6 hours ago
2
Grønland vil ha mer amerikanske og europeiske investeringer. En norsk entreprenør tapte «atskillige hundre millioner kroner» på øya og mener politikerne var uforutsigbare.
Foto: Greenland RubyPublisert: Publisert:
Nå nettopp
– Jeg får nesten gåsehud når jeg snakker om det, sier konsernsjef i LNS, Frode Nilsen til E24.
Han har i flere år prøvd å drive gruvedrift på Grønland – noe grønlandske myndigheter ber vesten gjøre sporenstreks.
Minister for næringsliv, råvarer, energi, justis og likestilling på Grønland, Naaja H. Nathanielsen, advarer USA og EU om at Grønland kan søke hjelp fra Kina hvis investeringene i grønlandsk gruveindustri uteblir, ifølge Financial Times.
Ministeren har riktignok moderert uttalelsene om Kina, men investeringer vil de gjerne ha.
Les på E24+
Analysesjef: – Det er risikofylt å investere i Kina
Mange tror at fjellene på Grønland skjuler en nesten uberørt skattkiste av mineraler, sjeldne metaller og uran. Dette, kombinert med Grønlands strategiske plassering i Arktis, har vekket interessen til stormakter som USA, Kina og Russland.
Nilsen og LNS driver ikke noe gruve på Grønland i dag. Prosjektet ble for vanskelig. Han reagerer på den grønlandske ministerens bønn til vesten etter investeringer.
– Det er en stor risiko og mye tilfeldigheter, sier han.
Gruveambisjoner
Fra 2012 til i fjor prøvde LNS å drive gruve på Grønland. LNS står for Leonhard Nilsen & Sønner AS, og er et familieeid entreprenørselskap fra Nordland.
Selskapet kikket blant annet på sink og bly-gruvene i Citronen Fjord. Det skulle være «verdens nordligste gruve».
– Det var et område med potensial, sier Nilsen.
Men gruven i Citronen Fjord ble for komplisert, så det endte med å bli et annet selskaps prosjekt.
Nordmennene satset heller på rubiner lenger sør på Grønland. Først som entreprenør, og siden 2016 som største aksjonær i selskapet Greenland Ruby.
Foto: LNS– Atskillige hundre millioner kroner
Da rubin-gravingen startet i 2017, var målet å tilby edelstener til merker som Cartier, Swarovski, Rolex og Louis Vuitton, ifølge et intervju med NRK.
Men rubinmarkedet var vanskelig. Deretter kom pandemien. Sommeren 2023 stengte gruven, og alle ansatte mistet jobben på grunn av sviktende salg.
Da konkursen var et faktum, sto det i en pressemelding at LNS-dominerte Greenland Rubys eiere hadde investert rundt 1,5 milliarder kroner i selskapet.
– Ikke alt var fra oss, men vi hadde investert atskillige hundre millioner kroner, sier Nilsen i LNS.
– Kolossalt kostbart
Fra rubingruven som LNS var involvert i, var det 2 til 3 mil til nærmeste landsby.
– Du vet ikke hva problemet er før du har vært på Grønland. Har man en maskinpark i ødemarka og trenger en del, så går det et par uker før man har den på anlegget. Det er kolossalt kostbart, sier Nilsen.
– Politikerne var heller ikke så forutsigbare, så de må se seg litt i speilet når de ber om mer investeringer.
Foto: LNSMinister Nathanielsen er ikke enig med ham.
– Jeg mener vi har en svært konsekvent tilnærming til gruvedrift og har vært konsekvente i våre budskap om saker knyttet til gruvedrift og mineralsektoren, på tvers av partipolitiske linjer, med svært få unntak, sier hun til E24.
Foto: NaalakkersuisoqHun sier videre at investeringer på Grønland ikke innebærer mer risiko enn investeringer i andre vestlige demokratiske land.
Hun er overbevist om at det hverken var politikernes, byråkratene eller reglenes feil at det ikke gikk veien for LNS-eide Greenland Ruby.
– De bør være mer selvkritiske og vurdere på hvilke måter de selv ikke har lykkes gjennom sin utviklingsprosess. Tvert imot mener jeg at vi, både fra politisk og administrativt hold, har vært svært imøtekommende og støttende i selskapets arbeid for å lykkes.
– Kunne finne ekstern finansiering
Nilsen mener også at det er vanskelig å få finansiering til prosjektene. Da er det ett problem han viser til:
– Når man låner med pant i varelagerpant i varelagerEn form for sikkerhet der et selskap bruker sitt varelager som garanti for et lån., så skal myndighetene ha førsteretten. Banker vil jo ikke være nummer to. Dette gjør det nesten umulig å skaffe bank- eller annen finansiering, sier han.
– Denne situasjonen er veldig komplisert, svarer ministeren, som også legger til at de ikke tidligere har fått tilbakemelding på at dette er et problem for å ta opp lån.
Problemet kommer av at de grønlandske selvstyremyndighetene har retten til mineraler som er hentet ut, frem til de er solgt, opplyser Nathanielsen.
– Jeg forstår heller ikke hvorfor denne situasjonen kommer fra et selskap som, til en viss grad, kunne finne ekstern finansiering, sier ministeren.
Foto: Visiobox ApS– En gunstig posisjon
Grønland kan være på vei mot et mer investorvennlig klima for gruveselskaper, mener lederen for Greenland Business Association, Christian Keldsen.
Den nye regjeringslederen, Jens-Frederik Nielsen, beskrives som en «næringsvennlig politiker» som kan øke tilliten til landet, mener Keldsen.
– Vi forventer at dette øker tilliten til Grønland, og at de tydelige uttalelsene om en tettere relasjon med Danmark og EU vil skape gode forutsetninger.
Nylig var Frankrikes president Emmanuel Macron på plass på Grønland.
Foto: LUDOVIC MARIN / AFP / NTBDen forrige regjeringen (2021–2025) ble ifølge Keldsen anklaget for å være fiendtlig innstilt til råvare- og gruvesektoren, til tross for gjentatte uttalelser om det motsatte.
– Det beste beviset på om et land er investorvennlig er å se på antall investeringer som faktisk blir gjort – og her taler dessverre fakta for seg selv, sier han.
Keldsen påpeker at både EU og USA nå erkjenner behovet for statlig engasjement i finansiering av kritiske råvarer for å bryte Kinas dominans i markedet.
– Dette setter Grønland i en gunstig posisjon. Politisk er Grønlands oppgave å gripe denne muligheten og holde seg tett på dialogen om hvilke betingelser vi må oppfylle for å forbli attraktive, sier Keldsen.
English (US)