Nordea-topp holder døren åpen for flere oppkjøp

Nordea overtar nå rundt 280.000 Danske Bank-kunder etter oppkjøpet. Nordea-topp Snorre Storset tror det kan komme flere transaksjoner etter fusjonsbølgen i Bank-Norge.

PÅ VEI UT: Norgessjef Snorre Storset i Nordea slutter i banken ved årsskiftet. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

– Vi har i alle fire land sagt at vi gjerne vokser videre, primært organiskorganiskOrganisk vekst er selskapets egen vekst utenom eventuelle oppkjøp. , men om det dukker opp interessante muligheter ser vi gjerne på det også, sier Storset til E24.

Nordea-direktøren la torsdag frem storbankens tall i Norge for tredje kvartal og varslet samtidig at han slutter ved årsskiftet etter ni år i toppledelsen.

I midten av november tar Nordea over kundene fra Danske Banks personmarked etter fjorårets oppkjøp. Ifølge Storset er det rundt 280.000 kunder som blir med over.

Fusjonsbølge

Oppkjøpet er langt fra den eneste transaksjonen som er gjort i bankmarkedet. Det siste året har en rekke norske banker slått seg sammen:

• I høst kom nyheten om at Sparebanken Vest og Sparebanken Sør slår seg sammen og den nye banken i vest og sør blir Norges nest største bank.
• Tidligere i år fusjonerte Stavanger-banken SR-Bank og Sparebank 1 Sørøst-Norge, og ble landets tredje største bank.
• Fra før har DNB slukt Sbanken og Fremtind tatt over Eika forsikring. I tillegg har det vært flere fusjoner mellom mindre sparebanker.

– På en måte er det en ganske naturlig utvikling, sier Storset om fusjonsbølgen.

Han peker på at kravene og regelverket som bankene skal oppfylle, gjør at det er en fordel å være stor. I tillegg trekker Storset frem at Norge er langt fremme på digitale prosesser.

Den kombinasjonen gir en fordel til de store bankene, mener han.

– Det er høye krav til at man lever opp til mange regelverk, med alle gode intensjoner, men også mye jobb for de som skal leve opp til det.

– Sammen med de investeringene som kreves for å konkurrere digitalt og teknologisk, gjør det at skala blir viktig for bankvirksomhet, sier Storset.

Han tror det kan komme flere transaksjoner.

– Det er ikke usannsynlig at man kommer til å se at flere av de små bankene som ser etter partnere for fremtiden.

Storset holder også døren åpen for flere oppkjøp.

– Nå er vi midt oppe i det med Danske Bank, og må se å få det plass.

– Men strategien er uforandret, vi vil vokse i Norge. Vi vil vokse organisk og også om det finnes andre spennende muligheter via oppkjøp.

– Bør være brukbar konkurranse

Forvalter Hans Thrane Nielsen i Storebrand venter flere bankfusjoner de neste årene, som følge av stordriftsfordeler i bank og forskjeller i kapitalkrav mellom banker.

– Det er en merkbar stordriftsfordel i norske bankers drift og kapitalavkastning, en stordriftsfordel som har blitt særlig merkbar på 2010- og 2020-tallet, sier Nielsen.

– Dette gjør at de fleste norske bankstyrene i mange år har sett seg om etter en fusjonspartner for å vokse, sier han.

Nielsen mener det ert mange nok banker i Norge til at «det bør være brukbar konkurranse i det norske privatmarkedet for banktjenester».

– Videre er alle de store nordiske aktørene i betydelig grad til stede i bedriftsmarkedet og delvis også i privatmarkedet.

– I rentesettingen på boliglån kan det fra utsiden se ut som om det er oligopolistiskeoligopolistiskeOligopol er at tilbudet på et marked hovedsakelig kommer fra noen få store selskaper, hvilket gir selgerne markedsmakt. trekk i prissettingen, men det varierer åpenbart over tid og mellom regioner, sier han.

Færre ber om avdragsfrihet

Utlånsveksten hos personkunder økte i Nordeas norske virksomhet, og sparing på konto og i fond var vesentlig høyere i årets tredje kvartal enn på samme tid i fjor, melder selskapet torsdag.

Samtidig har antallet søknader om avdragsfrihet falt betydelig gjennom året, selv om rentekuttene har uteblitt, opplyser banken.

Storset sier at banken har fulgt nøye med på forespørslene om avdragsfrihet, fordi det kan være et tidlig tegn på kommende utfordringer.

I tredje kvartal var det 40 prosent færre søknader om avdragsfrihet sammenlignet med samme kvartal i fjor.

– Det er en bra illustrasjon om at folk har håndtert renteøkningen bra og nå blitt mer vant til rentenivået. Dessuten får vi ganske kraftig økt kjøpekraft i år på grunn av et godt lønnsoppgjør, sier Storset.

Flere banker har nylig meldt om økte forespørsler om fastrente etter fall i rentemarkedet. Nå har det roet seg igjen, ifølge Storset.

– Når fastrentene var veldig attraktive en periode var det også mange som så en mulighet til å låse inn en attraktiv rente. Men nå ser vi at det er omtrent slik som det var tidligere igjen.

De aller fleste nordmenn har flytende rente på sine boliglån. Bare 4 prosent har fastrente, mens rundt 96 prosent har flytende rente, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.