Nordmenn et mindre kjøtt: – Endeleg ei gladsak for klimaet

Ei ny undersøking frå Nibio viser at gjennomsnittsnordmannen sette til livs 37,6 kilo raudt kjøtt i fjor.

Det er det lågaste nivået som er målt sidan 1992.

Så seint som i 2007 åt nordmenn 7 kilo meir kjøtt i året.

På same tid er forbruket av kvitt kjøtt meir eller mindre uendra.

Tala korrigerer for matsvinn og grensehandel, og kjem fram i rapporten «Kjøttets tilstand» som bransjeorganisasjonen Animalia presenterte onsdag formiddag.

Fagsjef for ernæring i Animalia, Karianne Spetaas Henriksen, seier at «det raude kjøttet har vore under press frå fleire kantar».

– Dyrtida i 2023 hadde truleg innverknad på matvala våre, og samtidig gjekk samfunnsdebatten føre seg om nye kostråd for fullt.

– Endeleg ei gladsak for klimaet

Miljødirektoratet la i fjor fram ei liste med 85 tiltak for å redusere norske klimautslepp.

Øvst på lista (sjå under) plasserte dei endra matforbruk, i tråd med det nasjonale kostrådet om at ingen bør ete meir enn 500 gram raudt i veka.

Tilsvarande har FNs klimapanel peika ut meir plantebasert protein som ein nøkkel i klimakampen.

– Endeleg ei gladsak for klimaet, seier Anja Bakken Riise.

Ho er leiar i Framtiden i våre hender, og har nettopp fått den siste kjøttrapporten i hende.

– Vi må produsere meir av det vi et, og i framover vil det vere mindre kjøtt og meir grønt. Politikarar må slutte å slåst mot utviklinga og doble grøntproduksjonen, seier ho.

– Kjøttfri middag er ikkje middag

Tidlegare landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) måtte i fjor forklare seg til Stortinget om kva som kvalifiserer til «middag».

Bakgrunnen var erklæringa om at «kjøttfri middag er ikkje middag».

Ho fekk støtte av statsrådskollega Geir Pollestad, som uttrykte at haldningsskapande nyvinningar som «kjøttfri måndag» og andre vegetariske konsept innanfor same sjanger var «noko jåleri».

Under pandemien blei norske bønder oppfordra til å produsere meir kjøtt, men i tida etter har omsetninga svikta.

Konsekvensen er at det hopar seg opp med kjøtt på norske fryselager.

Så mykje at kjøttgiganten Nortura i fjor innførte «skotpremie» på mindre dyr, altså kalv.

Målet var å redusere tilførselen av kjøtt i slutten av 2024 og begynninga av 2025.

Leiar i Noregs bondelag, Bjørn Gimming, karakteriserte det som «eit nødvendig grep», men la til at det gjer vondt å sende dyr med «uforløyst potensial» direkte til slaktebenken.

– Eg trur ikkje det er nokon bønder som liker at kalvane går til slakt før dei er slaktemodne, sa han.

– Heile seks av ti svarer at produksjonen bør auke

Norske bønder har også blitt oppfordra til å ta ned gris-paringa og levere lettare griser til slakt.

Den siste statusrapporten viser at nedgangen er størst for nettopp svinekjøtt.

Undersøkinga viser også at den generelle tilliten til norsk kjøtt- og fjørfebransjen og norske kjøtt- og fjørfeprodukt er stabilt høge.

På spørsmål om viktigheita av kjøtt- og eggproduksjon for sjølvforsyning, matsikkerheit og beredskap, svarer 82 prosent av dei spurde at det er viktig at vi er mest mogleg sjølvforsynte med mat i Noreg.

Henriksen i Animalia legg til:

– Heile seks av ti svarer at produksjonen bør auke med tanke på sjølvforsyning og beredskap.