Norge øker bistandsbudsjettet med 300 millioner kroner

Massive kutt i internasjonal matvarehjelp kan få katastrofale følger for millioner av mennesker verden over.

Blant de mest utsatte gruppene, er barn.

For når USA og flere europeiske land nå reduserer sine bistandsbudsjetter, står 2,3 millioner barn i fare for å miste livsviktig behandling mot alvorlig underernæring, skriver tidsskriftet Nature.

Kuttene kan føre til 369.000 ekstra barnedødsfall årlig som ellers kunne vært unngått.

Utviklingsminister Åsmund Aukrust uttrykker sterk bekymring for utviklingen. Til VG bekrefter han at regjeringen derfor vil gi ytterligere 300 millioner kroner i ekstra nødhjelpsmidler i 2025.

– Bakgrunnen for dette er jo det store amerikanske bistandskuttet, samt at andre givere kutter i sine budsjetter samtidig, forklarer han.

<-Åsmund Aukrust

Bistands- og utviklingsminister

Det amerikanske bistandskuttet

På kort tid har den amerikanske presidenten Donald Trump har strupet amerikansk bistand nærmest fullstendig.

Allerede i februar eliminerte administrasjonen mer enn 90 prosent av USAIDs utenlandske kontrakter, og til sammen 60 milliarder dollar i samlet amerikansk bistand rundt om i verden. Kuttene har også fått store følgeskader, også for norske bistandsorganisasjoner som Norsk Folkehjelp.

Aukrust er tydelig på at Norge alene ikke klarer å fylle pengebehovet, men sier følgende:

– Det er spesielle områder hvor vi kan gå inn og gjøre ekstra forskjell for de enorme konsekvensene dette får for millioner av mennesker.

Slik skal pengene fordeles

Norge bruker om lag 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI) til bistand i 2025. Det tilsvarer 58 milliarder kroner.

En del av budsjettet settes av til en humanitær reserve for å dekke opp akutte behov eller nye kriser.

Nå brukes med minst 300 millioner kroner av denne reserven. Av dette beløpet går i overkant av 200 millioner til de største bistandsorganisasjonene i Norge.

Aukrust poengterer at disse midlene må organisasjonene selv søke på, så er det forvaltningsorganet Norad som vurderer hvem som får mest.

Jan Egeland er generalsekretær i Norsk Folkehjelp. Bistandsorganisasjonen så seg nødt til å sparke over tusen ansatte da USAID kuttet støtten. Foto: Tore Kristiansen / VG

Resten skal gå til arbeidet mot seksuell ig kjønnsbasert vold i konfliktområder – et satsingsområde for Norge, som i år tok over ledelsen i et globalt initiativ for å beskytte kvinner fra seksuell vold i krise og konflikt.

– Der tenker vi det er ekstra viktig at Norge bidrar, sier utviklingsministeren.

Bistandsarbeid under press

Bistandsløftet kommer samtidig som at internasjonalt humanitært arbeid er under press.

Aukrust gjentar det også andre bistandstopper har advart om tidligere:

Det vernet bistansarbeidere har krav på i krig, viskes nå bort.

– Vi har også sett flere internasjonale som har blitt drept. Det gjør oss veldig bekymret, for det virker som at det er satt en ny norm for hva som er akseptabelt, sier Aukrust.

Senest mandag varslet FN at 14 hjelpearbeidere ble funnet i det de omtaler som en «massegrav» i Gaza, en uke etter at de forsvant under israelske angrep. Israel har bekreftet angrepet.

Foto: EYAD BABA / AFP / NTB

Åtte av de 14 likene jobbet for Palestinas Røde Halvmåne, fem i sivilforsvaret og én som FN-ansatt.

– Helsearbeidere skal aldri være et mål. Og likevel står vi her i dag og graver opp en massegrav med førstehjelpere og ambulansearbeidere, sa Jonathan Whittall, lederen for UNOCHA i de okkuperte palestinske områdene, etter funnet.

Video delt av UNOCHA viser en bulldoser som graver gjennom jord og flytter vrakrester mens nødhjelpspersonell bruker spader for å nå fram til ofrene. Flere lik ble sett bli trukket opp fra sanden, noen iført PRCS-vester og med tegn på forråtnelse.

Også i andre konfliktområder er det registrert økt utrygghet for bistandsarbeidere.

Den internasjonale generalsekretæren i Leger uten grenser, Chris Lockyear, sier til VG at deres organisasjon har dokumentert vilkårlige angrep på nødhjelpsarbeidere i blant annet Sudan. Han forteller om angrep mot Bashar sykehuset i Darfur, og jevnlige angrep mot tydelig markerte ambulanser.

– En av Leger uten grenser-ambulansene ble beskutt mens de fraktet en gravid kvinne, sier han og påpeker at angrepene kommer fra begge partene i konflikten.

<-Chris Lockyear

Internasjonal sjef for Leger uten grenser

– Fra norsk side er regjeringen veldig opptatt av at vi må være ekstremt tydelig når det kommer til humanitærretten. De som er ansvarlige for å bryte den må holdes ansvarlig, sier Aukrust mer generelt.

Foto: Javad Parsa / NTB

– Mange tenker at det i krig ikke finnes regler. Tvert imot, sier statsråd Aukrust:

– Det finnes svært klare regler, og en av de mest grunnleggende reglene er at humanitær hjelp skal komme fram.

Rekordmange hjelpearbeidere drept i 2024

Aldri før har så mange hjelpearbeidere blitt drept på ett år. FNs kontor for koordinering av humanitær bistand (OCHA) bekrefter at 2024 var det dødeligste året noensinne for humanitært personell, med 344 drepte.

De to største driverne bak den dramatiske økningen er:

1. Krigen i Gaza: Her har over 340 hjelpearbeidere mistet livet.
2. Borgerkrigen i Sudan: Borgerkrigen mellom landets hær og paramilitære styrker ble over 45 hjelpearbeidere drept, kidnappet eller såret i 2024.

Rapport viser også at droner nå er ansvarlige for en økende andel av dødsfall blant humanitære arbeidere og forstyrrer viktig hjelpearbeid i flere konfliktområder.

– Det er spesielt bekymringsfullt fordi det er nytt, og gjenspeiler krigens skiftende ansikt, sier Christina Wille, direktør for Insecurity Insight til The Telegraph.

Gjennom krigen i Gaza har flere FN-skoler blitt angrepet. Foto: EYAD BABA / AFP / NTB

I 2024 ble 53 helsearbeidere og 16 hjelpearbeidere drept i droneangrep, en økning på mer enn 70 prosent fra året før, viser en rapport fra Insecurity Insight.

– Vi bør heller ikke utelukkende fokusere på hvor mange hjelpearbeidere som har dødd, fordi det på en måte er toppen av isfjellet, forteller hun til The Telegraph.

– Det virkelig store problemet er hvordan bruken av droner krymper det humanitære rommet mer og mer, ettersom det blir mer kostbart, vanskeligere og farligere å levere hjelp, med ødeleggende konsekvenser for samfunn i nød.