Norsk lemen er et av de yngste pattedyrene på jorda, viser ny studie

Oppsto rett før forrige istid ble på sitt kaldeste, anslår forskere.

Norsk lemen lever i fjellstrøk i Norge, Sverige, Finland og på Kolahalvøya i Russland. (Foto: Love Dalén)

Går du tur i fjellet, kan du støte på en illsint, liten gnager.

I så fall har du møtt et av jordas yngste pattedyr, viser en ny studie.

Forskere ved Stockholms universitet mener nemlig at norsk lemen oppsto som egen art for bare 35.000 år siden.

– Dette er veldig kort tid siden hvis vi ser på arters historie, sier Edena Jean Lord til forskning.no.

Hun er en av forskerne bak den nye studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PNAS.

Edena Jean Lord er fra New Zealand, men flyttet til Sverige for å forske på lemen. (Foto: Privat)

DNA fra fossiler

Norsk lemen skiller seg fra sin nærmeste slektning, sibirsk lemen.

Ikke bare i pels, som er fargerik og flekkete istedenfor brun, men i oppførsel.

– De fleste andre lemenarter vil gjemme seg hvis de ser et rovdyr eller noe ukjent som kommer mot dem. Men norske lemen vil mest sannsynlig bli og prøve å forsvare seg, sier Lord.

For å svare på når den lille hissigproppen skilte lag fra slektningene sine, studerte forskerne DNA fra flere lemen.

Ni fra nålevende lemen: fem norske, tre sibirske og en nordamerikansk.

I tillegg hentet de ut DNA fra to fossiler fra lemen som levde under siste istid.

Et kjeveben fra et lemen som levde en gang under forrige istid. (Foto: Vendela K. Lagerholm)

Et puslespill av gener

Men å kartlegge slektskapet mellom artene var ikke rett fram.

DNA fra fossiler er nemlig frynsete saker. Bare noen deler er bevart. Og disse er som regel skadet.

Forskerne hadde heller ingen fasit å sammenligne med.

Derfor begynte de med å kartlegge absolutt alt DNA hos ett norsk lemen. 

På den måten kunne de lage et slags bibliotek over arten.

– Det blir som å lage bildet på puslespillboksen, forklarer Lord.

Da ble det lettere å pusle sammen resten av DNA-et fra nålevende og utdødde lemen.

– Så fort vi hadde et bilde å jobbe med, kunne vi putte puslespillbrikkene i riktig rekkefølge, forklarer Lord.

Is og kulde kan ha vært grunnen

Så sammenliknet forskerne genene til de elleve gnagerne.

Slik kunne de regne seg frem til et slektstre.

Det viste at det sibirske og norske lemenet skilte lag rett før forrige istid nådde sitt høydepunkt.

– Akkurat på dette tidspunktet ble klimaet veldig, veldig kaldt, sier Lord.

Hun tror is og kulde isolerte en gruppe lemen, som etter hvert utviklet seg til den flekkete hissigproppen vi kjenner her i Norge.

– Bygger på ganske kraftige antakelser

Rolf Anker Ims forsker på lemen ved UiT Norges arktiske universitet.

Han sier studien gir mer informasjon om genetikken til norsk lemen og støtter opp under tidligere forskning.

Men at det er for tidlig slå fast at norsk lemen ble en art for 35.000 år siden.

– Det bygger på ganske kraftige antakelser, sier Ims, som selv ikke har vært med på den nye studien.

Han mener blant annet at antallet lemen i studien er for lite.

Rolf Anker Ims holder et lemen. Han er professor i økologi og leder av Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT). (Foto: Privat)

Mutasjoner kan ha gitt kamuflasje

Samtidig synes Ims et annet funn i studien er interessant.

Forskerne fant nemlig flere nye mutasjoner i norsk lemen.

Noen av disse endret pelsfargen fra brun til svart, gul og hvit.

Hvorfor skiftet de farge? Noen forskere tror fargen spiller samme rolle som hos vepsen. At den advarer rovdyr om å holde seg unna.

– Jeg har mer tro på at det faktisk er en kamuflasje for vår type natur, sier Ims.

Han påpeker at lemen bor i fjellstrøk der steinene gjerne er dekket av lav og mose i forskjellige farger.

– Dette er veldig forskjellig fra den type natur som den nærmeste slektningen, sibirlemenet, lever i, sier Ims.

Et norsk lemen på tur i svenske fjell. Det gulgrønne kartlavet er typisk der denne arten lever. (Foto: Love Dalén)

– Ganske overraskende

Sibirsk og norsk lemen har delt noen av de samme leveområdene gjennom historien, viser tidligere forskning.

Likevel viser den nye studien ingen spor av at de har paret seg med hverandre.

– Det var ganske overraskende at vi ikke så noen signaler av krysning mellom artene, sier Lord.

Ims synes derimot ikke dette var spesielt overraskende.

– Det er jo det eneste fjellpattedyret vårt som har liten evne til å bevege seg over lengre strekninger med breer og havis, sier Ims.

Derfor har de for det meste vært isolert på hver sin side av Kvitsjøen mellom Kolahalvøya og resten av Russland, påpeker han.

Referanse

E. Lord mfl.: Genome analyses suggest recent speciation and postglacial isolation in the Norwegian lemming, juni 2025.

Opptatt av naturvitenskap og verdensrommet?

Ikke bli et fossil, hold deg oppdatert på dyr, planter, verdensrommet og mye mer mellom himmel og jord med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på