Norsk brannfaglig landsforbund: – Brannvesenet er ikke rigget for kriser og krig

I Norge er det lokale brannvesenet organisert i nærmere 200 kommunale brann- og redningsvesen. Det gir like mange ledere.

– Det gjør samarbeidet svært vanskelig ved virkelig store og alvorlige hendelser, sier Anders Løberg som leder Norsk brannfaglig landsforbund (NBLF).

Han har selv erfaring fra store kriser. Han ledet brann- og redningsarbeidet som brannsjef i Øvre Romerike under skredulykken på Gjerdrum 30. desember 2020. Han deltok også under redningsarbeidet på Utøya 22. juli 2011.

Nå mener han at det er helt nødvendig å omorganisere brannvesenet for å klare å møte dagens sikkerhetspolitiske situasjon.

– Brannvesenet er ikke rigget for kriser og krig, sier han.

– Er det snakk om å forenkle brannvesenet?

– Ja, dette er en tydelig forenkling av strukturen til brann- og redningsvesenet i Norge, sier Løberg.

Norsk brannfaglig landsforbund vil innføre et regionalt brannvesen.

De mener dagens organisering av brann- og redningsvesenet både går ut over beredskapen og sikkerheten.

– Hvis Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap skal evne å levere på sin samordningsrolle og samarbeide opp mot Forsvaret og andre nødetater, så er det veldig komplisert for dem å koordinere og samordne alle brannsjefene, sier Løberg.

Ønsker tolv regionale kontor

I dag finnes det blant annet 11 heimevernsdistrikt, 20 sivilforsvarsdistrikt og 12 politidistrikt. De skal samarbeide med alle branndistriktene.

Han frykter dagens praksis kan føre til at de ved større hendelser ikke klarer å løse oppdraget sitt på best mulig måte.

– Da kan faktisk i ytterste konsekvens liv gå tapt, sier Løberg.

Ikke aktuelt nå

I et brev til Justis- og beredskapsdepartementet advarer NBLF om at brann- og redningsvesenet ikke er forberedt på sin rolle i totalforsvaret.

«Det er i dag ingen som ivaretar brann- og redningsvesenets rolle i nasjonale satsinger og prosjekter som handler om utvikling av totalberedskapen og totalforsvaret», skriver de.

Og et regionalt brannvesen løftes fram som et tiltak som vil gjøre dem mer forberedt på denne rollen.

Tolv regionale brann- og redningsvesen i Norge er ikke aktuelt nå, svarer justis- og beredskapsdepartementet.

– Det er fordi vi mener det er riktig at brann og redning fortsatt er et kommunalt ansvar. Den lokale forankringen det innebærer er viktig, sier statssekretær Kristine Joy Nordenson Kallset (Ap).

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Departementet mener det bør være opp til kommunene om det er mest hensiktsmessig å gå sammen i større enheter.

Løberg understreker at det ikke er snakk om å sentralisere brannvesenet. De mener brannvesenet fortsatt må være kommunalt, ikke statlig.

– Vi snakker ikke om sentralisering, men profesjonalisering med regionale og nasjonale styrings og støtte ressurser.

Han viser til brannvesenets krav om responstid.

– Kravet om at vi må kunne rykke ut på kort tid, tilsier at vi alltid må være lokalt forankret. Samtidig må vi være forberedt og etablere et system som gjør oss i stand til å ivareta vår rolle i totalforsvaret.

Får støtte

Noen av dem som er enig i forslaget om et regionalt brannvesen er Hanne Garder, leder i Norsk TotalForsvarsforum.

– Vi tror det er en optimal måte å tenke beredskap på, at man har de samme distriktene, sier hun.

Garder påpeker at selv om noen kommuner i brannvesenet har inngått samarbeid, så blir ikke det helt det samme.

– Det er mange fordeler med å etablere seg på den måten, og ikke minst også overfor de andre etatene, at de er mer gripbare, sier hun.

Hun skjønner godt at de ønsker seg større og bedre fagmiljøer.

– Slik kan de jobbe sammen om innkjøp og for eksempel om bruk av mannskaper, legger hun til.