påvirket

I motsetning til kvinner hadde menn en gradvis økning i hele tidsperioden 2010-2023, men kun en mindre topp i løpet av covid-pandemien. Cirka 5–10 prosent av nye henvisninger til behandling i spesialisthelsetjenesten er menn, ifølge forskerne.

Tallene fra studien viser at forekomsten av spiseforstyrrelser blant menn økte fra 11,6 til 18,6 per 100.000 mellom 2010 og 2020, og har deretter holdt seg relativt stabil.

Studien gir ikke svar på den totale forekomsten av spiseforstyrrelser i befolkningen, men kun de som har blitt henvist til spesialisthelsetjenesten for behandling.

Foto: Katarzyna Bialasiewicz / Getty Images

Internasjonale studier viser ifølge forskerne at cirka en fjerdedel av personer med spiseforstyrrelser oppsøker hjelp fra helsetjenesten for sine problemer. Dette betyr at totalt antallet i befolkningen trolig er betydelig høyere enn de som registreres i spesialisthelsetjenesten. Dette er den delen av helsevesenet som gir spesialisert behandling, ofte på sykehus, for mer alvorlige eller komplekse helseproblemer.

Forskerne peker på flere mulige årsaker til økningen, blant annet en kultur preget av stort kroppsfokus og økt bruk av sosiale medier. Under covid-pandemien kan restriksjoner som stengte skoler og redusert sosial kontakt ha påvirket ungdom spesielt negativt.

– Økningen særlig blant jenter kan henge sammen med at vektnedgang oppdages lettere av familie og venner, mens gutter som blir mer opptatt av å bygge muskler, forstås i mindre grad som en spiseforstyrrelse, sier professor Øyvind Rø.

Norge er et av få land med et register som kan estimere forekomst av spiseforstyrrelser over tid, noe som gir en unik mulighet til å følge utviklingen av antall som får behandling i spesialisthelsetjenesten.

Alvorlige tall

Spiseforstyrrelsesforeningen, SPISFO, er en medlemsbasert helse- og interesseorganisasjon for dem som er berørt av spiseforstyrrelser eller som har et anstrengt forhold til mat, kropp og vekt.

Silje Sønsterud Olsen er seniorrådgiver i foreningen. Hun mener dette er viktig kunnskap og alvorlige tall.

<-Silje Sønsterud Olsen

Spiseforstyrrelsesforeningen

– Dette samsvarer med SPISFOs erfaringer. Vi så en markant økning i henvendelser under pandemien, og trykket og alvorlighetsgraden post-pandemi er ikke det samme som før pandemien. Det er flere som fortsatt trenger hjelp, og mange som er alvorlig syke som ikke får det behandlingstilbudet de har behov for.

Hun mener det er helt avgjørende nå at man ikke kutter i behandlingstilbud til de med spiseforstyrrelser.

– Dessverre er det noen flaskehalser i behandlingskjeden som gjør at for mange pasienter ikke får rett behandling på rett nivå til rett tid. Videre er det kjempeviktig at styrket innsats mot spiseforstyrrelser blir videreført på statsbudsjettet for 2026, og at det øremerkes midler til nasjonale tiltak for forebygging og tidlig oppdagelse av spiseforstyrrelser.