Nordmenn har 170 milliarder i forbruksgjeld – «Jens» spilte bort mange millioner

2 weeks ago 10

«Jens» har over 4 millioner kroner i forbruksgjeld. Før skatt har Jens rundt 30.000 i inntekt i måneden. Bare rentene på lånene hans er 33.000 kroner.

Eller 1100 hver eneste dag.

Jens betaler ikke noe på lånene. Han har gitt opp.

– Man blir litt likegyldig. Fordi jeg får det ikke til å minke uansett, sier Jens.

Jens er ikke mannens ekte navn. NRK kjenner hans ekte identitet.

«Jens» har over fire millioner i forbruksgjeld og vet ikke veien ut av problemene.

Startet med en bytur

Jens sin avhengighet startet egentlig med noe helt annet enn spilling. Han ble skallet ned på byen og fikk en diagnose på traumatisk hjerneskade.

Han fikk flere millioner i voldsoffererstatning og satt mye hjemme og kjedet seg.

Han begynte å spille på digitale spillautomater hos Norsk Tipping. Noen få kroner for hvert trykk. Så oppgraderte han til utenlandske spillselskaper og nærmet seg tusen kroner for hvert trykk.

Så vinner han rundt 1,5 millioner kroner.

Han slet med å få ut pengene på grunn av regjeringens restriksjoner hos utenlandske spillselskaper. Han tapte alt.

Så begynner han å bruke av det han har igjen av erstatningspengene.

Han tar over de neste årene opp minst 18 forskjellige lån. Totalt over 4 millioner kroner.

Ordningen

I fjor bestemte han seg for å søke offentlig gjeldsordning.

– Jeg sluttet å spille og hadde så stort håp om å få ryddet opp, sier Jens.

Men det er en lang og vanskelig prosess å få innvilget gjeldsordning. For de fleste tar det rundt et halvt år.

Han begynner å spille igjen. Det er ikke for store summer, for det har han ikke. Men det er nok til at namsmannen oppdager det på kontoutskriftene hans.

Vi har gått igjennom de kontoutskriftene du har sendt oss og ser at du fremdeles spiller.

Namsmannen anser at det vil være støtende å åpne for gjeldsforhandlinger når du fremdeles spiller og ikke er ferdig behandlet hos Blå Kors.

Din søknad er derfor avslått.

Han får avslag.

– Det var fryktelig tungt å få det avslaget. Da mistet jeg all motivasjon og tenkte at det får bare være det samme, sier Jens.

"Jens" har over fire millioner i gjeld etter spillavhengighet.

Ukjent hjelp

Nordmenn har nesten 170 milliarder i usikret gjeld, viser tall fra Gjeldsregisteret.

Forbrukerminister Kjersti Toppe liker ikke utviklingen. Regjeringen har fra neste år prøvd å gjøre det lettere å søke gjeldsordning.

– Jeg er bekymret for at mange ikke kjenner godt nok til denne ordningen, sier Toppe.

Årlig får et sted mellom 2000 og 2500 mennesker gjeldsordning. Men til tross for at «alt» er dyrere har dette faktisk gått ned de siste årene.

– Jeg tror ikke behovet er blitt noe mindre, men at folk ikke vet om at det er hjelp å få, sier ministeren.

Ute av kontroll

NRK har fått innsyn i kontoene til Jens. Han overfører en stor sum til faren sin hver måned for å passe på at han ikke spiller de bort.

– Familien min er veldig viktig for meg, sier Jens.

Aktiviteten på kontoene er svært store. Den 26. august hadde Jens 37 transaksjoner på én dag. Hovedsakelig alkohol og spill. Og den kombinasjonen henger ofte sammen.

– Det er forståelig at Jens kjenner på en håpløshet.

Det sier Lene Drange, kjent som programleder i Luksusfellen og gründer av Inkassoregisteret.

– Han kommer ikke til å få et normalt liv før han også er ferdig med gjeld. Selv om han slutter å spille, er han smertelig klar over at gjeld fra det henger ved ham helt til han får en løsning.

Ønsker endring

Loven om gjeldsordning ble laget i 1992. Norske husholdninger var i en alvorlig gjeldskrise etter jappetiden. Mange hadde restlån etter boliger og arbeidsledigheten var høy.

– Det at ting blir enklere, tror jeg er på høy tid, sier Drange.

– Det er utrolig tungvint. Selv vi i Luksusfellen sliter med det når vi bistår våre deltakere.

Drange ønsker en større gjennomgang av gjeldsordningen for å oppdatere den til dagens kredittsamfunn. Hun ønsker mer penger til gjeldsrådgivere i kommunen.

– Vi må følge opp enkeltmennesket som står i denne ordningen på en bedre måte. Det handler om forebygging og forberede mennesker på hvordan de skal håndtere pengene sine på en bedre måte.