1 week ago
9
Norge skal bruke 8 milliarder kroner på nye internasjonale klimakvoter. Første potten går til Usbekistan, og flere avtaler vil inngås på klimatoppmøtet.
Foto: Rafiq Maqbool / APPublisert: Publisert:
Nå nettopp
Regjeringen har fått en fullmakt av Stortinget til å bruke 8,2 milliarder kroner på klimakvoter neste år. Det kom frem i statsbudsjettet.
Så langt er kun én avtale signert: med Usbekistan.
Landet omtales som et «autoritært regime» og scorer lavt på korrupsjonsindekser.
– For oss er det et ønske om å stimulere land til grønn utvikling og mer fornybar energi, sier klimaminister Tore O. Sandvik (Ap).
På klimatoppmøtet som avholdes i Aserbajdsjan er det ventet at Norge vil inngå flere avtaler med andre land om kvotehandel.
«Alle må kutte utslipp»
Det er gjennom et fond i Verdensbanken at Norge har signert avtalen om kvotekjøp med Usbekistan.
Kvotene, som går ut på at rike land betaler mindre utviklede land for å kutte utslipp, skal bidra til at Norge når klimanøytralitetsmåletklimanøytralitetsmåletNorge har et mål om å være klimanøytralt fra og med 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for klimagassreduksjoner i andre land tilsvarende årlig resterende norske utslipp fra 2030. .
Men - som regjeringen sier - kan kvotene også brukes til nå forpliktelser i ParisavtalenParisavtalenen internasjonal avtale hvor verdens land har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp i tråd med 1,5-gradersmålet. Avtalen er utgangspunktet for videre forhandlinger på det årlige klimatoppmøtet. Dermed kan kvotehandelen med Usbekistan bidra til at Norge når sine internasjonale forpliktelser.
– Parisavtalen, som Norge er en del av, legger til grunn at alle land skal kutte utslipp. Finansiering av fornybar energi globalt er et viktig bidrag til dette, og det er både forventet og nødvendig at Norge bidrar her, sier statssekretær Sigrun Aasland i klima- og miljødepartementet.
På spørsmål om hvorfor vi skal bruke millioner på kvotekjøp fra akkurat Usbekistan, svarer Aasland at «alle land må kutte utslipp, også Usbekistan».
Kan få en halv milliard kroner
Pengene skal bidra til at landet faser ut subsidier til olje- og gassprosjekter.
Usbekistans myndigheter bruker rundt 6,6 prosent av sitt årlige bruttonasjonalprodukt på å subsidiere fossil energi. Kvotehandelen skal bidra til å fase ut disse subsidiene.
Midlene skal ifølge klimadepartementet brukes til prosjekter som hjelper familier å bruke mindre energi, og til å lage et system for rapportering av utslipp.
E24 har gjentatte ganger spurt departementet om hvilke konkrete prosjekter og selskaper Norge støtter gjennom dette programmet. Det har ikke departementet svart på.
Gjennom samarbeidet vil Usbekistan kunne møte sine forpliktelser under Parisavtalen, men også generere såkalte klimakvoter.
Canada, Tyskland, Spania og Storbritannia vil også gi penger til de samme prosjektene i Usbekistan, men dette i form av bistand. Norge, Sveits og Sverige gir penger gjennom klima- og miljøbudsjettet og får dermed klimakvoter i bytte.
Usbekistan er blitt lovet opptil 507 millioner kroner fra landene gjennom dette samarbeidet.
Vil unngå korrupsjon
– Det er vanskelig å få informasjon om landet, har jurist Guro Slettemark fra Transparency International Norge tidligere uttalt til E24.
E24 har tidligere spurt hvordan regjeringen skal kunne kontrollere hva pengene Norge bruker på kvotekjøp går til. Klima- og miljødepartementet viser til at avtalen er underlagt Verdensbankens sikkerhetsmekanismer.
– Vi har jobbet mye med hvordan vi kan være sikre på at pengene som gis faktisk gir utslippsreduksjoner og at det er en anerkjent måte å dokumentere det på, sier klimaminister Tore O. Sandvik.
Han mener Verdensbanken har gode systemer for å forhindre korrupsjon.
I tillegg til de 8,2 milliardene på internasjonal kvotehandel, har regjeringen fått en fullmakt av Stortinget til å bruke 3 milliarder kroner på klimakvoter i EU.
Fra før av har Norge brukt 2,9 milliarder kroner på klimakvoter. Handelen har vært med land som Kina, Romania, Sør-Afrika, Ungarn og Brasil.
Les også
English (US)