Nordmenn minst lykkelig i Norden: - Folk i Norge føler seg mindre trygge

– Vi har hatt det godt i Norge sammenlignet med andre land og er kanskje ikke forberedt på at det kan gå opp og ned, sier forsker og psykolog ved Folkehelseinstituttet (FHI) oEn norsk statlig institusjon som arbeider med å forbedre folkehelsen gjennom forskning og rådgivning. g Universitetet i Oslo (UIO), Ragnhild Bang Nes.

– De nasjonale målingene våre viser at folk i Norge føler seg mindre trygge, og vi vet at mer pessimistiske forventninger til fremtiden stjeler lykke, fortsetter hun.

Ragnhild Bang Nes. Foto: Astrid Waller

Det er tretten år siden FNs generalforsamling En av hovedorganene i FN der alle medlemslandene er representert, og som tar viktige beslutninger om internasjonale spørsmål.vedtok å gjøre 20. mars til internasjonal dag for lykke. Dagen markerer at lykke og velvære er et universelt mål og at dette må tas hensyn til i de nasjonale planene til medlemslandene.

DETTE ER FNs LYKKERAPPORT

World Happiness Report er utarbeidet sammen med FN og måler hvordan folk i de ulike landene opplever lykke og livskvalitet. Siden 2012 har det kommet en årlig rapport.

Rundt 1.000 personer i mer enn 140 land er spurt om å evaluere ulike sider ved livet sitt på en skala fra 0 til 10 – det 10 er det beste mulige livet. livskvalitet. I tillegg til å lage en rangering, forsøker rapporten å forklare hvorfor lykkenivået varierer mellom land. De seks forholdene som forklarer forskjellene er:

• Inntekt, målt i BNPBNP per innbygger (PPP): Bruttonasjonalprodukt per innbygger justert for kjøpekraftsparitet, som måler et lands økonomiske produksjon per person og tar hensyn til prisnivåforskjeller mellom land. per innbygger (PPP).
• Forventet antall leveår med god helse.
• Omsorg, basert på om personer har slektninger eller venner de kan regne med å få hjelp fra når de trenger det.
• Frihet til å kunne velge å leve det livet du ønsker å leve.
• Sjenerøsitet, basert på om befolkningen gir penger til veldedige formål.

I dag lanseres den årlige rapporten. For åttende år på rad troner Finland på toppen, Danmark er på andre plass, Island tredje og Sverige fjerde. Norge havner igjen på en syvende plass, og er Nordens rikeste, men minst tilfredse land.

VERDENS LYKKERAPPORT 2025 – DE 40 ØVERSTE PLASSENE

1. Finland

2. Danmark

3 Island

4 Sverige

5 Nederland

6 Costa Rica

7 Norge

8 Israel

9 Luxembourg

10 Mexico

11 Australia

12 New Zealand

13 Sveits

14 Belgia

15 Irland

16 Litauen

17 Østerrike

18 Canada

19 Slovenia

20 Tsjekkia

21 De forente arabiske emirater

22 Tyskland

23 Storbritannia

24 USA

25 Belize

26 Polen

27 Taiwan

28 Uruguay

29 Kosovo

30 Kuwait

31 Serbia

32 Saudi arabia

33 Frankrike

34 Singapore

35 Romania

36 Brasil

37 El Salvador

38 Spania

39 Estland

40 Italia

Finland på topp

– Finland topper listen, og det har landet gjort mange år på rad. Hva er grunnen?

– Det trekkes frem at finnene er nøkterne og ikke har like høye forventninger til livet som oss. I tillegg har de en god fordelingspolitikk og gode skoler, sier Bang Nes.

Hun peker også på at Finland er et mer likestilt land enn Norge, og at det har rangert som landet i verden med minst forskjeller i livskvalitet.

Andre årsaker til at Norge havner bak sine Nordiske naboer, tross god økonomi, tror hun kan være:

• Tilvenning – folk flest har en tendens til å venne seg til nye og forbedrede
  levekår, samt å heve forventningene sine i tråd med forbedringer. I Norge har vi
  hatt en lang og stabil velstandsutvikling og mange har blitt godt vant.
• De sosiale ulikhetene i Norge har økt betydelig. I dag har enkelte privat
  helikopter, mens andre ikke har penger til smør på brødet. Slike forskjeller kan
  ramme den nasjonale livskvaliteten negativt. Årets rapport vektlegger særlig
  betydningen av omtanke og solidaritet for livskvaliteten (caring and sharing).
  Ulikhet kan oppleves urettferdig og redusere fellesskapsfølelsen. Sosial
  sammenligning er også vanlig. Vi sammenligner oss ofte med dem som har
  det bedre, og da blir vi mindre fornøyd.

