Hvorfor ønsker ikke Skoland forsoning?

I kronikken «Forsoning er krevende» fortsetter Espen Skoland sin kampanje mot Gjert Ingebrigtsen med nye feilaktige påstander og ensidig fremstilling.

Narve Gilje Nordås og Gjert Ingebrigtsen under Trond Mohn Games tidligere i juni. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Tirsdag 24. juni kl. 15:28

AV JOHN CHRISTIAN ELDEN

Svarer på vegne av Gjert Ingebrigtsen

Det er bemerkelsesverdig at Skoland, som hevder å ønske ro rundt familien, aktivt oppsøker mediene og igjen publiserer en kronikk.

Dette er selve definisjonen på «gaslighting» – å beskylde andre for uro, samtidig som man selv holder konflikten levende i offentligheten.

Gjert Ingebrigtsen har hittil ikke gitt en eneste uttalelse i media om straffesaken.

Det var Espen Skoland selv, på vegne av sine klienter, som startet mediekrigen med å skrive kronikken «Dette er vår historie».

Dersom hensikten virkelig er ro og forsoning, er det oppsiktsvekkende at nettopp Skoland gang på gang velger konfrontasjonens vei.

Gjert Ingebrigtsen har erkjent og beklaget en enkeltstående hendelse han er dømt for. Dette gjelder en «kroppskrenkelse», det laveste nivået for straffbar voldshandling. Det betyr ikke at handlingen er akseptabel, men den må settes i et riktig perspektiv.

Det å være dømt for en enkeltstående, mindre alvorlig hendelse i privat sammenheng kan ikke rettferdiggjøre utestengelse fra hele idrettsverdenen og yrkesforbud.

Han er samtidig eksplisitt frifunnet av retten for alle øvrige alvorlige anklager som Skoland forsøkte å fremstille som fakta i den forrige kronikken han skrev. Retten har uttrykkelig vurdert at både Gjerts og de fornærmedes forklaringer er likeverdig troverdige.

Eller for å bruke rettens egne oppsummerende ord: «Situasjonen [er] den at de to sidenes forklaringer fremstår omtrent like sannsynlige. Hver med sine bevismessige styrker og svakheter, uten at det er mulig for retten å tillegge den ene siden vesentlig større pålitelighet enn den annen».

Skoland fortsetter imidlertid å spre påstander han vet ikke har hold i virkeligheten.

Espen Skoland (til venstre) sammen med brødrene Jakob og Filip Ingebrigtsen (til høyre) under et pressetreff i juni. Foto: Bjørn S. Delebekk / VG

Når Skoland skriver at Gjert kun ønsker kontakt med sine sønner dersom han får være trener, er det direkte usant. At Gjert har ytret ønske om å skade sønnenes karrierer, er absurd og fullstendig uten rot i virkeligheten. Han ønsker sine barn all mulig suksess – både på idrettsarenaen og privat.

Det faktum at Narve Gilje Nordås og andre i friidrettsmiljøet ønsker forsoning er nettopp det riktige og nødvendige dersom vi fortsatt skal ha tiltro til rettssikkerhet og menneskerettigheter i idretten.

At Skoland åpenbart ikke støtter dette viser hvor hevngjerrig og konfliktorientert han fremstår.

Skoland kan ha et behov for å rettferdiggjøre for seg selv og sine klienter hvorfor han rådet dem til å gå ut i media med den opprinnelige kronikken – uten å forstå hvor feil det var og hvor mye lidelse og splittelse det har skapt.

Hadde Skoland valgt å forholde seg til samfunnets institusjoner, som politiet, og latt dem gjøre jobben sin, ville mye lidelse vært unngått.

Ekte forsoning krever ærlighet, respekt og vilje fra begge parter. Når Skoland fortsetter å spre uriktige påstander i media, gjør han en allerede vanskelig situasjon enda vanskeligere.

Gjert Ingebrigtsen håper fortsatt at en reell dialog med gjensidig respekt og forståelse skal bli mulig – uten ytterligere offentlig konflikt.

Espen Skoland svarer følgende på innlegget fra John Christian Elden:

– Jeg har respekt for at Elden ser på det som en del av sin rolle som bistandsadvokat å kritisere meg. Men hvis vi ser bort fra personkritikken, tolker jeg svaret til Elden som at det egentlig er liten interesse fra hans klient for å svare på det som brødrene hele tiden har bedt om: at han respekterer deres ønsker.