Norsk investor jakter gull i Brasil: – Enormt rush

GOIÁS (E24): Den kraftige gullprisøkningen gjør at investorer fra hele verden vil ha en bit av Brasils store gullforekomster.

– Det er et enormt rush etter å gjenåpne gruver i Brasil. Det kommer også til å være mye leting, nye prosjekter og alt. Men ting tar tid, og vi er tidlig ute.

Den Brasil-baserte investoren Kjetil Solbrække kjører på en landevei langt ute på bygda i den brasilianske delstaten Goiás.

Han er en av mange som har slengt seg på jakten etter inntjeningsmulighetene den skyhøye gullprisen gir.

Etter to timers flytur innover i landet fra kystbyen Rio de Janeiro der han bor, venter nå tre timer kjøring for å komme til gullgruven han har investert i.

– Det er klart at når gullprisen har tredoblet seg, betyr det at det som var helt på grensen tidligere, plutselig er blitt mye bedre, sier Solbrække.

– Omfattende

Gullprisen har slått rekord etter rekord det siste året. På tross av lavere pris fra toppen i januar er prisen fortsatt langt høyere enn for få år siden.

Etter at canadiske Pilar Gold, selskapet der Solbrække har gått inn på eiersiden, har stått i en konkursprosess i USA, har gruvedriften stått stille i over ett og et halvt år. De har hentet inn 45 millioner dollar (436 millioner kroner) til gruveprosjektet.

Nå er Solbrække på plass i gruven for å sjekke at alt er i orden før gruvedriften etter planen tas opp igjen i løpet av få måneder.

– Det var en veldig omfattende jobb teknisk å sette i gang. Nå er hovedgruven tom for vann og så er det to mindre gruver som det gjenstår å tømme, sier investoren.

(saken fortsetter under videoen)

– 24/7, hver dag

Fremme ved en av de fem gruvene selskapet Pilar Gold eier, må alle ut av bilen og gjennom en sikkerhetskontroll, til tross for at gullproduksjonen ennå ikke har gjenåpnet.

– Vi tror at vi det første året skal produsere rundt 20.000 unser, som er litt i overkant av et halvt tonn gull. I løpet av to år vil vi produsere over et tonn gull i året. Det skal tas ut og knuses enorme mengder stein. Det er en stor operasjon som pågår 24/7, hver dag, hele året, sier Solbrække.

Den norske forretningsmannen har bodd og jobbet i Brasil i rundt 20 år. Han har blant annet jobbet for Norsk Hydro og Rystad Energy, men var også med på å starte opp oljeselskap i Brasil. Han investerer gjennom selskapet DBO InvestDBO InvestHan eier selskapet sammen med Svein Harald Øygard og Halvard Idland. Men i gullgruveprosjektet er han ikke som privatinvestor. .

Kartet bak viser hovedgruven. Over fire gruver er det rundt 200 kilometer med gruveganger. Foto: Kristian Aaser

Lenge har en tommelfingerregel vært at man må ha tre gram gull per tonn med stein for å ha tilstrekkelig lønnsomhet.

Men med langt høyere gullpris er terskelen for å sette i gang nye prosjekter også lavere. I gruvene til Pilar Gold er det mellom 1,5 og 3,5 gram gull per tonn med stein som skal tas ut.

Kjetil Solbrække foran en av inngangen til gullgruven. Foto: Kristian Aaser

En inngang i åssiden der det står Pilar Gold med store bokstaver over, viser vei ned til en av gruvene i komplekset som inneholder til sammen rundt 200 kilometer med gruveganger. Planen er å doble størrelsen.

Nesten 500 meter under bakken blir det jobbet med å gjøre klart arbeidet med å utvinne gull.

– I den skuffen der går det rundt seks tonn stein, som er gull tilsvarende en stor gullring. Det er det du får plass til der, sier Solbrække og peker bort på en av maskinene.

Han sier at mange brasilianere ikke tror ham når han sier at det aldri har vært noen dødsulykke i gruvene gjennom de 13 årene det til sammen har vært drift der.

– Fornyet utenlands interesse

Advokaten Paula Azevedo har over tyve års erfaring med å bistå utenlandske selskaper med å starte opp gruvedrift i Brasil.

– Den enestående økningen i gullprisene de siste to tiårene har endret investeringsatferd globalt og fornyet utenlandsk interesse for brasilianske gull, sier hun til E24.

En lang rekke aktører ser nå på det brasilianske gullmarkedet, ifølge advokaten:

• Canadiske små- og mellomstore gruveselskaper, særlig de som er notert på Toronto-børsen, fortsetter å lete etter muligheter innen tidligfase-leting og utvikling.
• Australske konsern bringer ofte med seg mer teknologiintensive driftsmodeller og er gjerne interessert i å restrukturere eller optimalisere eksisterende prosjekter de sitter på.
• Kina er fortsatt til stede, ofte gjennom strategiske investorer som vil ha langsiktig tilgang på naturressurser.