Bang Nes tror tilfredshets-nivået i Norge vil fortsette å dale blant annet grunnet dårligere privatøkonomi, sosial ulikhet og lavere fellesskapsfølelse.

Samtidig vil vi ligge i det øverste sjiktet fordi vi tross alt svarer ut på de menneskelige behovene for helse, trygghet og velstand, mener forskeren.

Hva er lykke

Ragnhild Bang Nes har i en årrekke jobbet med hva det er som gir mennesker glede i hverdagen. På spørsmålet om hva det er som gjør menneske over hele verden mest tilfreds med livet, er hun rask med svaret.

– Relasjoner, ser hun og fortsetter:

– En god venn er mye mer verdt enn noen lønnstrinn. På andre plass oppgir folk gjerne god helse. Økonomi kommer langt ned på listen.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

– Lykkebarometeret har blitt kritisert for å måle hvordan tilfredshet oppfattes fra individets ståsted. Er det noen spørsmål du mener den burde inneholde som gir oss en bedre måling på hva som gjør oss fornøyde?

– Lykke forstås ofte som et individuelt og subjektivt fenomen, og lykkeforskning har i stor grad fokusert på den enkeltes velvære. Mennesker flest er imidlertid relasjonelle skapninger, de er flokkdyr. Våre individuelle liv er tett sammenvevd, integrerte og i konstant samspill. Lykkemålinger mangler gjerne spørsmål om «fellesskapslykken», for eksempel spørsmål om hvor bra familien din har det.

Foto: Gorm Kallestad / NTB

I årets lykkerapport kommer landene Libanon, Sierra Leone og Afghanistan nederst på lista.

Bang Nes peker på at livskvalitetsforskning viser viktigheten av trygghet. Er du konstant redd, er det nesten umulig å ha det bra.

– Tradisjonelt har det norske gjennomsnittet på spørsmål om hvor trygg man er når man er ute og går i nærmiljøet ligget på 9 på en skala fra 0 til 10. Det er bemerkelsesverdig høyt. De senere årene har vi sett en liten nedgang.

Egne undersøkelser

Lykkeforskeren påpeker at Norge siden 2020 har hatt sine egne målinger i SSB sine nasjonale målinger om livskvalitet og FHI sine Fylkeshelseundersøkelser (FHUS).

LivskvalitetsundersøkelsenEn undersøkelse som kartlegger hvordan folk opplever sin egen livskvalitet, ofte brukt for å vurdere befolkningens velferd utover økonomiske mål. kartlegger de subjektive livskvalitetene i befolkningen, og er et viktig supplement til rene økonomiske mål på befolkningens velferd.

– Livskvalitetsmålinger kan sees som et styringsverktøy for prioritering av
politisk innsats og kan gi oss viktig informasjon om hvordan utviklingen, påpeker Bang Nes.

I den siste nasjonale undersøkelsen, som ble publisert i november i fjor, ga spørsmålet om tilfredshet med livet en skår på 6,9 på en skala fra 0 til 10.

De mellom 67–79 år var mest tilfreds med livet. Kvinner var litt mer fornøyd enn menn.

Foto: Sara Johannessen Meek / NTB

På verdensbasis er det de unge som er mest tilfredse med livet. Det gjelder
ikke lenger i Norge.
–⁠ De senere årene har vi sett at livskvaliteten stiger med økende alder. I 2024 var imidlertid de yngste voksne mer fornøyd enn dem over 25 år, men gruppen mellom 25–44 år scorer lavest av alle.

– Hva kommer det av?

– Det vet vi ennå ikke. Det er sannsynliggjort at det henger sammen med lavere fremtidsforventninger, for eksempel knyttet til økonomi, klima, arbeids- og utdanningsmuligheter. Men det kan være flere og samvirkende faktorer. Betydningen av sosiale medier vet vi ennå ikke nok om, og sosiale endringer mer generelt kan også være av betydning.