Norge vil kjøpe klimakvoter: Vet ikke hva det vil koste

Kvotekjøp skal bidra til å løse Norges klimaforpliktelser, men kostnaden er ukjent. – Tar en stor økonomisk risiko, sier Sveinung Rotevatn (V).

Klimadebatt om statsbudsjettet hos Zero og Statkraft. Fra venstre: statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet, Lars Haltbrekken (SV), Mathilde Tybring-Gjedde (H) og Sveinung Rotevatn (V). Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Norge har en rekke ulike klimamål.

Felles for flere av dem er at de ikke blir nådd med mindre de nasjonale utslippskuttene trappes vesentlig opp.

«Det blir krevende å nå utslippsbudsjettene frem til 2030 med nasjonale utslippskutt alene», skriver regjeringen i forbindelse med neste års statsbudsjett.

Løsningen er å kjøpe klimakvoter i utlandet.

Men hva vil det koste?

«Prisen er ukjent», skriver regjeringen i årets Grønn bok, et årlig vedlegg til statsbudsjettet.

Her gjør regjeringen opp Norges klimastatus og forteller om regjeringens planer for klimapolitikken fremover.

Ifølge miljøstiftelsen Zero mangler Norge blant annet kutt innen avfall, landbruk og transport (såkalt ikke-kvotepliktig sektor), samt i skogsektoren.

– Det spørs litt hvordan det går med de nasjonale utslippskuttene, men vi må sannsynligvis kjøpe mellom 20 og 30 millioner kvoter, enten fra EU eller land utenfra EU, for å innfri våre klimamål, sier Zero-leder Stig Schjølset til E24.

Prisen på klimakvoter er usikker. Men hvis kvoteprisen for eksempel er på 1.000 kroner per tonn, tilsier et enkelt regneeksempel at utslippskvoter tilsvarende 20 millioner tonn vil koste Norge 20 milliarder kroner.

Tror kvoter vil være billigst

Men det å kjøpe kvoter utenlands vil trolig være billigere enn en del av de kuttene Norge kan gjøre her hjemme, mener Zero.

– Sannsynligvis vil det være billigere å kjøpe kvoter. Men det vil jo også bety at vi utsetter omstillingen i Norge, som vi uansett må gjøre. Det er ikke sikkert at det blir billigere å kutte de tonnene senere, sier Schjølset.

Zero-leder Stig Schjølset. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Men det er ikke sikkert at Norge vil ha tilgang på nok klimakvoter, ifølge både Riksrevisjonen og Miljødirektoratet.

– Det er også en usikker strategi, for vi vet ikke hva de kvotene vil koste, og vi vet ikke om de vil være tilgjengelige i de volumene Norge trenger, sier Zero-lederen.

– Stor økonomisk risiko

Heller ikke Stortinget har oversikt over behovet for klimakvoter, ifølge stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn (V).

– Hva det koster er det ingen som vet, sier han.

Rotevatn peker på at land som kutter mer enn de skal, potensielt vil kunne ha et overskudd på kvoter som de kan selge til andre.

– Men de setter jo prisen selv. Vi vet ikke hvilket land det vil være snakk om. Vi vet ikke engang om det vil være kvoter tilgjengelig. Så dette er det rett og slett umulig å svare på, sier han.

– Dermed tar man også en stor økonomisk risiko ved å legge opp til den politikken, sier Rotevatn.

– Hvis man ikke får tak i kvoter, hva gjør vi da?

– Da må vi jo gjøre den krevende øvelsen det er å kutte utslipp i Norge, da.

Tviler på at kvoter er billigst

– Hva som er den totale mengden kvoter tror jeg ingen har oversikt over, rett og slett, sier stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV).

Han tror Riksrevisjonen og Miljødirektoratet har rett i at det kan bli krevende for Norge å få tak i tilstrekkelig med klimakvoter.

– De som sier det er billig å kjøpe kvoter fremfor å gjøre tiltak i Norge, jeg tror de tar feil, sier Haltbrekken.

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) og statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

For 2025 har regjeringen bedt Stortinget om fullmakt til å inngå avtaler om kvotekjøp for tre milliarder kroner.

– Stor usikkerhet

Ett av Norges juridisk bindende klimamål gjelder innen landbruk, avfall og transport (ikke-kvotepliktig sektor). Her skal Norge trolig kutte 50 prosent innen 2030, målt fra 2005, gjennom en avtale med EU.

Statssekretær Sigrun Aasland (Ap) i Klima- og miljødepartementet opplyser at Norge allerede sitter på nok kvoter fra EUs kvotemarked til å dekke utslippsgapet i denne sektoren.

Med ny politikk vil gapet være på 5,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i perioden frem til 2030, anslår regjeringen. Kanskje kan også klimapolitikken strammes til, slik at gapet blir enda mindre, påpeker Aasland.

– I årene som kommer skal vi jobbe hardt for å redusere det behovet.

Norge må også redusere utslippene fra skogsektoren, som er omfattet av en egen kuttavtale med EU. Ifølge Grønn bok har Norge her et utslippsgap på rundt 36 millioner tonn, men dette kan potensielt bli redusert.

– Der er det også stor usikkerhet, sier Aasland.

Sigrun Aasland er tidligere Zero-leder, men er nå statssekretær i Klima- og miljødepartementet for Arbeiderpartiet. Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

– Vanskelig

Norge har et politisk, ikke-bindende omstillingsmål om å kutte 55 prosent innenlands innen 2030.

I fjorårets Grønn bok sa regjeringen at Norge lå an til å kutte 30 prosent innen 2030. I år er dette nedjustert, og Norge ligger bare an til å kutte utslippene med 26 prosent innenlands i perioden.

– Tror dere fortsatt at 55 prosent kutt innenlands er mulig, det er bare fem år?

– Jeg tror det er vanskelig. Og så tror jeg det er veldig viktig at ambisjonen skal være så mye som mulig, sier Aasland.

Miljødirektoratet mener at innenlandske norske utslipp kan kuttes med 55 prosent i 2033, hvis regjeringen gjennomfører alle tiltakene direktoratet har foreslått.

Men klimaprosjekter må konkurrere om begrensede ressurser, særlig kraft. Det er derfor ikke sikkert at alle tiltakene kan gjennomføres, skriver regjeringen i Grønn bok.