– Kort sagt har den historiske økningen i gullprisene utvidet spekteret av investorer som ser mot Brasil, og diversifisert de finansielle strukturene som brukes for å gå inn i sektoren – hver tilpasset ulike nivåer av risiko, kapitaltilgang og strategiske mål, sier hun.

Advokaten bistår blant annet selskaper som vil inn i det brasilianske markedet med å innfri reguleringskrav og få tillatelser.

Hun sier det er uvanlig at det tar under ti år fra letingen begynner til produksjonen kan være oppe og gå.

– I mange tilfeller, avhengig av hvor kompleks forekomsten og den miljømessige og sosiale konteksten er, kan tidslinjen bli enda lengre, sier Azevedo.

Selskapets gruver inneholder rundt 200 kilometer med gruveganger. Foto: Kristian Aaser

Politiaksjon

En av selskapets gruver er et såkalt dagbrudd, altså en gruve på overflaten.

Planen var også å besøke dagbruddet, men politiet hadde slått til mot en lokal bande som hadde begynt å ta ut gull ulovlig.

Det antas at det startet med et par menn med hakker og spader, før de ble grådigere og gikk inn med gravemaskiner og pressluftbor og gjorde en liten industri ut av det.

– Det tror vi ble for provoserende for myndighetene, så de slo til for to dager siden. De som jobbet der, sitter nå i fengsel i delstatshovedstaden Goiânia, sier Solbrække.

Det er mellom 1,5 til 3,5 gram gull per tonn med stein som skal tas ut. Foto: Kristian Aaser

Hemmelig frakt

Etter at steinen med gullet er hentet ut, blir den knust i et stort prosessanlegg. Steinen blandes med vann og cyanid for å løse opp gullet, som deretter tas ut av væsken.

Av sikkerhetsårsaker holder gruveselskapet det hemmelig når gullet er klart for å fraktes ut fra gruveområdet, og det plukkes kort tid etter opp i helikopter av representanter for meglerhus. Det meste går til foredling i Sveits.

Bankene låner ut penger tidlig til gullselskapene med gode finansieringsrammer.

– Det nyter vi godt av. Alle er interessert i gull, og alle vil sikre seg en eller annen andel. Det er et godt marked å ha en gruve som veldig snart starter opp, sier Solbrække.

Enorme mengder

Investoren legger ikke skjul på at gruvedriften har enorme avfallsutfordringer. Løsningen i mange gruveprosjekter i Brasil, også for Pilar Gold, er å sette opp demninger der man etterlater seg avfallet. Rørledninger fører avfallet ned i demningen.

– Demningen holder den knuste sanden og vannet som er brukt i prosessen. Kapasiteten er på rundt ni millioner kubikkmeter. Så fylles det gradvis opp, og man lager høyere og høyere barrierer. Alt kommer i rør, og så bruker vi vannet som inneholder cyanid igjen i prosessen oppe i gruven, sier investoren.

Flere av gruvene har vært fulle av vann og må tømmes før drift. Foto: Kristian Aaser

Samtidig trekker han frem at Goiás er en delstat som er vant med gruvedrift, og at det er et savanneområde der det ikke trengs å hugge ned skog.

Advokat Paula Azevedo forklarer at sikkerhetskravene i Brasil har blitt kraftig skjerpet de siste ti årene. Bakgrunnen er flere demningsulykker, blant annet da en demning kollapset og 19 mennesker mistet livet i 2015.

– Det regulatoriske rammeverket har blitt betydelig strengere, sier hun.

Hun forklarer at kravene til overvåkning har økt, og at det nå har blitt innført tydeligere regler som begrenser bosetninger ved demningene.

– Konsekvensene varierer

Estêvão Senra, som har doktorgrad i geologi og jobber for miljøorganisasjonen Instituto Socioambiental, sier at sammenhengen mellom økning i gullprisen og mineralutvinning i Brasil er godt dokumentert.

– Både industriell utvinning og småskala gullgraving påvirkes. Likevel, siden storskala utvinning krever større investeringer, dyrere maskineri, mer kostbare strukturer og tillatelser, tar det lengre tid. Småskala gullgraving har derimot en tendens til å reagere raskere på slike endringer, fordi den har større evne til å tilpasse seg, sier Senra.

Arbeidere forbereder start på gullproduksjonen. Foto: Kristian Aaser

– Hva er de miljømessige konsekvensene av gullutvinning i Brasil?

– Konsekvensene varierer avhengig av operasjonens omfang, hvilken teknikk som brukes og graden av juridisk ansvar. Generelt er de vanligste miljøkonsekvensene: avskoging, tap og forurensning av jord, forurensning av vannressurser, tap av biologisk mangfold, endringer i elveløp, blant annet.

Han trekker også frem sosiale konsekvenser, som helseeffekter for befolkningen og – særlig når det gjelder ulovlig gullgraving – økning i vold og territorielle konflikter.

– I Amazonas har konsekvensene en tendens til å være større, både på grunn av økosystemets sårbarhet og den historiske mangelen på tilsyn og sosial kontroll, sier Senra.