Norsk studie: Eldre med demens utsettes for vold og overgrep

3 hours ago 4

Kortversjonen

To av tre eldre med demens utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt hjemme, ifølge ny forskning fra NTNU.
Psykiske overgrep er mest vanlig, med ydmykende kjefting og roping i spissen.
Helseminister Vestre kaller tallene alvorlige og lover styrket innsats for eldreomsorg og pårørende.

Rundt 116.000 personer lever med demens i Norge, ifølge Demenskartet fra Nasjonalt senter for aldring og helse. Man anslår at nærmere 240.000 nordmenn vil ha demens i 2050.

I en fersk doktorgradsavhandling fra NTNU forteller over 500 pårørende anonymt om i hvilken grad de har utsatt hjemmeboende eldre med demens for vold, overgrep og omsorgssvikt.

Gunn Steinsheim

Universitetslektor og forsker ved NTNU

– To av tre pårørende rapporterer selv å ha begått minst én slik handling mot personen med demens i løpet av det siste året, sier Gunn Steinsheim, universitetslektor ved Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved NTNU og forfatter av doktorgradsavhandlingen.

En overgrepshendelse kan være ydmykende kjefting, roping, trusler og dytting, eller å bli overtalt til å overføre penger eller eiendom. I studien var den mest vanlige typen psykiske overgrep.

Hver femte pårørende rapporterer å ha begått ti eller flere slike handlinger mot personen med demens i løpet av det siste året.

– Bekymringsverdige tall

Prosentvis fordeler episodene av vold, overgrep og omsorgssvikt seg slik, ifølge forskningen:

63,5 prosent psykiske overgrep, som ydmykende kjefting, roping, trusler
9,4 prosent fysisk vold, som dytting, slag, klyping
3,9 prosent økonomisk utnyttelse, som å bruke pengene til personen med demens
2,4 prosent seksuelle handlinger, som uønsket seksuell berøring eller voldtekt
6,5 prosent omsorgssvikt eller forsømmelser, som å unngå å gi nødvendig omsorg eller hjelp

Steinsheim mener funnene gir et bilde av en vanskelig situasjon, der pårørende yter stor omsorg, men ikke får den hjelpen de har behov for og fortjener.

– Det er bekymringsverdige tall, spesielt med tanke på hvordan samfunnet utvikler seg med eldrebølgen og dermed stadig flere med demens. Etterspørselen etter omsorgstjenester er stor. Det at pårørende-ressursen skal utnyttes, er også underforstått en del av helse- og omsorgsplanen, mener Steinsheim.

Strikken strekkes for langt

Avhandlingen avdekker at mange pårørende sliter med tydelige symptomer på angst og depresjon.

– Selv om de aller fleste pårørende gir god omsorg, har vi lurt på om strikken strekkes for langt med å overlate store omsorgsoppgaver til dem. Svaret på det er et absolutt ja, sier Steinsheim.

Studien viser at risikoen for overgrep øker betydelig når den pårørende er ektefelle eller partner til personen med demens. En annen viktig risikofaktor er hvis den pårørende selv opplever aggresjon fra personen med demens.

For det kommer også frem at volden ofte går begge veier. En av tre pårørende har opplevd aggresjon fra personen med demens, og også her er den psykiske volden mest utbredt.

Steinsheim tror at de aller fleste pårørende har gode intensjoner, men at de over tid kan bli slitne og frustrerte, og at det da er lettere å ty til handlinger som er negative.

Er du bekymret for omsorgssituasjonen for eldre med demens? aJa, veldigbNoe bekymretcIkke bekymret

Mangel på avlastning og sykehjemsplasser

– Hvis det ikke tas grep nå, ser fremtiden for eldre med demens dyster ut, mener Steinsheim.

Doktorgradsavhandlingen peker på tiltak som kan redusere risikoen for overgrep.

– Å ha en kontaktperson i kommunen som har kunnskap om demens, kjenner situasjonen og kan være en støttespiller, kan minske risikoen for overgrep. Noen kommuner har gode ordninger for det, men ikke alle.

Pårørende trenger også kunnskap og støtte for å mestre rollen. I tillegg mener hun vi ikke kommer utenom mangel på sykehjemsplasser og gode ordninger for avlastning.

– På et tidspunkt har personen med demens behov for mer omsorg, og da bør det være tilpasset, slik at det ikke bare er et rom med en seng, men et tilrettelagt tilbud, mener Steinheim.

Helseministeren: – Alvorlige tall

–⁠ Dette er alvorlige tall som gjør inntrykk. Vi trenger en fortsatt satsing på demensfeltet og en skikkelig jobb for å bedre kvaliteten i eldreomsorgen, skriver helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) i en e-post til VG.

Han mener det handler om dem som lever med demens, men også om de pårørende som står i krevende situasjoner.

Jan Christian Vestre

Helse- og omsorgsminister, Ap

– Regjeringen har vært tydelig på at vi skal hjelpe pårørende til å være den ressursen de er, uten at det går på bekostning av eget liv og helse.

Vestre viser til at de nå jobber med hvordan de skal innrette en ny demenssatsing.

– Vi har innført pårørendeavtaler for å øke trygghet og forutsigbarhet for pårørende, og vi fortsetter å støtte pårørendeskoler og helt nødvendig likepersonsarbeid. Flere skal få tilbud om avlastning og dagaktivitetstilbud. Det er rettigheter man har, og tilbud som skal være på plass.

Helseministeren peker på at 62 prosent av kommunene har etablert faste rutiner eller modeller for oppfølging av hjemmeboende med demens og deres pårørende.

– Men vi vet at det er et område vi kan og må bli bedre på. Kvaliteten i eldreomsorgen skal opp og forskjellene skal ned, og den enkelte skal få tilpasset omsorg.

For å hjelpe kommunene med dette vil regjeringen før sommeren lansere et eget verktøy som åpent synliggjør kvaliteten i tjenesten til eldre.

– Kan skape uberettiget skyldfølelse

Geir Selbæk er forskningssjef i Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.

Geir Selbæk

Forskningssjef og professor

Han mener den nye forskningen er viktig kunnskap som viser hvor belastende omsorgssituasjonen for personer med demens er, med negative konsekvenser både for personen med demens og for den pårørende.

– Samtidig synes jeg man skal være forsiktig med å kalle en del av disse hendelsene, som f.eks. å snakke høyt eller komme med kritiske bemerkninger, for vold eller overgrep. Det kan skape uberettiget skyldfølelse.

Selbæk mener det er viktig at vi snakker høyt om disse tingene, og at hjelpeapparatet er forutsigbart til stede eller lett å kontakte, og at hjelpen ikke kommer for sent i sykdomsutviklingen.

Vil du lese mer om helse og trening? VGs magasin Helse består av 100 sider om kroppen, formen og hodet – og kan kjøpes i vår nettbutikk (fri frakt!)