Norges Bank: Sterk vekst i offentlig pengebruk

Høy pengebruk i det offentlige er med på å holde aktiviteten i økonomien og rentene oppe, ifølge Norges Bank.

Det offentlige bruker mye penger for tiden, ledet an av kommunene, forsvaret og statlig forvaltning, her ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Foto: Cornelius Poppe / NTB

Torsdag holdt Norges Bank renten i ro på 4,5 prosent, som ventet.

Banken påpeker at veksten i Norge har tatt seg opp gjennom 2024, og var høyere enn anslått i tredje kvartal.

Noe av det som bidrar er høy pengebruk i det offentlige, i tillegg til god vekst i folks kjøpekraft, påpeker sentralbanken.

«Høy vekst i offentlig etterspørsel har bidratt til å holde den økonomiske aktiviteten oppe, mens et kraftig fall i boliginvesteringene har dempet aktiviteten», skriver Norges Bank i en fersk pengepolitisk rapport.

Etterspørselen fra det offentlige anslås nå å øke med 3,5 prosent i 2024, en oppjustering på hele 1,4 prosentpoeng fra forrige rapport fra september.

Offentlig etterspørsel er ventet å øke med 2,4 prosent i 2025 og 1,8 prosent året etter, ifølge sentralbanken.

Kommunene, staten og forsvaret bidrar til kraftig økte utgifter i det offentlige, og det er med på å opprettholde aktiviteten i økonomien, ifølge Norges Bank. Foto: Norges Bank

Solberg skylder på Støre

Høyre-leder Erna Solberg påpeker at Norge henger etter andre land i å kutte renten. Torsdag kuttet blant annet Riksbanken i Sverige sin rente for femte gang i år, blant annet etter svak økonomisk utvikling.

– Høy rente er den utgiften som biter hardest for de aller fleste som har boliglån, sier Solberg.

– Norges Bank peker på at kraftig vekst i offentlige utgifter trekker opp rentebanen. Utgiftsveksten i fjor var den sterkeste siden finanskrisen. Dette må Støre-regjeringen bære sin del av ansvaret for, sier Høyre-lederen.

Høyre-leder Erna Solberg mener Støre-regjeringen må bære deler av ansvaret for at det drøyer med rentekuttene. Pengebruken i det offentlige har økt de siste årene. Her fra en debatt mot statsminister Jonas Gahr Støre tidligere i måneden. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Sterkeste vekst siden 2009

I fjor var veksten i offentlig pengebruk den sterkeste siden 2009, og veksten ligger an til å bli nesten like høy i år, opplyser Norges Bank.

«Økte forsvarsutgifter har bidratt til oppgangen, men mesteparten av veksten kan tilskrives økt etterspørsel fra kommunene og den øvrige statsforvaltningen», skriver Norges Bank.

Mens bedrifter og husholdninger har dempet låneopptaket, har kommunene fortsatt å ta opp mye gjeld de siste årene.

Kommunenes organisasjon KS har blant annet klaget over kraftig økte kostnader, og regjeringen har i år bladd opp ekstra penger for å håndtere situasjonen.

Høy oljepengebruk

De siste årene har Oljefondet steget mye i verdi. Det har gitt rom for å øke oljepengebruken til nye høyder, uten å bryte med handlingsregelenhandlingsregelenen regel norske regjeringer har tradisjon for å følge, om at den årlige bruken av oljepenger over tid skal holdes på under tre prosent av Oljefondets verdi. I 2025 skal regjeringen bruke hele 460 milliarder kroner fra Oljefondet.

Først var det pandemien som krevde økt pengebruk, og siden var det blant annet utgifter til mottak av ukrainske flyktninger, støtte til Ukraina og økte forsvarsutgifter.

«Vi legger til grunn at veksten i den offentlige etterspørselen avtar neste år. Dette er i tråd med anslagene i nasjonalbudsjettet og budsjettforliket i Stortinget», skriver Norges Bank.

Bruken av oljepenger over statsbudsjettet dekker for tiden en stor andel av offentlige utgifter. Oljepengebruken antas å øke til 11,7 prosent av verdiskapingen i Norge i 2025, fra 10,7 prosent i år, anslår Norges Bank.

«God vekst i kjøpekraften er ventet å løfte konsumet, og sammen med høy offentlig etterspørsel vil det bidra til økt økonomisk aktivitet. Lave boliginvesteringer vil trolig dempe aktiviteten også neste år», skriver Norges Bank.

Økt aktivitetsnivå

Banken har jekket opp anslaget for aktivitetsnivået i fastlandsøkonomien i 2025 siden forrige pengepolitiske rapport fra september.

Brutto nasjonalprodukt er ventet å øke med 1,4 prosent neste år, fra tidligere anslag på 1,1 prosent.

Årsaken er blant annet «mer ekspansiv finanspolitikk, høyere konsum i husholdningene og høyere petroleumsinvesteringer enn tidligere lagt til grunn».

Investeringene i olje og gass er oppjustert for 2025, ifølge bankens analyser. Norges Bank anslår nå en vekst på fire prosent i investeringene neste år, etter en vekst på ti prosent i år.

I 2026 ventes petroleumsinvesteringene å falle med seks prosent, før et fall på fem prosent i 2027.